Deltagere fra Flå, Nesbyen, Ål, Hemsedal og Gol koste seg på Storefjell Resort Hotell
Ledere fra deltagende foreninger i Hallingdal. Gunnar Johansen, Flå Pensjonistforening, Torhild Helling Bergaplass, Ål Eldrelag, Ingrid Hansen Stensrud, Nesbyen Pensjonistforening, Syver Hjelmen, Hemsedal Pensjonistforening og Odd E. Knutsmoen, Pensjonistforbundet Gol
Mandag den 14. mars ble det bevist at corona-restriksjonene ikke har passivisert Hallngdals pensjonister! Det skulle være samling fra Flå i syd til Ål i nord på Storefjell Resort Hotell. Lengst ned i Flå startet bussopphentingen klokken 10:00. Bussen tok opp 25 yre flåværinger før den dro til Nesbyen, hvor nesninger i sin beste alder fylte opp resten av setene. Dernest til treff med likesinnede fra Hemsedal, Gol og Ål.
Lunsjen – denne viden kjente buffeten av beste klasse – var klar, og forsamlingen på rundt 150 personer benket seg. Til tross for utvalget av spennende delikatesser, var det sivilisert fremferd i køen! Og ved bordene kunne man bestille vin, øl og mineralvann i tillegg til karaflene med livgivende fjellvann som allerede var utplassert. Praten gikk livlig! Selskapet ble ønsket velkommen av Gunnar Johansen fra Flå Pensjonistforening og dessuten av Lars Nibstad, som er nuværende driver av hotellet. Han hadde tatt med seg en torader og spilte frem ekstra volum i de åpne sinn og slunkne midtpartier.
Enda en gjest tok ordet: Gro Renstrøm Moen, fylkessekretæren i Pensjonistforbundet Buskerud, hadde tatt turen for å hilse på, inspirert av anledningen til å se folket i Hallingdal komme ut av vinterdvalen.
Torhild Bergaplass fra Ål takket for maten og sa noe om at Ål foreløpig ikke har noen pensjonistforening som eneste kommune i Hallingdal. Det kunne det kanskje bli en forandring på!
Efter at alle hadde funnet sine favoritter blant forretter, hovedretter, desserter og kaffe, vandret alle hen til dansesalongen. Her kunne man benke seg bekvemt i amfi rundt parkettgulvet, mens hotellets orkester – forsterket av Lars Nibstad – spilte opp til dans med mazurka, tango, vals og efter hvert, swing. Det ble ikke foretatt noen hallingkast – herrenes kroppslige tyngdepunkt hadde fått mer tyngde enn vanlig, så man fraholdt seg fra slike ekvilibristiske rundkast (denne gangen).
Noen benyttet også litt av tiden til å besøke svømmebassenget på hotellet, og fikk frisket opp støle vintermuskler der.
Da orkesteret tok en liten pause, fikk forsamlingen et lite foredrag om hvordan best å kunne orientere seg mot andre mennesker nå som meters-begrensningen er opphevet og alle kan omgås fritt igjen. Med vekt på omtanke og engasjement ble det minnet om at Hallingdal får innkvartert ukrainske flyktninger og at disse også med fordel kan involveres i daglig omgang.
Det var tid til mer dans. Noen bestilte en drink i baren og koste seg som tilskuere mens de samtalte om livet og verden, mens noen gikk ut for å nyte solskinnet og kanskje finne frem sigarettpakken.
Alle gode ting kommer til en ende: Da klokken var fire om eftermiddagen, var det klart til avfart fra Storefjell og tilbake til hjemlige trakter igjen. Humøret var godt og det syntes som om alle hadde kost seg i lag!
Innlegget har blitt publisert i Hallingdølen og arrangementet var støttet med midler fra Statsforvalteren i Oslo/Viken