Pensjonistforbundet

Et livselskap kan ikke ta større gebyr på fripoliser enn det som er avtalt. Pensjonistforbundet sendte derfor en klage til Finansdepartementet, som deretter ba Finanstilsynet vurdere saken. Finanstilsynet har kommet til samme konklusjon som Pensjonistforbundet: Storebrand har ikke rett til å kreve større gebyr enn det som er fastsatt i forsikringsavtalen. Storebrand har heller ikke rett til å trekke gebyr fra kundenes overskuddsandel.

Det omtalte gebyret er på 1 % per år av den delen av kundenes overskudd som er satt i tilleggsavsetninger. Det viser seg at Storebrand innførte gebyret allerede i 2013. Vi kan ikke beregne nøyaktig hvor mye fripolisekundene har betalt for mye frem til nå, men har kommet til at det kan dreie seg om omtrent en halv milliard kroner.

Finanstilsynet har opprettet en sak mot Storebrand, men vi har ikke fått nærmere innsyn i dialogen mellom Storebrand og Finanstilsynet. Hva utfallet blir er derfor ikke kjent. Pensjonistforbundets holdning er imidlertid klar:

\- Vi krever at Storebrand betaler tilbake pengene til kundene som er rammet av dette, sier Jan Davidsen. Og vi håper at dette er med på å skjerpe Finanstilsynet i å følge dette markedet nærmere. Hadde ikke Pensjonistforbundet oppdaget dette, ville antagelig Storebrand fortsatt videre i årevis.

Etter det vi har fått opplyst forvalter livselskapene til sammen 900 000 fripoliser. Storebrand har mer enn 40 prosent andel av dette markedet. Det er derfor sannsynligvis mer enn 360 000 fripoliser som er berørt.

\- For hver enkelt fripolise dreier det seg ikke om store beløp, men når et livselskap tar større gebyrer enn avtalt, går det på tilliten løs, avslutter Davidsen.

Krever at Storebrand betaler tilbake gebyr på fripoliser

Vi vet ennå ikke nøyaktig hvor høy økningen av pensjon blir i år. Men det er grunn til å være positiv. Årets pensjonsøkning kan bli den høyeste på lang tid. Samtidig er det viktig å understreke at det er helt nødvendig med en høy pensjonsøkning for å motvirke den høye prisveksten vi har hatt den siste tiden.

Selve økningen av pensjon og trygd fastsettes i trygdeoppgjøret, som avsluttes 23. mai i år. Den første utbetalingen med økt pensjon kommer i juni, og inkluderer også etterbetaling for mai måned. Det er fordi pensjonene fra folketrygden hvert år skal oppreguleres med virkning fra 1. mai.

Tidligere økte pensjonen i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Slik er det ikke lenger. Pensjonistforbundet samarbeidet med SV og FrP om flere forslag til forbedringer for pensjonistene i 2020, og et av forslagene, som senere ble vedtatt av Stortinget, var at pensjon skulle øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Denne endringen har gitt en bedre pensjonsøkning både i 2021 og 2022 enn den gamle metoden, og det vil også gi et langt bedre resultat i år.

«Pensjonistforbundet ønsker primært at pensjonsøkningene skal bestemmes med bakgrunn i forhandlinger, men så at vi trengte strakstiltak et stortingsflertall kunne samles om. »

Pensjonistforbundet ønsker primært at pensjonsøkningene skal bestemmes med bakgrunn i forhandlinger, men så at vi trengte strakstiltak et stortingsflertall kunne samles om.

[Derfor støttet vi forslaget om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/historisk-forslag-om-pensjonsforlik), samtidig som vi opprettholder vårt primærkrav om forhandlingsrett. Det angrer vi ikke på nå.

I beregningen av pensjonsøkningen skal det brukes anslag på lønnsveksten og prisveksten som hentes fra revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen legger frem 11. mai i år.

Vi forventer at regjeringen anslår en lønnsvekst som er den samme eller svært nær resultatet av lønnsoppgjøret, som ble en ramme på 5,2 prosent.

«﻿Hvilken prisvekst regjeringen forventer i år, er noe mer usikkert, men antagelig rundt 5,0 prosent.»

 Hvilken prisvekst regjeringen forventer i år, er noe mer usikkert, men antagelig rundt 5,0 prosent. I tillegg skal det legges til differansen mellom den _forventede_ lønns- og prisveksten som ble benyttet i fjorårets trygdeoppgjør, og hva den _faktiske_ lønns- og prisveksten viste seg å bli i fjor.

Både lønnsveksten og prisveksten ble i fjor høyere enn hva som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i fjor.

Prisveksten var forventet å bli 3,4 prosent i fjor, men [den faktiske prisveksten ble hele 5,8 prosent](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/staten-skylder-deg-penger-for-2022). Lønnsveksten var forventet å bli 3,7 prosent, men ble 4,3 prosent. Korrigeringen for dette vil gjøre at pensjonsøkningen i år blir 1,5 prosentpoeng høyere enn den ellers ville blitt.

« Årets trygdeoppgjør blir svært spennende. Det er på høy tid at pensjonistene blir inntektsvinnere. »

Pensjonistforbundet vil i årets trygdeoppgjør kreve ytterligere 2,2 milliarder kroner ekstra til pensjonistene i [kompensasjon for at det i fjorårets trygdeoppgjør bare ble gitt halv kompensasjon](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonistene-sakker-akterut) for avviket mellom forventet og faktisk lønnsvekst fra 2021.

Her burde pensjonistene fått full kompensasjon allerede i fjor, men ble avspist med kun halvparten. Dette kravet har vi allerede varslet regjeringen om i formøtet til trygdeoppgjøret, mens øvrige krav vil fremmes når selve trygdeoppgjøret starter i mai.

 Årets trygdeoppgjør blir svært spennende. Det er på høy tid at pensjonistene blir inntektsvinnere.

Hva betyr lønnsoppgjøret for pensjonen din?

Finanskomiteen har behandlet et forslag som innebar at pensjonsleverandørene kunne fått rett til å endre kundenes livsvarige fripoliser til å bli utbetalt med større årlige beløp over færre år.

[Pensjonistforbundet og Forbrukerrådet advarte mot forslaget](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/du-kan-miste-retten-til-livsvarig-pensjon), og mener at kunden selv må bestemme om pengene fra fripolisene skal utbetales raskere. Mange kunder vil foretrekke å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen de har i dag.

En samlet Finanskomite støttet vårt syn i saken, og fremmet to justerte forslag som innebærer at beslutningen om å endre utbetalingstiden for fripolisen må ligge hos forbrukeren, og ikke kun hos pensjonsleverandøren. Selve saken ble enstemmig vedtatt i Stortinget i dag, tirsdag 14. desember.

**Pensjonistforbundet er veldig glade for dette utfallet. De som ønsker å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen fra fripolisen sin, får det.**

Samtidig får de kundene som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner) en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo, dersom noen skulle ønske det. Folk kan ha ulike ønsker og behov, men dette sikrer at det er kunden selv som får bestemme, og det er vi godt fornøyd med.

## Raskere utbetaling av fripoliser

1.      Kunder som har en livsvarig eller opphørende fripolise som vil gi en lavere utbetaling enn 0,5 G per år, kan kreve at fripolisens utbetalingstid reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre om lag 0,5 G.

2.      Loven åpner også for at kunden og pensjonsleverandøren kan avtale at fripoliser som i dag har en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G, kan få endret utbetalingstid til det antall hele år som gir en utbetaling på om lag 1 G i året. Du må undersøke nærmere om din pensjonsleverandør vil gå med på en slik avtale.

Dersom man har en livsvarig pensjonsutbetaling fra en fripolise i dag, og vil beholde utbetalingen som den er, så trenger man ikke gjøre noen endringer. Lovendringen åpner kun for en mulighet til å utbetale pengene fra fripolisen raskere dersom man ønsker det, og dersom fripolisen i dag gir en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G.

Dersom man har en fripolise med en årlig utbetaling som er høyere enn 1 G, vil man imidlertid ikke kunne gjøre noen endringer i utbetalingstiden.

_\[NB! Ni dager etter at denne artikkelen ble publisert, lanserte regjeringen en forskrift som sier at omgjøring av livsvarig fripolise til raskere utbetaling må avtales før utbetalingen starter. \]_

## Bør jeg velge raskere utbetaling?

Det er både fordeler og ulemper ved å velge raskere utbetaling.

En ulempe kan være at man undervurderer sin egen levealder, og at man vil få mange år med en lavere årlig pensjon etter at fripolisekontoen er tom. Mange vil sette pris på tryggheten ved å ha en livsvarig pensjonsutbetaling.

En annen ulempe ved å utbetale pensjonen raskere med et høyt årlig beløp, er at skattesatsen kan bli noe høyere på grunn av trinnskatten, og fordi det særskilte skattefradraget for pensjonister trappes ned desto høyere pensjonsinntekt man har.

En fordel ved å velge raskere utbetaling er knyttet til de såkalte tilleggsavsetningene på fripolisen. Tilleggsavsetningene på livsvarige fripoliser utbetales i et så langsomt tempo at man risikerer å dø før man får utbetalt mesteparten. Dersom man endrer fripolisen til å utbetales over en gitt periode vil man sikres at tilleggsavsetningene også utbetales. Du kan se på den årlige kontoutskriften fra din pensjonsleverandør hvor mange kroner tilleggsavsetningene utgjør på din fripolise.

Et argument for å velge raskere utbetaling av fripolisen er også at mange får litt dårligere helse med alderen, og vil foretrekke å heller få ut mer av pengene når man er yngre og har helsa i behold.

Et annet argument er at dersom man dør, vil pengene som står igjen i alderspensjonen fra fripolisen gå tilbake til forsikringskollektivet, og ikke til arvinger. Dersom man tar ut pengene raskere kan man sikre at mer går til egne arvinger. Man kan imidlertid ha en egen etterlattepensjon tilknyttet fripolisen, som gir en pensjonsutbetaling til ektefellen dersom man dør. Se den årlige kontoutskriften din for informasjon om dette.

Får beholde livsvarige fripoliser

Her følger Pensjonistforbundets gjennomgang av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Det er viktig å huske at regjeringen ikke har flertall alene, og vil forhandle med SV om et endelig budsjett. Det kan derfor komme endringer som følge av forhandlingene mellom regjeringen og SV.

## Inntektsskatt

Inntektsskatten reduseres noe for lønn og pensjon under 750.000 kroner i året. Den gjennomsnittlige nedgangen i inntektsskatten er om lag 1500 kroner i året. Dersom man er minstepensjonist har man imidlertid så lav inntekt at man ikke betaler skatt. Minstepensjonister får dermed ingen glede av at inntektsskatten reduseres. Har man høyere inntekt enn 750.000 kroner vil skatten øke noe, men kun med i gjennomsnitt 300 kroner i året for en inntekt mellom 800.000 og 1 million, og 2300 kroner i gjennomsnitt for inntekter mellom 1 og 2 millioner kroner.

## Formuesskatt

Det er kun mindre endringer i formuesskatten. Satsen på formuesskatten øker fra 0,95 prosent til 1 prosent for formue mellom 1,7 millioner og 20 millioner. For formue som overstiger 20 millioner kroner holdes satsen uendret på 1,1 prosent. Innslagspunktet for formuesskatt holdes uendret på 1,7 millioner kroner.

Når formuesskatten beregnes, gis enkelte formuesobjekter en verdsettelsesrabatt som er noe lavere enn faktisk verdi. Det er få endringer fra 2022, men verdsettelsen av aksjer øker fra 75 til 80 prosent. Dermed må man betale noe mer formuesskatt for aksjeformue. Har man en aksjeformue på 1 million kroner øker dermed den skattemessige formuesverdien fra 750.000 kroner til 800.000 kroner.

Verdsettelsen av driftsmidler endres fra 75 til 70 prosent. Primærbolig vil i 2023 fremdeles verdsettes til 25 prosent. Fra 2022 ble det innført en høyere verdsettelse for primærboliger som overstiger 10 millioner kroner. Verdsettelsen er 50 prosent på verdien som overstiger 10 millioner kroner. Dette videreføres i 2023.

## Økt skatt på aksjegevinst og utbytte

Dersom du mottar utbytte fra aksjer øker utbytteskatten fra 35,2 prosent til 37,84 prosent. Dette er også skatten du må betale for realisert gevinst på aksjer, og som du eventuelt kan få i fradrag ved tap på aksjer.

## Trygdeoppgjøret 2023

Lønnsveksten i 2023 anslås til 4,2 prosent og prisveksten anslås til 2,8 prosent. Veksten i pensjon anslås til 4,3 prosent. Gitt disse anslagene blir det en realvekst i alderspensjon på 1,5 prosent og en reallønnsvekst på 1,4 prosent til neste år.

Pensjon skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, og skal dermed i utgangspunktet øke med 3,5 prosent i 2023. Det korrigeres imidlertid for avvik mellom den anslåtte lønns- og prisveksten for 2022 og den faktiske lønns- og prisveksten i 2022. Siden spesielt prisveksten i 2022 har blitt høyere enn tidligere anslått, vil pensjonene korrigeres opp til neste år som følge av dette. Inkludert disse avvikene anslås dermed årsveksten i pensjon til 4,32 prosent i 2023. Det gir en pensjonsøkning fra 1. mai 2023 på 4,69 prosent.

NB! Det er stor usikkerhet om hva lønnsveksten og prisveksten blir i både 2022 og 2023, og dermed også hva pensjonsøkningen vil bli neste år. Noe som illustrerer usikkerheten er de store sprikene i anslag på prisveksten neste år mellom Finansdepartementet, SSB og Norges Bank. Finansdepartementet anslår prisveksten for 2023 til 2,8 prosent. SSB anslår prisveksten til 3,5 prosent, og Norges Bank anslår prisveksten til 4,5 prosent.

## De laveste pensjonene

Regjeringen har ikke foreslått å gi noe ekstra til de med lav pensjon, men viser til at aleneboende minstepensjonister fremdeles er overrepresentert i lavinntektsgruppen. SV har varslet at de vil kreve økt minstepensjon i forhandlingene med regjeringen om statsbudsjettet.

Vi forventer at SV får gjennomslag og at minstepensjonen vil øke. Pensjonistforbundet ønsker at alle med lav pensjon skal få økt pensjon fra folketrygden minst opp til fattigdomsgrensen (EU60-nivå). Med den sterke prisveksten vi har for tiden er det svært viktig at det gis et ekstra løft for dem som har minst.

## Strømstøtten forlenges ut 2023

Det er positivt at regjeringen vil forlenge strømstøtten for husholdningene ut 2023, med en støtte på 90 prosent av prisen over 70 øre per kilowattime (kWh) fra og med desember til og med mars 2023. Støtten blir 80 prosent fra og med april til og med september 2023 og støtte på 90 prosent fra og med oktober til og med desember 2023. Det er ingen forslag om å innføre strømstøtte for hytte og fritidsbolig.

## Strømstøtte til bostøttemottakere blir ikke videreført

I 2022 har bostøttemottakere fått ekstra bostøtte som følge av de høye strømprisene. Det blir gitt 1000 kroner ekstra i oktober, og 1500 kroner ekstra i november og desember. Dette er dessverre ikke foreslått videreført i 2023.

## Etterlattepensjon

Regjeringen står fast på å utfase etterlattepensjon for alderspensjonister med opptjening etter nytt regelverk. Det rammer personer født i 1954 og senere som har hele eller deler av pensjonen opptjent etter det nye regelverket. Etterlattepensjonen til alderspensjonister går i stor grad til kvinner med lave pensjoner. Det er også vedtatt at personer født i 1944 og senere som mottar etterlattetillegg fra folketrygden ikke skal få dette oppregulert tillegget årlig. Pensjonistforbundet er sterkt imot dette, og ønsker at etterlattepensjon for alderspensjonister videreføres.

## Økt gebyr ved manglende oppmøte til avtalt time på sykehus

Dersom man møter til en time på sykehus må man betale egenandel. Dersom man ikke møter opp er gebyret i dag 3 ganger egenandelsbeløpet og utgjør 1 125 kroner. Regjeringen foreslår å øke gebyret til 4 ganger egenandelsbeløpet, dvs. 1500 kroner. Sårbare eldre er en gruppe som vil kunne bli berørt av økt gebyr for manglende fremmøte. Gebyret inngår ikke i fribeløpet. Dette kan ramme eldre som blir syke og ikke får gitt beskjed innen 24 timer før avtalt time. 

## Egenandeler

Regjeringen foreslår å øke egenandelen for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lag/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser med 3 prosent, som er om lag i takt med forventet prisvekst generelt. Egenandelstaket for helsetjenester foreslås også økt med 3 prosent, eller 119 kroner, til 3040 kroner i 2023.

Dette betyr statsbudsjettet for din økonomi

Skulle ikke den nye regjeringen og SV senke skattene for «folk flest», og alle med inntekter under 650.000 kroner?

Pensjonistforbundet har sett nærmere på skatteendringene.

Skatten på pensjonen er redusert fra 2021 til 2022. Pensjonister med en inntekt mellom 250.000 og 650.000 kroner får skatten redusert med 935 kroner, sammenlignet med en nøytral videreføring av skattesystemet fra 2021.

Lønnstakere med samme inntekt har i gjennomsnitt fått 1750 kroner lavere skatt, siden trygdeavgiften på lønnsinntekt er redusert fra 8,2 prosent til 8,0 prosent. Trygdeavgiften på pensjonsinntekt er uendret på 5,1 prosent.

Dersom du har en pensjon på 230.000 kroner eller mindre i 2022, skal du ikke betale skatt på inntekten i det hele tatt. Dette sikrer blant annet at enslige minstepensjonister ikke betaler skatt på selve pensjonen. Minstepensjonister må imidlertid betale merverdiavgift og eventuell formuesskatt, eiendomsskatt og andre avgifter, på lik linje med andre pensjonister.

## Lavere personfradrag

Pensjonister (og lønnstakere) får noe lavere skatt i 2022, fordi personfradraget er økt fra 52.450 kroner i 2021 til 58.250 kroner i 2022. Dersom skattesystemet for 2021 var nøytralt videreført i 2022, ville personfradraget økt i takt med lønnsveksten, som er anslått til 3 prosent i 2022. Det ville gitt et personfradrag på 54.000 kroner i 2022.

Personfradraget er altså økt med 4250 kroner mer enn dette (til nevnte 58.250 kroner), og det reduserer den «alminnelige inntekten» som det trekkes 22 prosent skatt av.

Når personfradraget øker med 4250 kroner, blir skatten dermed redusert med 4250 kroner x 22 prosent = 935 kroner.

**Dermed har pensjonister med inntekt mellom 250.000 og 650.000 kroner fått en skattelettelse på 935 kroner.**

For inntekter høyere enn om lag 650.000 kroner er det også endringer i trinnskatten, som gjør at man betaler noe mer skatt i 2022 enn man ville gjort med en nøytral videreføring av skattesystemet fra 2021.

**Men hvorfor får jeg allikevel det samme eller høyere skattetrekk i 2022?**

## Sjekk skattekortet

Mange pensjonister har opplevd at skattekortet for 2022 har den samme eller et høyere prosenttrekk enn for 2021.

Dersom du har samme prosenttrekk som i 2021, skyldes det at den reduserte skatten med 935 kroner utgjør såpass lite at du bør beholde det samme prosenttrekket som i fjor.

Dersom skatteprosenten din har økt fra 2021 til 2022, kan du undersøke skattekortet og se om den forventede inntekten som er oppført ser riktig ut. I noen tilfeller kan det være oppgitt en for høy forventet inntekt for 2022, og dermed trekkes du et høyere prosenttrekk enn nødvendig. Dersom du skal justere den forventede inntekten for 2022 i skattekortet ditt, bør du huske på at pensjonen skal oppreguleres fra mai, slik at du tar høyde for at pensjonen vil øke noe fra dette tidspunktet.

Dersom du trekkes for mye skatt i løpet året, vil du få dette tilbakebetalt i forbindelse med skatteoppgjøret i 2023.

## Økt formuesskatt?

Du kan ha fått høyere skattetrekk dersom du betaler formuesskatt. Formuesskatten vil være lavere for noen i 2022, men høyere for andre, avhengig av hvor stor formuen er.  

Formuesskattesatsen er økt fra 0,85 prosent i 2021 til 0,95 prosent i 2022 for formue inntil 20 millioner kroner. Det er også innført et nytt trinn i formuesskatten på 1,1 prosent for den delen av formuen som overstiger 20 millioner. I tillegg har boliger med verdi over 10 millioner kroner fått økt skattemessig verdsettelse, slik at man må betale mer formuesskatt på verdifulle boliger.

Verdsettelsen av aksjer og aksjefond er også økt, fra 55 til 75 prosent av verdien ved utgangen av året. Det betyr at en større andel av aksjenes verdi teller inn i formueskatteberegningen.

Samtidig har bunnfradraget for formueskatten økt fra 2021 til 2022, noe som isolert sett bidrar til å redusere formuesskatten. I 2021 måtte man betale formuesskatt dersom netto formue var høyere enn 1,5 millioner kroner for en som bor alene, eller 3 millioner for ektepars samlede formue. Dette har økt til 1,7 millioner for de som bor alene og 3,4 millioner for ektepar i 2022.

## Nylig blitt pensjonist?

Har du nylig fått endret inntekt som følge av at du har blitt helt eller delvis pensjonist, bør du justere den forventede inntekten i skattekortet ditt, ellers kan du få feil skattetrekk hver måned. Du kan justere skattekortet på [www.skatteetaten.no](http://www.skatteetaten.no/).

Skatten min har økt, hva har skjedd? 

Regjeringen sendte i dag et forslag til Stortinget som innebærer å frata pensjonistene 1,2 milliarder i pensjonsøkning fra 1. mai i 2022. Det er urimelig at pensjonistene skal tape på at regjeringen la til grunn en for lav lønnsvekst i årets trygdeoppgjør.

Pensjonistforbundet reagerer sterkt på forslaget. Vi hadde en lignende situasjon i årets trygdeoppgjør i mai. Da ville den forrige regjeringen frata pensjonistene 650 millioner kroner, men ble stoppet av Stortingsflertallet. Da kom Arbeiderpartiet til unnsetning i siste liten, og Jonas Gahr Støre troppet opp på Youngstorget på Pensjonistforbundets pressekonferanse, og sikret at pensjonistene skulle få full kompensasjon for at det ble brukt en for lav lønnsvekst i trygdeoppgjøret i 2020.

Nå utspiller en lignende situasjon seg. Pensjonistforbundet krever at det også neste år gis full kompensasjon for at det ble benyttet en for lav lønnsvekst i beregningen av pensjonene i år. Hvis ikke vil pensjonistene tape om lag dobbelt så mye penger som de fikk etterbetalt i desember.

## Reguleringen av pensjon

For 2021 er det vedtatt at pensjonene skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, _men ikke høyere enn lønnsveksten._ Da trygdeoppgjøret ble gjennomført i mai ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent, og en anslått prisvekst på 2,8 prosent. Dermed ble pensjonsøkningen begrenset til å være lik lønnsveksten på 2,4 prosent. I tillegg ble Stortingsflertallet enige om å sikre full kompensasjon for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2020 på 1,4 prosent. Når avviket på 1,4 prosent fra 2020 ble lagt til lønnsveksten på 2,4 prosent i 2021, ble pensjonene vedtatt å øke med 3,8 prosent i år.

Ferske prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår imidlertid at årets lønnsvekst blir 3,3 prosent, og ikke 2,4 prosent. Det vil si 0,9 prosentpoeng høyere enn den lønnsveksten som ble lagt til grunn for pensjonsreguleringen i mai.

Pensjonistforbundet krever at vedtaket om å regulere pensjonen i 2021 med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, _men ikke høyere enn lønnsveksten_ respekteres. Når lønnsveksten nå viser seg å være høyere enn anslått i mai, må dette korrigeres fullt ut i trygdeoppgjøret neste år. Dersom riktig lønnsvekst faktisk hadde blitt benyttet i 2021, ville pensjonistene fått det de skulle ha. Det er ikke rimelig at pensjonistene skal få noe mindre som følge av at den forrige regjeringen bommet på sine anslag i mai.

Det er lang tradisjon for å korrigere for avvik mellom den anslåtte og faktiske lønnsveksten, slik at pensjonene korrigeres opp eller ned med **hele** avviket fra forrige år.

Regjeringen prøver seg nå på å halvere kompensasjonen pensjonistene skal få i 2022. Begrunnelsen er omleggingen til en regulering lik gjennomsnittet av lønns- og prisvekst fra 2022, hvor lønnsveksten teller inn med en halvpart, og prisveksten teller med den andre halvparten. Dermed vil også bare halvparten av avviket i lønnsveksten fra 2021 telle med. Men når avviket stammer fra 2021, hvor pensjonene i realiteten skal bli regulert i takt med hele lønnsveksten, så må også hele avviket etterbetales.

Her kan du lese hele forslaget: [proposisjon til Stortinget](https://www.regjeringen.no/contentassets/94e954efe5ef43039fe031caabac2729/no/pdfs/prp202120220041000dddpdfs.pdf)

Regjeringen vil ta 1,2 milliarder kroner fra pensjonistene

Omtrent 1,5 millioner arbeidstakere i privat sektor har i dag innskuddspensjonsordning. Gjennom den spares det hvert år en prosentandel av lønnen de tjener.

Frem til nå har arbeidsgiver hatt lov til å gjøre et fratrekk i pensjonssparingen for 1 G av lønnen (106.399 kroner per 1. mai 2021). Minstekravet til pensjonssparingen styres av loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Loven sier at det må spares minst 2 prosent av lønnen mellom 1 og 12 ganger G. Dagens regelverk rammer dem med lavest lønn hardest, siden de får pensjonssparing for en mindre andel av lønnen enn de med høyere lønn.

**Loven endres fra 2022 slik at det også spares pensjon for lønn mellom 0 og 1 G.**

Det gir mer pensjonssparing for alle arbeidstakere som i dag er omfattet av minstekravet. Og det kan også gi mer til dem som har en høyere sparesats enn 2 prosent, men som kun har sparing for lønn over 1 G.

I tillegg oppheves regelen om at man minst må ha 20 prosent stilling for å bli medlem av pensjonsordningen, samt at aldersgrensen for medlemskap senkes fra 20 år til 13 år.

Solberg-regjeringen foreslo opprinnelig at lovendringene skulle tre i kraft fra 1. januar 2023. Støre-regjeringen har fått fremskyndet innføringen til 1. januar 2022, men med mulighet for endring fra 1. juli 2022 for bedrifter som trenger ekstra tid.

## Pensjon fra første krone

Fra 2022 får omtrent én million ansatte med innskuddspensjon endret sin innskuddspensjon, slik at det spares pensjon fra første krone, og ikke bare for den delen av lønnen som overstiger 1 G. Tall fra Finans Norge viser at en tredel av de ansatte i privat sektor allerede har sparing fra første krone i dag, men det er altså ikke obligatorisk.

Dersom man for eksempel har en årslønn på 500.000 kroner, så er det bare krav om å spare pensjon basert på en lønn i underkant av 400.000 kroner.

Med pensjonsopptjening fra første krone sikres heltidsansatte med obligatorisk tjenestepensjonen at det spares 2128 kroner mer i året til deres pensjon.

**Eksempel på dagens regler:**

Årslønn 500.000 kroner, 2 prosent sparing av lønn over 1 G.

Årlig pensjonssparing: (500.000 – 106.399) x 2 prosent = 7872 kroner i året.

**Eksempel med de nye reglene fra 2022:** 

Årslønn 500.000 kroner, 2 prosent sparing av lønn fra første krone.

Årlig pensjonssparing: 500.000 x 2 prosent = 10.000 kroner i året.

Regelverksendringen sikrer at den obligatoriske tjenestepensjonen forbedres, slik at fulltidsansatte får en økt pensjonssparing på 2128 kroner per år.

## Større gevinst desto større pensjonssparing

Minstekravet for innskuddspensjon er at det spares 2 prosent av lønnen. Men hvor mye som spares varierer fra bedrift til bedrift, hvor 2 prosent er minimum og 7 prosent av lønnen er maksimal sparing for lønn inntil 7,1 G.

Det er mulig å spare inntil 18,1 prosent av lønnen i tillegg, for den delen av lønnen som overstiger 7,1 G og opp til 12 G. Dette skyldes at opptjeningen av alderspensjon fra folketrygden kun gjelder for lønn opp til 7,1 G.

Dersom en person i dag er ansatt i en bedrift med maksimal sparing på 7 prosent, men kun for den delen av lønnen som overstiger 1 G, blir økningen i pensjon større.

**Eksempel med dagens regler og 7 prosent sparing for lønn over 1 G:**

Årslønn 500.000 kroner, 7 prosent sparing av lønn over 1 G.

Årlig pensjonssparing: (500.000 – 106.399) x 7 prosent = 27.552 kroner i året.

**Eksempel med de nye reglene fra 2022:** 

Årslønn 500.000 kroner, 7 prosent sparing av lønn fra første krone.

Årlig pensjonssparing: 500.000 x 7 prosent = 35.000 kroner i året.

Pensjonssparingen øker med 7448 kroner i året.

## Vil alle som i dag har pensjonssparing fra 1 G få økt pensjon?

For ansatte som i dag har en høyere prosentsats enn lovens minimum på 2 prosent, kan arbeidsgiver potensielt nedjustere sparesatsen når pensjon fra første krone innføres.

NHO har vært tydelige med at de har ønsket en kostnadsnøytral løsning når pensjon fra første krone innføres. De ønsket at minstesatsen på 2 prosent sparing måtte nedjusteres når man skulle få pensjonssparing for hele lønnen. Det fikk de ikke gjennomslag for. Minstesatsen skal fremdeles være på 2 prosent. Men det kan være bedrifter som i dag har en høyere sparesats enn 2 prosent, som velger å nedjustere sparesatsen når pensjonsopptjeningen skal beregnes fra første krone, for å unngå økte kostnader.

Pensjon fra første krone innføres fra 2022

Forbrukerrådet og Pensjonistforbundet går sammen mot lovforslag som kan frata hundretusenvis av fripolisekunder retten til livsvarig pensjon. I et felles brev til Finanskomiteen advarer vi mot de dramatiske konsekvensene av lovforslaget.

## Kortere utbetalingsperiode

Dersom du mottar pensjon fra en fripolise har du i dag som hovedregel krav på å motta pensjon hver måned så lenge du lever. Finanskomiteen på Stortinget skal i disse dager ta stilling til et lovforslag som gir pensjonsleverandørene mulighet til å omgjøre din livsvarige pensjon til å bli utbetalt over en kortere periode.

Forslaget innebærer at pensjonsleverandøren skal kunne bestemme at de som i dag har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G, (106.399 kroner) skal få omgjort utbetalingen til et årlig beløp på 1 G, og at utbetalingen deretter varer inntil kontoen er tom.

## Ikke lenger livsvarig

Dersom du for eksempel har en livsvarig fripolise med en årlig utbetaling på 50.000 kroner, vil pensjonsleverandøren kunne kreve at denne endres til å bli utbetalt med 106.399 kroner i året, i det antall år det tar før kontoen er tom.

I et slikt tilfelle vil du få noen år med en høyere utbetaling, etterfulgt av noen år uten noen utbetaling fra fripolisen i det hele tatt. Dersom du lever lenge, vil du kunne få mange år med bare alderspensjon fra folketrygden.  

## Uakseptabelt

For noen kunder vil det være ønskelig å få utbetalt pengene fra fripolisen over en kortere periode med større årlige beløp.

«Det må være kunden selv som avgjør om de ønsker en så vesentlig endring av pensjonsavtalen»

Pensjonistforbundet støtter altså at kundene gis en slik mulighet. Men vi mener at det må være kunden selv som avgjør om de ønsker en så vesentlig endring av pensjonsavtalen.

Mange setter pris på den tryggheten en livsvarig pensjonsutbetaling gir, og det er uakseptabelt at pensjonsleverandøren ene og alene skal kunne frata kunden denne tryggheten.

## Kan havne i skyggen av andre forslag

Lovforslaget er en del av Proposisjon 223 L (2020-2021), som også inneholder en rekke andre forslag, blant annet om «pensjon fra første krone», som er et forslag Pensjonistforbundet støtter.

**Vi frykter dermed at dette viktige forslaget som gjelder fripoliser kan havne i skyggen av de andre forslagene, og dermed gå rett gjennom i Finanskomiteen.** 

[_Saken kan følges på Stortingets nettsider ved å trykke her._](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=85354)

 En fripolise er en opptjent pensjonsrettighet som stammer fra en ytelsespensjonsordning fra privat sektor. 

 Hva er en fripolise? 

 FAKTA:

Brev til Finanskomiteen - Omgjøring av livsvarig pensjon til opphørende.pdf

Vedlegg

Du kan miste retten til livsvarig pensjon

Regjeringen har foreslått innstramminger i regelverket for hvor høy inntekt man kan ha før uføretrygden skal reduseres. Forslagene er sendt ut på høring.

Pensjonistforbundet mener at uføre i jobb bør kunne beholde mer av inntekten, ikke mindre. 

  

## Staten kan spare opptil 310 millioner kroner

Etter dagens regelverk kan uføretrygdede ha en inntekt på inntil 0,4 G (ca. 42.500 kroner i året) uten at uføretrygden skal reduseres.

I forslagene som er sendt på høring foreslår regjeringen _halv reduksjon av uføretrygden\* (se forklaring i siste avsnitt)_ fra første krone i inntekt, eventuelt med et fribeløp på kun 0,1 G.

Forslagene vil gi redusert uføretrygd til uføre som har en lav tilleggsinntekt i dag (under 0,8 G), mens de med en høyere inntekt kan komme noe bedre ut.

Arbeids- og sosialdepartementet anslår at forslagene vil redusere statens utgifter med mellom 0 og 310 millioner kroner i året, avhengig av hvilken avkortningsmodell som velges.

  

## Foreslår å heller utvide fribeløpet

Pensjonistforbundet mener at regjeringens forslag er i strid med målet om å stimulere flere uføre til å prøve seg i arbeid.

Regelverket blir mer komplisert, og vi frykter at færre vil jobbe når uføretrygden skal avkortes allerede ved svært lave inntekter.

De som prøver seg i jobb risikerer å få krav om å betale tilbake for mye utbetalt uføretrygd senere.

**Pensjonistforbundet har i vårt høringssvar bedt om at man heller utvider dagens fribeløp fra 0,4 til 1 G, slik regelverket var frem til 2015.**

Det vil gi bedre insentiver til å arbeide noe mer ved siden av uføretrygden enn med dagens regler. 

  

## Hjelpemidler i arbeidslivet

Det er i dag et inntektskrav for at uføre kan få rett til hjelpemidler i arbeidslivet. Det er først når inntekten overstiger 0,4 G at man kan få rett til slike hjelpemidler.

Vi mener at inntektskravet bør fjernes. Det kan være at hjelpemidlene er nødvendige for å prøve seg i arbeid, og da bør ikke retten til slike hjelpemidler først gjelde etter at man har nådd et visst inntektsnivå.

  

**_\*Halv reduksjon av uføretrygd:_**

_Man har en inntekt før uførhet og en inntekt etter uførhet. Litt forenklet vil man som 100 % ufør motta en uføretrygd på 66 % av inntekten man hadde før man ble ufør. Så dersom man tjente 500.000 kroner før man ble ufør, så vil man få en uføretrygd på 500.000 kr x 66 % = 330.000 kroner._

_Hvis inntekt ved siden av uføretrygden skulle gitt_ **_hel reduksjon_** _av uføretrygden, så ville en inntekt på 10.000 kroner en måned gitt:_

_10.000 kroner x 66% = 6600 kroner i redusert uføretrygd._

**_Halv reduksjon_** _blir da halvparten av dette, det vil si en reduksjon på 3300 kroner hvis inntekten ved siden av trygden er på 10.000 kroner._

Uføre i jobb bør beholde mer av inntekten

Pensjonistforbundet har lagt frem sin årlige rapport om fripoliser i livselskaper. Verdien av pensjoner fra fripoliser er blitt redusert med 10 % i løpet av de siste fem årene.

Det er noen forskjeller mellom livselskapene, men ingen av dem er i nærheten av å opprettholde fripolisenes kjøpekraft.

Figur hentet fra rapporten, Kundenes fripoliseregnskap 2020. 

Fripoliser figur

## Lav avkastning

Hovedproblemet for fripolisekundene er at pensjonskapitalen gir liten avkastning.

Livselskapene forvalter fripoliser til en verdi av 336 milliarder kroner. De fikk en avkastning på 4 % i 2020 og en gjennomsnittlig avkastning i årene 2016 – 2020 på 4,3 %.

Til sammenligning forvalter Folketrygdfondet 303 milliarder kroner av statens pensjonskapital, med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8,1 % i samme periode. For fripolisekundene betyr det en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner – hvert år.

Forskjellen er lett å forklare:

Folketrygdfondet har i oppdrag å forvalte pengene langsiktig og med sikte på størst mulig avkastning for staten. Livselskapene er derimot pålagt å forvalte fripolisekapitalen kortsiktig og med sikte på størst mulig avkastning for livselskapenes eiere.

«For fripolisekundene betyr det en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner – hvert år.»

## Er ikke 4 prosent årlig avkastning nok?

Fripoliser har en garantert rente som tilføres hvert år, men det er først når avkastningen overstiger den garanterte renten at det skapes et overskudd som kan benyttes til å øke den årlige pensjonen fra fripolisen. Den garanterte renten sikrer kun at det samme beløpet kan betales år etter år.

Mange fripoliser har en garantert rente på 4 prosent, og da må avkastningen overstige 4 prosent for å kunne øke den årlige utbetalingen av pensjon.

Dessverre har avkastningen livselskapene har oppnådd bare så vidt oversteget rentegarantien. Av det lille overskuddet som oppstår brukes også en vesentlig andel til å bygge buffere i stedet for å øke selve pensjonen. Dermed blir det svært lite eller ingen økning av den årlige utbetalingen fra fripolisen.

Dersom avkastningen hadde vært 6-7 prosent per år, ville det antagelig vært tilstrekkelig til å få et stort nok overskudd til å øke fripolisenes årlige utbetalinger minst i takt med prisveksten.  

## Det må tenkes nytt

Pensjonistforbundet mener at det må tenkes helt nytt om hvordan fripolisekundenes pensjoner skal ivaretas i fremtiden.

Det må finnes en løsning slik at fripolisene forvaltes langsiktig og med sikte på best mulig avkastning for fripolisekundene, ikke for noen andre. Pensjonene må kunne opprettholde sin kjøpekraft. For å få til de nødvendige endringene, kreves det et engasjement fra våre politikere. Det kan ikke være uviktig å hindre at 336 milliarder kroner av privatpersoners pensjonspenger mister kjøpekraft i et skremmende tempo.

  

Vedlegg: Kundenes fripoliseregnskap 2020.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Sindre Farstad