Pårørendes rettigheter

Pensjonistforbundet representerer en stor gruppe pårørende. Mange av våre medlemmer hjelper sine ektefeller, søsken, barn, barnebarn - og i mange tilfeller også egne foreldre.

Arbeidet de utfører er svært viktig for samfunnet. Blant annet sørger de for at mange eldre kan bli boende lengre og trygt hjemme.

Rollen som pårørende kan imidlertid også være tung og krevende.

Dette er viktig for pårørende

• Respekt og anerkjennelse. Det er viktig å bli trodd, tatt med på råd og få være med på avgjørelser.
• Dialog med helsepersonellet. Pårørende ønsker informasjon og dialog, uten at taushetsplikten brytes.
• Informasjon om rettigheter, og hjelp for å oppnå disse.

Pårørende med krevende omsorgsoppgaver og/eller store belastninger kan i tillegg ofte ha behov for:

• Koordinert innsats mellom ulike etater, sektorer og nivåer, slik at man slipper å være advokat og koordinator i tillegg til selve omsorgsoppgavene.
• Kunnskap om diagnosen, og veiledning for å kunne yte omsorg.
• Fleksible støtte- og avlastningsordninger av god kvalitet, så man kan ta fri med god samvittighet.
• Økonomisk forutsigbarhet og trygghet.

Trenger avlastning, veiledning og støtte

Pensjonistforbundet mener det er viktig at det ikke legges for stor byrde på de pårørende. Dette er både av hensyn til de pårørende selv, og dem de hjelper.

Pårørende må få tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger. Helse- og omsorgstjenesten må lage samarbeidsavtaler med pårørende, slik at de kan ivareta egen helse, ha mulighet til å ha et sosialt liv og planlegge egen tidsbruk.

Pensjonistforbundet er medlem av Pårørendealliansen, en frittstående paraplyorganisasjon som jobber for å gjøre hverdagen til pårørende enklere. Sammen har vi laget en pårørendestrategi som gir retning i det videre arbeidet.

For stort ansvar på eldre pårørende

Eldre pårørende ber ofte ikke om hjelp før de er utslitt. Mange kjenner ikke rettighetene sine, og opplever høye eller uklare forventninger fra helsepersonell om å ta omsorgsoppgaver de ikke føler seg i stand til å gjennomføre. Mange er også usikre på hva hva de kan være med å bestemme når hjemmet blir fylt av tjenester.

Mange kommuner bygger omsorgsboliger med heldøgn omsorgstjenester istedenfor sykehjem. Som følge av dette har pårørende til eldre i omsorgsboliger fått flere oppgaver. Det gjelder for eksempel betalinger for husleie, praktisk bistand, skaffe hjelpemidler og innkjøp av klær og husholdningsartikler.

Likeverdige partnere

Helsepersonell må møte både pasient og pårørende som likeverdige parter. Godt samspill og samhandling er viktig for å få til en god relasjon og gode tjenester. Dette må formaliseres og følges opp gjennom kontinuerlige evalueringer.

Regjeringen vil gjennom «Bo trygt hjemme reformen» gi pårørende bedre støtte og informasjon, og har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide verktøyet pårørendeavtaler. Det skal legge til rette for godt samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjeneste.

Les mer om pårørendeavtaler – et verktøy for godt samarbeid.

Ny teknologi

Ny teknologi gir nye muligheter. Vi mener det er et stort behov for at flere blir kjent med helse- og velferdsteknologi på et tidlig stadium. Både brukere og pårørende har opplæringsbehov, og det er stort potensiale i løsninger som kan trygge både de som bor hjemme og de som er pårørende.

Rettigheter som pårørende

Kommunene har plikt til å tilby praktisk bistand og opplæring til innbyggere som har særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, alder, funksjonshemming eller annet. Kommunene må se pårørende som en ressurs og samarbeidspartner, og ha en åpen dialog til beste for pasient/bruker.

• Det må utarbeides lett tilgjengelig informasjonsmateriell om brukerrettigheter og om hjelpetilbudene som fins i kommunen, med adresse og telefonnummer til kontaktpersoner.
• Koordinerende enhet skal kartlegge pleie og omsorgsbehov for hver enkelt bruker og utarbeide planer med tilpassede rutiner og prosedyrer, som innarbeides i hjemmetjenestens system.
• Pasientene må sikres kvalifisert behandling/tjenester, noe som er spesielt viktig i overføringsfase fra spesialisthelsetjeneste til hjemmebasert omsorg. Her vil det også være behov for tettere oppfølging fra fastlege.
• Pasient og nærmeste pårørende må få nødvendig veiledning/informasjon og en fast kontaktperson å forholde seg til.

Forhåndssamtaler

Kommunens koordinator og ergoterapeut/vurderingsteam må i forkant av tildelt hjemme-tjenestetilbud eller sykehjemsplass, ha møte med bruker og nærmeste pårørende. Pårørende til pasienter med alvorlige sykdommer og sammensatte behov, som fysiske og somatiske plager, kreft, infarkt, alderspsykiatri, demens, kognitiv svikt mm. trenger ofte ekstra veiledning og oppfølging.

Vedtak og klagemulighet

Dersom bruker får behov for innleggelse i institusjon etter anbefaling fra spesialisthelsetjeneste eller fastlege, skal deres faglige vurdering veie meget tungt når forvaltningsenheten behandler søknaden og fatter vedtak.

Ofte blir bruker og pårørende kun skriftlig informert om vedtaket pr brev, med mulighet for å kunne påklage vedtaket innen gitt tidsfrist. Vi mener bruker, pårørende, fastlege og primærkontakt osv. først burde vært konsultert/ innkalt til nytt vurderingsmøte før det ble fattet vedtak.

Nyttige veier videre

• Les om Helse og rettigheter
• Les vårt Handlingsprogram
• HelseNorge.no: Her finner du råd til pårørende, og kan registrere pårørende. Du finner også informasjon om pårørendetilbud innen psykisk helse, rus, selvmord, demens, ALS, og nedsatt hørsel og syn.
• Pårørendealliansen
• Pårørendesenteret

Våre hjelpetelefoner