Pensjonistforbundet Hedmark

Pensjonistforbundet

Mange nikket gjenkjennende da Nettpatruljen åpnet sitt innlegg på lederkonferansen med å spørre: Er du noen gang forsøkt svindlet på internett? Med konkrete bekskrivelser og ferske eksempler fra saker i Innlandet beskrev de to hvordan svindel på intenett kan foregå.

Det omfatter bl.a. oppringing og SMS'er med falsk kilde, kjærlighetssvindel, "Olga-svindel", investeringsbedrag, bankbedrageri, falske e-poster, forsøk på å hente inn personopplysninger som personnummer, passord og koder.

Det finnes ingen garanti mot å bli svindlet. Men er du bevisst på hvilke farer som truer og forholder deg deretter, har du redusert risikoen betydelig, var politiets råd. Og de tilføyde: Oppdager du svindel eller har mistanke om svindel,- så kontakt STRAKS nettpatruljen, pluss banken dersom svindelen berører dine penger.

Nettpatruljen minnet ellers om deres egen nettside som har masse informasjon om nettsvindel.

Beskytt deg mot nettsvindel!

Programmet for samlingen er både omfattende og spennende. Åpningsforedraget om e-helse i hjemmet står konsulent Trond Sætrang for. Hvordan utnytte teknologi til å skape trygge hjem og gode pensjonistår,- det er spørsmålet han belyser.

Hedmarkspolitikernes syn på eldrepolitikk, og hva de vil arbeide for: Det vil delegatene få vite når debattleder Harald Olimb Norman utfordrer stortings- og fylkespolitikere.

Datasikkerhet er aktuelt tema, og på dag 2 kommer Politiet for å informere og gi råd om tiltak for ikke å bli svindlet.

Hvilke muligheter har foreningene til å få støtte fra forbundet til datakurs,- og hvordan går de fram for å få det til,- det er et innslag på ledersamlingen.

Siste foredraget på samlingen er nytt om de kommunale eldrerådene. Her vil sentralstyremedlem Jørund Hassel informere.

Inniblant disse sakene blir det sjølsagt rom for spørsmål og synspunkter fra delegatene.

Ledersamlingen i gang!

Med jevne mellomrom dukker det opp historier i nyhetene om personer som har blitt svindlet for mange tusen kroner. Kanskje du kjenner noen som har opplevd dette? Noen undrer seg over hvor «lettlurte» andre kan virke, og tenker «Dette ville aldri skjedd meg». Men denne tanken har også mange av svindelofrene hatt tidligere.

## Aldri gi fra deg koden

Profesjonelle svindlere er ofte flinke til å skape illusjoner. Vi skal tro vi gjør noe helt annet enn det som virkelig skjer. Heldigvis har vi god digital sikkerhet i Norge, og vi kan ta ett grep som i hvert fall vil sikre oss mot banksvindel. Nøkkelen for å unngå banksvindel er nemlig å verne om bank-ID. **Aldri** gi fra deg denne koden til noen. Den skal kun brukes når du selv starter en digital ID-kontroll.

Politiet, banken eller andre offentlige etater vil aldri rettmessig be deg om å oppgi din bank-ID-kode.

## Kjenn på følelsene

Svindlerne spiller alltid på tillit, frykt eller fristelser. De vil garantert mene å ha en god grunn til å be deg om å oppgi bank-ID koden. Forsøk å beholde roen, og følg disse punktene:

1.      **Stopp!**

Ikke la deg lure med på en illusjon hvor alt haster med å bli gjennomført.

2.      **Tenk!**

Hva er det som skjer? Kan dette være svindel? Er du i tvil, skal du avbryte.

3.      **Spør!**

Ikke vær redd for å spørre andre om råd. Bruk både familie, venner og «Smarttelefonen».

4.      **Reager!**

Etter å ha fulgt disse punktene er det stor sjanse for at et svindelforsøk har blitt avslørt. Husk, det er bedre å avbryte en gang for mye enn en for lite.

## Ring Smarttelefonen 

Hvis du har noen spørsmål om informasjonssikkerhet, kan du gjerne ringe Pensjonistforbundet på «Smarttelefonen» for en hyggelig prat.

Vi har åpent tirsdag, onsdag og torsdag 09.00-12.00. Telefonnummer [22 600 700](tel:22600700).

Sikkerhetstips: Vern om din bank-ID

Det florerer av reklame og såkalt «spam» på e-post. Og innimellom disse er det også forsøk på svindel. Den mest utbredte svindelmetoden er det som kalles "phishing". Da forsøker noen å lure oss til å utlevere personlig informasjon, for eksempel passord.

For å forsøke å avsløre om en e-post er et svindelforsøk, er det to praktiske ting du rutinemessig bør gjøre:

1.  Sjekk avsenders e-postadresse. Er dette en adresse du kjenner? Hvis den er veldig lang, eller har noen stavefeil, er det ganske sikkert at dette er et svindelforsøk.
2.  Det kan være en link noen vil du skal trykke på i e-posten. Hvis du jobber med pc, kan du holde musepeker over linken **uten å klikke** for å se nettadressen linken leder til. Sjekk igjen for lange ukjente adresser, eller stavefeil.

På nettbrett og smarttelefon er det vanskeligere å få sjekket nettadressen til linken. Derfor skal du **ikke** prøve å finne nettadressen, og du skal heller **ikke klikke**.

Tenk også over om linkene du mottar i e-post er noe du forventer. Gjør det til en vane å **ikke klikke** på linker du ikke venter å motta, selv fra kjente avsendere. Sjekk heller med avsender først - at vedkommende faktisk har sendt deg dette.

Phishing foregår ikke bare på e-post. Vi kan også bli oppringt og forsøkt manipulert til å gi fra oss personlige opplysninger via telefon.

Hvis du har noen spørsmål om informasjonssikkerhet, kan du gjerne ringe Pensjonistforbundets Smarttelefon for en hyggelig prat. Vi har åpent tirsdag, onsdag og torsdag 09.00-12.00. Telefonnummer [22 600 700](Tel:22600700).

Sikkerhetstips: Slik unngår du phishing  

«Tofaktorautentisering betyr at du bruker to faktorer, eller metoder, for å identifisere deg digitalt.»

Enten du skal benytte bank, e-post, sosiale medier, kjøpe billett eller noe annet, så er det i dag svært ofte at du må identifisere deg digitalt.

Passord og koder er måten vi beviser hvem vi er digitalt. Hvis uvedkommende får kjennskap til våre passord, kan de utgi seg for å være oss. Derfor er det så viktig å ikke dele passord med uvedkommende. Vi ønsker også at passordene vi bruker skal være sikre.

Et godt passord bør oppfylle følgende krav:

1.  Minst 8 tegn totalt
2.  Minst en stor bokstav
3.  Minst ett tall
4.  Helst ett spesial tegn. (f.eks \*, !, # e.l.)

## **Bruk tofaktorautentisering**

Veldig mange av svindelforsøkene som pågår, fokuserer på å lure oss til å oppgi passord. For å sikre oss mot ID-tyveri, er det anbefalt å bruke tofaktorautentisering.

Tofaktorautentisering betyr at du bruker to faktorer, eller metoder, for å identifisere deg digitalt; både ditt personlige passord og en engangskode. Denne koden vil du ofte motta på sms. På denne måten kan ikke svindlerne bruke passordet ditt uten å også få tilgang til koden du mottar på sms.

BankID er et eksempel på en tofaktorløsning. Der må du både bruke koden fra kodebrikken og ditt personlige passord for å logge inn.

## Ring Smarttelefonen

Hvis du har noen spørsmål rundt passord eller tofaktorautentisering, kan du gjerne ringe oss på «Smarttelefonen» for en hyggelig prat. Vi har åpent tirsdag, onsdag og torsdag 09.00-12.00. Telefonnummeret er [22 600 700](tel:22600700).

Les mer om [Pensjonistforbundets hjelpetelefoner](https://www.pensjonistforbundet.no/telefontjenester).

Sikkerhetstips: Slik lager du gode passord

I den ærverdige kommunestyresalen var pensjonister fra Åsnes samlet i to dager for å lære mer om nettbrett og smarte telefoner. Intetanende ble de samtidig deltakere i markeringen av at dette var Pensjonistforbundets datakurs nummer 150. Den ordinære matpausa ble utvidet med velsmakende marsipankake som kursholderen fra Brettskolen bød på.

For 10 år siden vedtok styret i PF Hedmark å dra i gang PC-kurs for "godt voksne". Det var etter sterkt påtrykk og initiativ fra styremedlem Olav Sande som godt kan kalles datakursenes opphavsmann. Det første kurset ble holdt på Rena med bistand fra Nestor kompetansesenter og med Finn-Åge Løvlien som kursleder. De neste årene ble det kurs mange steder i Hedmark. Etter hvert overtok kurs om nettbrett og telefoner, mens PC-kursene avtok.

De siste årene har kursene vært gratis å delta på. Pensjonistforbundet dekker utgiftene til instruktør og kursmateriell, mens lokalforeningene sørger for kurslokaler og besørger påmeldinger etc. Forbundet disponerer også noen nettbrett til utlån for de som trenger det på kursene.

Etter hvert kom det bestillinger på kurs også fra utenfor Hedmark. Dermed har opplegget som ble snekret hos PF Hedmark, resultert i tilsvarende kurs i Oppland, Akershus, Vestfold og Telemark. Løvlien har ledet samtlige 150 kurs, nå via sitt foretak Brettskolen.

Statistikken viser at ved utgangen av august i år har 1.258 deltatt på de 150 datakursene, og det er undervist i til sammen 1.568 timer. Og på kalenderen er det allerede plottet inn nye kurs utover høsten. Mange eldre ønsker fortsatt å øke sine digitale kunnskaper og ferdigheter!

150 datakurs! 

Suksessen med datakurs for pensjonister fortsetter. Stadig nye arrangører ber om å få arrangere Pensjonistforbundets gratiskurs. Allerede ved årsskiftet var kursplanen fylt opp helt fram til sommerferien.

Hedmark var første fylket i landet med organiserte datakurs for eldre. Ved starten av denne virksomheten dreide alt seg om PC'er. Nå er det fokus på nettbrett og smarte telefoner. Siden starten i 2013 har vi nå arrangert omlag 140 datakurs.

Pensjonistforbundet sentralt står bak kursene med full finansiering slik at alt er helt gratis for deltakerne. De lokale pensjonistforeningene er tekniske arrangører og sørger for egnede lokaler og påmeldingen. Selve undervisningen utføres av Finn-Åge Løvlien fra Brettskolen. Han har lang erfaring i å undervise om data for eldre.

På kursene lærer deltakerne å innstille brett/smarte telefoner ut fra egne behov og ønsker. De lærer hvordan en enklest og raskest kan finne informasjon, kultur og underholdning på internett, hvordan laste ned - bruke - og eventuelt slette apper, en rekke praktiske knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet!

I takt med stadig økende fare for trusler og svindel på internett vies det nå mye tid på kursene på å forklare deltakerne hvilke farer som lurer, hvordan den enkelte best kan beskytte seg,- og om sikker bruk av passord og innlogginger.

Slik er kurskalenderen dette første halvåret i 2023:

Brumunddal 11/1-12/1, Sør-Fron (Oppland) 16/1-17/1, Rena & omegn 20/2-21/2, Nordre Trysil 27/2-28/2, Ljørdalen 2/3-3/3, Lørenskog (Akershus) 8/3-9/3, Moelv 20/3-21/3, Lørenskog (Akershus) 19/4-20/4, Våler 26/4-27/4, Stor-Elvdal 8/5-9/5, Snertingdal (Oppland) 30/5-31/5, Snertingdal (Oppland) 5/6-6/6.

**_Ønsker foreningen din å arrangere kurs om nettbrett og smarte telefoner, - kontakt fylkessekretæren eller ring Brettskolen tlf. 906 68 262._**

En vinter med mange datakurs

Pensjonistforbundet Akershus

Dette er tenkt som en videreføring av Kolbotn biblioteks **På nett klokka ett** tirsdager, mens **Datastue Kolbotn** holder seg til forskjellige temaer og legges til torsdager. De forskjellige temaene blir meldt i forkant.

Datastue Kolbotn hadde sin første samling torsdag 16. februar og tema var mobiltelefon og nettbrett. Maks deltagere på hvert kurs er 8 - åtte deltagere - og det første kurset har seks deltagere. Kurset går over tre dager og neste datoer for disse deltagerne blir 2. og 16. mars.

Kursene subsidieres av både Pensjonistforbundet og Seniornett og egenandelen er 200,- kr. for kurset som går over tre dager.

**Kursene i Fet** går over fire dager og deltakerne lager felles lunsj, noe som også gjør samlingene til en sosial sammenkomst. Instruktørene (tre medlemmer) som underviser, har i forkant fått kurs av representant fra Seniornett.

Pensjonistforbundet Akershus oppfordrer sine lokalforeninger til å gjøre det samme - og gi oss gjerne beskjed om det er flere foreninger som har satt i gang med datastuer!

Datastuer på Kolbotn og i Fet!

– Jeg er veldig glad for at vi har fått innvilget midler til å videreføre prosjektene våre, sier områdeleder for fag og politikk, Ragnhild Nestaas Dahl. 

– At vi får tilskudd fra Helsedirektoratet motiverer oss og gjør det mulig å fortsette det viktige arbeidet for å heve den digitale og teknologiske kompetansen og forhindre utenforskap blant eldre. 

Dette er prosjektene:

## Digital opplæring

Pensjonistforbundet har jobbet med digital opplæring av eldre siden 2016. Opplæringen fortsetter – det gjør også hjelpetelefonen for digitale spørsmål, «Smarttelefonen» tlf 22 600 700, som kan brukes av alle eldre som trenger hjelp. 

Les mer her: [Digitalisering](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering)

## Velferdsteknologi

Velferdsteknologi er samlebetegnelsen for teknologi som skal hjelpe folk i hverdagen. Pensjonistforbundet sprer informasjon og kunnskap om velferdsteknologi, blant annet gjennom gratis kurs og foredrag over hele landet. 

Les mer her: [Velferdsteknologi](https://www.pensjonistforbundet.no/velferdsteknologi)

## Teknologiambassadører

Pensjonistforbundets teknologiambassadører la ned en formidabel innsats i året som gikk, med over 600 oppdrag som omfattet nærmere 12.000 personer. Teknologiambassadørene er frivillige som har tatt Pensjonistforbundets kurs over fire dager, med tema velferdsteknologi. 

Pensjonistforbundets mål er å kurse minst en ambassadør i hver kommune, og til nå har vi en base på om lag 270 frivillige. En teknologiambassadør kan være en mulig brukerrepresentant eller samarbeidspartner i kommunen.

Ambassadørenes hovedaktivitet er å informere eldre om velferdsteknologi og om hvilke muligheter som finnes – og ikke minst motivere eldre til å ta teknologien i bruk. Vi stiller i møter og bidrar til å arrangere fagdager i kommunen.

Tilskudd fra Helsedirektoratet til viktige prosjekter

Pensjonistforbundet Rogaland

Årets senior er en pris som deles ut årlig av Sandnes eldreråd i forbindelse med markeringen av årets seniordag. Prisen går til en person eller forening som har utmerket seg eller bidratt mye i det frivillige arbeidet blant eldre i Sandnes. Torgersen fikk prisen for sitt arbeid med å gi pensjonister og eldre opplæring i databruk. På Frivillighetssentralen i Langgata har han holdt flere kurs og det blir flere framover.

Vi gratulerer Jan Salve Torgersen med velfortjent pris!

Tildeling av pris - Årets Senior i Sandnes

Pensjonistforbundet Østfold

Nye digitale løsninger har blitt en del av hverdagen, uten at det tenkes over at hver ny løsning fører til at flere mennesker føres inn i et ufrivillig utenforskap.

  

Pensjonistforbundet Østfold er glad for at temaet «Digitalt utenforskap» ble satt på dagsorden under årets Arendalsuke og av Landskonferansen for fylkeseldreråd.

  

I dagens samfunn er det nærmest en selvfølge at den enkelte skal utføre sine banktjenester selv gjennom digitale løsninger, at all **korrespondanse** med forsikringsselskap skal skje elektronisk. Det offentlige har et elektronisk skjemavelde der det nærmest er et krav at innbyggerne skal benytte. Hele denne utviklingen har skjedd uten noen form for opplæring. Dette er digital diskriminering som fører til utenforskap

  

Pensjonistforbundet Østfold krever at alle samfunnsaktører som har digitale løsninger, både offentlige og private, tar ansvar for nødvendig opplæring av brukerne. Samtidig ber vi om at informasjon og dialog med innbyggere som ikke har hatt mulighet til å følge den digitale utviklingen, skjer i verdige og trygge former.

Digital diskriminering 

Etter en litt koronatreg start har etableringen av datastuer nå virkelig skutt fart. Dette er sosiale og faglige møteplasser for grunnleggende bruk av digitale verktøy. Målet er å få på plass 50 av dem i løpet av året.

– Datastuene er et svar på to store trender. Vi blir stadig flere eldre og samfunnet digitaliseres mer og mer. Da blir digital opplæring for seniorer helt sentralt, sier prosjektleder Helge Selstø i Seniornett.

– I tillegg til kunnskapsoverføring, er det sosiale en viktig faktor. Å komme seg ut og treffe andre når du skal lære, er berikende. Deltagerne er veldig fornøyde og vi hadde før sommeren etablert 23 datastuer rundt om i landet. Målet er å få opp 50 før nyttår. Mange steder er det prosjekter i gang, og vi håper å nå 30 datastuer før sommeren er omme, legger han til.

## Seniorer veileder seniorer

Målgruppen for datastueprosjektet er seniorer over 65 år som ønsker å bedre sin digitale kompetanse. Prosjektet er [et samarbeid mellom Pensjonistforbundet og Seniornett](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/50-datastuer-for-eldre-over-hele-landet) og har fått seks millioner kroner i støtte til gjennomføring fra Helsedirektoratet.

Målet er å motvirke ensomhet ved å engasjere seniorer selv som dataveiledere og lære seniorer å bruke digitale verktøy for å kunne kommunisere med familie og venner. Datastuene skal etableres i tilknytning til allerede eksisterende møteplasser for eldre som senior-/aktivitetssentre for på den måten å styrke rekruttering til disse møteplassene.

Et passende antall deltagere på et kurs er åtte til ti personer. Kurset holdes over fire dager, med tre timer hver dag. Hver deltager betaler 200 koner til datastuen for å delta. Hver deltager utløser 500 kroner fra prosjektet til datastuen, som utbetales for alle som minimum gjennomfører 50 prosent av kurset.

## President på skolebenken

Norges første kvinnelige stortingspresident, Kirsti Kolle Grøndahl, deltok i april på datastuekurs i Drammen. Hun anbefaler flere å gjøre det samme.

– Kurset har vært veldig fint. Interessant og nyttig. Det har gitt mestringsfølelse, sier Kolle Grøndahl.

Tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl er en av dem som har fått glede av datastuene som dukker opp landet rundt. (Foto: Stein Arild Iglebæk)

Kirsti Kolle Grøndahl korr

Kirsti Kolle Grøndahl er universitetsutdannet, hun satt på Stortinget i godt over 20 år, har hatt flere ministerposter og ble, som første kvinne, Stortingspresident i 1993. Den utløsende årsaken til at hun satte seg på skolebenken i en alder av 78 år, er at mannen hennes gikk bort før jul.

– Han hadde mer digital innsikt enn meg, og jeg forstod at jeg måtte bli mer selvhjulpen, sier Kolle Grøndahl og fortsetter:

– Hvis du hele tiden må ta kontakt med noen du vet kan litt mer enn deg selv, så blir det veldig tungvint. Så gruer du deg litt, og så blir du mer og mer redd for å gjøre ting som kan gå galt.

## Ikke mye administrasjon

_Hva er så grunnen til at det ikke er blitt enda flere datastuer når deltakerne tydeligvis er så fornøyde?_

– Noen lokalforeninger har allerede mange uløste oppgaver. Det kreves videre minst tre veiledere per datastue, og noen steder tar rekrutteringen tid, selv om alle veiledere får grundig opplæring. Dessuten skal hver datastue ha et styre med to representanter fra Seniornett og to fra Pensjonistforbundet. Noen kan være litt usikker på den oppgaven, selv om den er beskjeden og styrerepresentantene ikke selv leder kursene. Det gjør veilederne, sier Selstø.

Han legger til at på de stedene hvor det har vært datastuekurs, har foreningene opplevd medlemsvekst.

Er du eller noen du kjenner interessert i kurs? [Her kan du se en oversikt over datastuer](https://www.seniornett.no/opplaering/prosjekt-datastuer/datastuer-som-er-etablert/) som er etablert.

Ny fart for datastuene

Kjøp bussbillett med app, last ned vaksinepass på telefonen, bestill mat via QR-kode. Mange av oss opplever at verden er blitt så vanskelig at vi har mest lyst til å bli hjemme. Da er det godt å kunne spørre noen om alt man lurer på!

På Grønland flerkulturelle seniorsenter i Oslo, får godt voksne hjelp og støtte til å ta i bruk teknologi som gjør hverdagen morsommere og enklere.

Rani Anandarajah fra Sri Lanka, Sogndal og Oslo er blitt «digital bestemor». Kursleder fra Pensjonisforbundet, Marthe Landsem, står for morsom og trygg en-til-en opplæring på seniorsenteret hver torsdag.

## Redde for å spørre

– Jeg snakker med barnebarna i London, og nå har jeg lært å sende videoer fra telefonen, forteller Rani (77). 

Marthes erfaring er at mange føler seg dumme og er redde for å spørre når det er gruppesamlinger. Derfor tilbyr Pensjonistforbundet de populære en-til-en timene på seniorsenteret.

Kan du ikke endre innstillingene på lyd og skriftstørrelse på telefonen eller PC-en? Har du problemer med å skjønne hva en app er? Da skal du vite at du ikke er alene, det gjelder faktisk nesten en tredjedel av befolkningen. 

Kompetanse Norge (som nå har skiftet navn til til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) publiserte i mars resultatene av en undersøkelse om befolkningens digitale kompetanse og deltagelse. Den viste at 600.000 nordmenn har liten eller ingen kunnskap om det vi med en samlebetegnelse kaller «data». 

## Vil inn på Statsbudsjettet

– I flere år har Pensjonistforbundet fått prosjektmidler til digital opplæring for eldre, nå er det på tide at tilskuddet blir en fast post på Statsbudsjettet, da vil vi kunne jobbe enda mer planmessig, sier Helga Hjetland.

Mangeårig leder av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, er sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet. Hun er opptatt av at flere eldre skal kunne mestre den digitale hverdagen:

– Pensjonistforbundet satser på opplæring rettet mot eldre. Kurslederne våre snakker så man forstår det, uten alt det tekniske språket. Det skal føles trygt å spørre om alt man lurer på. Vi ønsker oss at enda flere kompetente brukere av nettbrett, telefon eller PC vil lære opp dem som foreløpig kan lite.

– Det er så lett å spørre et barnebarn om hjelp. «Svosj -svosj», så er det gjort. Men jeg får jo ikke med meg halvparten. «Gjør det selv mens jeg ser på», sier naboen min som er kursleder. Det er det man lærer av, sier Helga Hjetland. 

## På tvers av generasjoner

– Om den teknologiske utviklingen går raskere enn folks evne til å øke sine ferdigheter, øker forskjellene blant folk, sier Unn Johansen, prosjektleder i Pensjonistforbundet. 

Pensjonistforbundet har vært aktiv del av Helsedirektoratets prosjekt «Utprøving av digitale verktøy mot ensomhet» i over fem år, med Johansen som prosjektleder.

Forbundet har utarbeidet flere filmer og kurshefter, som er en fin støtte både til den enkelte og til pensjonistforeninger og seniorsentre rundt om i landet. Med fylkesforeninger i alle fylker og i alt 762 lokalforeninger, tilbys [opplæring på ulike måter](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering). Fysisk i grupper, en-til-en eller med kursleder på storskjerm. Her blir mye utprøvd og erfart.

Johansen understreker også hvor mye gjensidig glede unge og eldre kan ha av hverandre. «En innsats for andre» er blitt eget valgfag i ungdomsskolen, og forbundet har et godt samarbeid med mange skoler.

Pensjonistforbundet har etablert en egen hjelpetelefon, som er gratis å bruke og åpen for alle. Har du spørsmål om bruk av smarttelefon eller nettbrett, kan du ringe [Smarttelefonen](https://www.pensjonistforbundet.no/smarttelefonen-tlf-22-600-700) – 22 600 700.

## Ambassadører

For å trygge hverdagen til eldre, engasjerer Pensjonistforbundet seg sterkt innenfor velferdsteknologi og digitale løsninger. For å sikre involvering og bidra til bedre brukeropplevelser for eldre, er målet å ha minst en teknologiambassadør i hver kommune. Teknologiambassadørene skal fremsnakke teknologi, gi informasjon og være et kontaktledd mellom eldreråd, kommune, lag/foreninger og den enkelte bruker.

– Teknologien virker inn på så veldig mange områder, sier Erik Norstrøm (77), som er en av Pensjonistforbundets teknologiambassadører. 

– Vi blir mange flere eldre fremover, og vi kan ikke forvente den samme servicen i hjelpeapparatet som generasjonen før oss. Hjelpemidlene vi har til rådighet kan gi oss helse og sikkerhet om vi lærer å bruke dem. Det kan være sensorer som varsler om du har falt hjemme, om du har glemt å ta medisiner, sjekk av blodtrykk, blodsukker og ikke minst GPS med alarm, som gjør at personer med lett demens kan ha større bevegelsesfrihet

– Å snakke sammen via smarttelefon, nettbrett eller skjermer som er enkle å betjene, kan også by på mye glede i hverdagen, særlig nå som folk flytter mer og man ikke lenger har familien i nabolaget. Da kan den ene sitte i Kirkenes og den andre i Kristiansand og likevel sitter og spise middag sammen, sier Norstrøm.

## Stimulerende

Erik, som har bakgrunn som ingeniør i Vegdirektoratet, har jobbet med opplæring og kursing hele sitt yrkesliv. I dag er han teknologiambassadør og sekretær i Statens vegvesens pensjonistforbund, som er en del av Pensjonistforbundet. 

– Jeg vil oppfordre seniorer til å melde interesse for å bli kursleder eller teknologiambassadør. Det er interessant også for deg selv. Du får en morsom «jobb» som er stimulerende og engasjerende, sier den aktive pensjonisten.

Han holder seg i form ved å svømme fra mars til oktober, hagestell og gåturer, men er også bevisst på at han må begynne å tenke på litt ombygging av huset for å kunne bo hjemme om han eller kona ikke lenger kan gå i trapper.

– Det er mens vi er friske vi må tenke 5–10 år fremover. Hvilke muligheter finnes, hvor skal jeg henvende meg, hvordan kan jeg være med å påvirke? sier teknologiambassadør Erik Norstrøm.

FELLESSKAP: Mohammed og Rani kan spørre Marthe (i midten) om alt de lurer på for å finne fram i den digitale verdenen. (Foto: Schibsted)

ce6015de06d36f31c08edebc8659f3e2b120d27f

På Seniorsenteret har Rani vent seg til å snakke med barnebarna i London via gratis video på What’s App. Mohammed Islam, som kom til Norge fra Pakistan for nesten 50 år siden, er også en fast gjest på Grønland Seniorsenter.

Hit går han daglig fra leiligheten på Sørenga, så noen app for å kjøpe bussbillett har han foreløpig ikke hatt bruk for. Men å kunne se og snakke med familie og sende bilder, via Messenger, SMS og What’s App, er han blitt en kløpper til. Hvert år har han pleid å reise til familien i Lahore, men det har ikke vært mulig siden mars i fjor.

– Det var artig å kunne sende bilder til familien og ønske til lykke med Id-feiringen, forteller Mohammed.

## Tar på seg tålmodighetshatten

– Jeg kan nesten ikke snakke nok om hvor mye redsel det er når det gjelder bruk av teknologi, sier kursleder Marthe.

– Du har kanskje vært vant til å være en som har klart deg godt selv, og så kommer det noe som gjør at du føler deg stokk dum. Det er forståelig om det oppleves som et personlig nederlag. Mange har erfaring med at barn og barnebarn prøver å lære dem opp, men det går for fort. Så blir man rett og slett fortvilet, utsetter det litt til og håper det går over. Men det gjør det jo ikke. Læreren på seniorsenteret er den nøytrale tredjeperson som har på seg tålmodighetshatten. Det skal være hyggelig å mestre mer av den digitale hverdagen – da blir det også nyttig, understreker Marthe.

  

**Se filmen «Jeg gir deg i gave den tiden det tar» om hvordan Anette og bestemor samarbeider:**

## Opplæringsressurser

Pensjonistforbundet har utarbeidet [filmer og opplæringshefter](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-datakurs) som blant annet forklarer temaer som:

• Grunnleggende funksjoner på smarttelefon og nettbrett

• Tilkobling til internett

• Sikkerhet 

• Bruk av apper

• Sosiale medier

• Symbolforklaringer

Usikker på nett? Her kan du spørre om alt

FNs internasjonale dag for eldre, 1. oktober, er et av tiltakene for å sette søkelys eldres rett på god helse og livskvalitet. 

Temaet for Den internasjonale dagen for eldre i 2021 er «digital rettferdighet for alle aldre». Det er [ifølge FN](https://www.fn.no/om-fn/fn-dager/kalender/internasjonal-dag-for-eldre) viktig at eldre får tilgang til, og inkluderes i den digitale sfæren slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med yngre generasjoner.

Forbundsleder Jan Davidsen ønsker alle eldre til lykke med eldredagen:

\- Hver dag jobber vi i Pensjonistforbundet med at du som pensjonist skal få en bedre hverdag, både gjennom at pensjonen din blir bedre, men også gjennom at du kan påvirke hvordan hverdagen din skal være. 

Pensjonistforbundet jobber knallhardt for å [sikre eldre mennesker opplæring i digitale verktøy](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering), blant annet med å arrangere kurs og å distribuere opplæringshefter.

Pensjonistforbundets opplæring er gratis og åpen for alle (uavhengig av medlemskap).

## Tar vare på de ikke-digitale blant oss

\- I dag 1. oktober feirer vi den internasjonale eldredagen, den står i år i digitaliseringens tegn. I Pensjonistforbundet arbeider vi både med at folk skal få opplæring til å bruke digitale verktøy, men vi er også veldig opptatt å påvirke myndighetene slik at de av oss som er "analoge" og ikke kan bruke digitale verktøy også skal få gode løsninger.

## Eldre blir ekskludert

Det er ifølge FN store forskjeller i verden når det gjelder tilgang til teknologi. Halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til internett, og eldre opplever i større grad å bli ekskludert fra den digitale sfæren enn yngre. Dette skyldes at de enten ikke har tilgang til digitale verktøy, eller mangler kunnskap om hvordan de fungerer.

[En rapport fra Kompetanse Norge](https://www.kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/publikasjoner/befolkningens-digitale-kompetanse-og-deltakelse/#q=digital%20kompetanse) konkluderer at det blant seniorer (de over 60) i Norge fortsatt er en andel som ikke bruker internett, datamaskin eller smarttelefon, og at denne gruppen har økt risiko for å bli utestengt fra det digitale samfunnet.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Pensjonistforbundets opplegg for digital opplæring er todelt:

**På den ene siden** legger vi til rette for at [generasjoner kommer sammen slik at de eldre kan lære av de yngre](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-generasjonssamarbeid) - hvordan bruke nettbrettet eller mobiltelefonen. Opplæring på tvers av generasjonene ved hjelp av skoleungdom og lærere, og på tvers av generasjonene innad i familier.

**På den andre siden** bidrar vi til at lokalforeninger får arrangert [kurs og opplæring i digital kommunikasjon og digitalt kontor](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-datakurs). Kursene arrangeres med både pensjonister og yrkesaktive som kursholdere.

I tillegg arrangeres det datakafeer, 1-til-1-opplæring og noen åpne dører for å droppe innom med digitale spørsmål. [Eksempler på alt dette kan du lese mer om her.](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-aktiviteter)

Digital rettferdighet for alle aldre?

_SKREVET AV OLAV SØNSTEBY (NORSK SENTER FOR INFORMASJONSSIKRING) FOR BLADET PENSJONISTEN:_

Hackerne eller data-tyvene blir stadig smartere i jakten på dine personlige opplysninger og dine verdier. De leter etter dine sårbare punkter. Her får du noen enkle råd, som ikke krever noe teknisk innsikt, for sikre at din mobil og ditt datautstyr virker riktig og er beskyttet.

  

## 1\. OPPDATERING AV PROGRAMVARE

Programmer og apper kommer stadig i nye versjoner. Det gjøres når leverandøren vil forbedre produktet eller når det er oppdaget feil som gjør at programmer og apper ikke fungerer som de skal. Når du setter opp mobil, nettbrett eller PC første gang, får du spørsmål om du ønsker fortløpende oppdateringer.

Ved å velge «automatisk oppdatering», går dette av seg selv. Da har du hele tiden de siste oppdateringene installert. Du også gå inn på innstillinger og eventuelt gjøre slike oppdateringer. 

Les mer på [www.nettvett.no/oppdateringer](www.nettvett.no/oppdateringer)

  

## 2\. ANTIVIRUSPROGRAM

Når du kjøper datautstyr, skal du forsikre deg om at det er med et antivirusprogram og forsikre deg om at det er aktivert. Spør forhandleren for å være sikker.

Opp gjennom årene er virusene blitt mer og mer plagsomme. Derfor har de fleste leverandørene av systemene til PC, nettbrett og mobiler innsett at antivirus bør være med i standardoppsettet.

Disse antivirusprogrammene oppdager og sletter virus. Hvis du har et aktivt antivirusprogram på utstyret ditt, og i tillegg har automatisk oppdatering av siste programvareversjon, er det liten risiko for at du vil oppleve virusangrep.

Du er blitt mindre sårbar og har minimalisert risikoen for at noen kan «hacke» utstyret ditt.

  

## 3\. SIKKERHETSKOPI

I tilfelle utstyret ditt blir ødelagt, eller at noe blir slettet i vanvare, lønner det seg også å ha tatt en sikkerhetskopi av dataene som er viktige for deg.

Dette kan gjøres på to måter:

a) Du kan benytte leverandører som tilbyr sky-løsninger som automatisk kopierer dokumenter og bilder for deg med jevne mellomrom. Hvis det skulle skje noe med utstyret ditt, kan du logge deg på sky-løsningen og hente dine data derfra.

b) Hvis du ønsker å ta kontrollen selv, kan du kopiere data til en ekstern disk eller minnepinne du kobler til utstyret ditt. Husk å gjøre dette med jevne mellomrom, og oppbevar disken eller minnepinnen på et trygt sted, eksempelvis i en brannsikker safe. Denne metoden gir deg mulighet til raskt å få tilbake data over på utstyr som virker.

  

## 4\. LÅS UTSTYRET DITT!

Pass på at ingen andre bruker datautstyret ditt. En personlig pinkode eller et personlig passord er nøkkelen som du bruker for å logge deg inn i datautstyret. Det er viktig at uvedkommende ikke får tilgang til denne nøkkelen.

a) Når utstyret installeres, er det viktig at pinkoden eller passordet blir aktivert. Det sikrer at ingen andre enn eieren kommer til data og programmer som er installert der.

b) Hvis det ikke ble lagt inn pinkode eller passord da utstyret ble satt opp første gang, kan du gå inn på «innstillinger» og legge det inn.

c) Bruker du BankID for mobil, er dette spesielt viktig å gjøre på din mobil da PIN-koden for å logge deg på med BankID, blir sendt til din mobil.

  

LES MER

om datasikkerhet for seniorer:

[www.nettvett.no/kurs](www.nettvett.no/kurs)

Hold data-tyvene unna

Seniornett og Pensjonistforbundet har inngått et samarbeid for å etablere 50 datastuer for digital opplæring av eldre rundt om i landet.

Eldre skal selv engasjeres som veiledere for andre eldre. Målet er å øke den digitale kompetansen blant landets seniorer, slik at de kan ta i bruk alle muligheter som finnes, blant annet for å kommunisere med venner og familie. På den måten kan vi også bidra til å motvirke ensomhet og utenforskap.

**Foreløpig kjøres kurset digitalt, men skal etableres som fysiske datastuer på sikt.**

Datastuene skal etableres i tilknytning til allerede eksisterende møteplasser for eldre, som senior- eller aktivitetssentre.

**Kanskje dette er noe å satse på i din kommune?**

*   Et passende antall deltakere på et kurs er 8-10 personer.
*   Kurset holdes over fire dager, med tre timer hver dag.
*   Hver deltaker betaler 100 koner til lokalforeningen/ datastuen for å delta
*   Hver deltaker utløser 400 kroner fra prosjektet til lokalforeningen, som utbetales ved gjennomført kurs.
*   Målgruppen for prosjektet er seniorer over 65 år som ønsker å bedre sin digitale kompetanse.

Dette er også i tråd med regjeringens «Leve hele livet»-strategi.

## Hvordan bli en datastue?

For å opprette en datastue må minst to representanter fra både Seniornett og Pensjonistforbundet lokalt møtes, opprette et styre og signere en avtale.

Avtalen sendes til Seniornett for arkivering.

Siden det skal innbetales penger både fra deltakere og prosjektet, anbefales det å registrere den lokale datastuen i Brønnøysundregistrene som forening, for å opprette en bankkonto. Alternativt kan eksisterende kontonummer i en av lokalforeningene brukes.

Ta kontakt med Seniornett for å få hjelp til dette.

## Er du interessert i å opprette en datastue tilknyttet din forening?

Ta kontakt med enten Arne Halaas i Pensjonistforbundet [arne.halaas@pensjonistforbundet.no](mailto:arne.halaas@pensjonistforbundet.no) (tlf 91574374) eller Helge Selstø i Seniornett [helge.selsto@seniornett.no](mailto:helge.selsto@seniornett.no) (tlf 22 42 96 26) og meld din interesse.

## Kursveiledere

Når datastuen er etablert må man skaffe minst tre veiledere, som vil bli opplært i pensum, etikk og pedagogikk. Dette foregår i et åtte-timers kurs over to dager.

Når veiledere er opplært, kan datastuen starte med kurs for deltakere, men her vil lokale og nasjonale smittevernregler styre både når oppstart blir og hvor mange som kan delta på et kurs.

50 datastuer for eldre over hele landet

_Opprinnelig publisert 28. oktober 2019 – av Fredd G. Rundevold_

  

De siste dagene har vi sett en ny og avansert form for svindel overfor kvinnelige bankkunder med gamle, norske tradisjonsnavn som Olga, Anne, Sigrid og Gerd. Olga fra Sandefjord og Olga fra Stavanger er to av mange eldre som er rammet av det banker og politi kaller «Olga-svindelen».

Disse svindlerne er spesielt opptatt av å få tak i BankIDen din eller andre personopplysninger som fødselsnummer og passord.

  

## Overbevisende og høflige

Svindlerne er høflige, snakker norsk og spør etter kontonummer for å utbetale lånet du er innvilget. Når du svarer at du ikke har søkt om noe lån, tilbyr svindlerne seg å hjelpe og har dermed opprettet en form for tillit. Så spør de om hvilken bank du har og later som om de setter telefonen over til bankens kundesenter og får deg til å oppgi koder ved at du bruker BankID-brikken din. 

Deretter oppretter svindlerne konti i flere andre norske banker i kundens navn og overfører mindre beløp som etter hvert forsvinner ut av landet...

  

## Råd for å sikre deg mot denne type telefonsvindel

1.  Husk at banken din ALDRI vil kontakte deg på telefon for å be deg oppgi sensitiv informasjon
2.  ALDRI oppgi innloggingsinformasjon (kode, fødselsnummer og passord) til BankID til NOEN 
3.  Dersom du ønsker å snakke med banken din, ring selv til et kjent nummer, ikke la andre sette deg over
4.  Vær på vakt dersom noen gir deg et tilbud på noe du ikke har bedt om
5.  Vurder å benytt en app på mobilen som blokkerer eller varsler om uønskede anrop
6.  Lær deg godt nettvett: Det betyr at dine holdninger og handlinger bidrar til at du kan være trygg på nettet 

  

## Har du mistanke om at du er blitt svindlet?

*   Ta kontakt med bank eller kredittkortselskap og få sperret bankkort og konto
*   Uansett type svindel, på nett eller ikke, skal det alltid meldes til politiet
*   Er du svindlet på nett så sjekk med ditt forsikringsselskap om dette er dekket i din forsikringsavtale
*   Snakk med andre: Når uhellet er ute kan en ofte føle seg dum, føle seg lurt, eller tenke "hvordan kunne jeg gå på dette som jeg egentlig visste om…", men alle kan gå på en utspekulert svindel og det er viktig å ikke stå alene i en vanskelig tid.

  

## Vil du lære mer om informasjonssikkerhet?

Pensjonistforbundet har knyttet til seg artikkelforfatteren, den erfarne foredragsholderen Fredd G. Rundevold på temaet informasjonssikkerhet.

Ta kontakt med din fylkesforeningen hos Pensjonistforbundet hvis du ønsker dette viktige 2-timers foredraget i ditt lokalmiljø.

Penjonistforbundet tilbyr kurs, foredrag og opplæring i bruk av nettbrett og smarttelefon, både på bokmål, nynorsk og nordsamisk. Ta kontakt med din fylkesforening eller lokallag for mer informasjon.

Les mer om godt nettvett på [Nettvett.no](https://nettvett.no/)

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter