Pensjonistforbundet

Innstillingen gir et innblikk i de ulike partienes syn på årets oppgjør. Det er ikke flertall for å gjøre noen endringer av selve pensjonsreguleringen, men det ble fremmet åtte ulike mindretallsforslag. Vi er glade for å se at flere partier støtter viktige saker som Pensjonistforbundet kjemper for, blant annet forhandlingsrett, økt minstepensjon, kompensasjon for avviket på 2,2 milliarder kroner, og en skjerming av levealdersjusteringen for uføre ved overgangen til alderspensjon.

Det viktigste i innstillingen er en uttalelse fra komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som _vil understreke at folketrygdens ytelser skal sikre folks økonomiske trygghet. Flertallet mener derfor det vil være riktig å øke de laveste ytelsene og andre ordninger for de som har minst._

Dette er i tråd med Pensjonistforbundets mål om å gi et ekstra løft til dem som har minst. Vi forventer at flertallspartiene følger opp ordene med handling.

FrP, Rødt og SV støtter Pensjonistforbundets krav om å kompensere pensjonistene 2,2 milliarder kroner som følge av at det ble brukt for lav lønnsvekst i 2021-oppgjøret, men dessverre er det ikke nok for å få flertall på Stortinget.

Følgende forslag ble fremmet av mindretall:

## Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

**Forslag 1:** Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2024 gjennomføre Stortingets vedtak om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene skal kunne forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene, samt utrede hva reell forhandlingsrett skal innebære utover dette.

## Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

**Forslag 2:** Stortinget ber regjeringen opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i statsbudsjettet for 2024 med en økning på 7500 kroner.

## Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt

**Forslag 3:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en opptrappingsplan for minsteytelsene i folketrygden opp til fattigdomsgrensen.

**Forslag 4:** Stortinget ber regjeringen vurdere om uføretrygdede og andre relevante grupper bør få regulert sine ytelser med prisveksten eller snittet av pris- og lønnsvekst i år med reallønnsnedgang.

## Forslag fra Fremskrittspartiet og Rødt

**Forslag 5:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om 2,2 milliarder kroner til pensjonistene i saldert budsjett for 2023 eller statsbudsjett for 2024 som skal dekke avviket på anslått og faktisk lønnsvekst i 2021, og at pengene skal gå til å heve de laveste pensjonene etter drøftinger med pensjonistenes organisasjoner.

## Forslag fra Sosialistisk Venstreparti

**Forslag 6:** Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget senest innen utgangen av 2023 med forslag til en sliterordning som sikrer en anstendig pensjon til de som ikke har mulighet til å stå lenger i arbeid og hvor uføre gis opptjening til 67 år i ny opptjeningsmodell.

## Forslag fra Rødt

**Forslag 7:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke minsteytelsene i folketrygden med 12.000 kroner i statsbudsjettet for 2024.

**Forslag 8:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å gjeninnføre skjermingstillegget for alderspensjonister for årskullene 1954 til 1962 i statsbudsjettet for 2024.

Årets oppgjør behandlet i Stortingskomiteen

FrP fremmet i november et forslag om å oppheve samordningsfellen. Samordningsfellen gjør at offentlig ansatte som jobber lenger enn til 67 år pluss levealdersjustering får lavere og lavere tjenestepensjon desto lenger de jobber. Mange har tapt store pensjonsbeløp på dette svært urimelige regelverket.

For Pensjonistforbundet er dette en prioritert sak, hvor mange av våre medlemmer er direkte berørt. Vi har vært i møter med flere av de politiske partiene i forbindelse med saken.

## Skal løftes på nytt

7\. februar leverte arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget sin innstilling, hvor det fremkommer hva de ulike partiene mener. Forslaget fra FrP blir avvist av flertallet, men det legges opp til at saken skal løftes på nytt i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen som følger opp Pensjonsutvalgets rapport, NOU 2022:7, Et forbedret pensjonssystem. Stortingsmeldingen er forventet lagt frem i løpet av våren. 

– Pensjonistforbundet har arbeidet for en opphevelse av samordningsfellen i flere år, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Vi ser ikke på komiteens avgjørelse som et nederlag, kun som en midlertidig utsettelse. Flertallet i komiteen vil at saken skal løftes på nytt om kort tid når Stortinget skal behandle Pensjonsutvalgets rapport, fortsetter han.

## Urettferdig og ulogisk

Samordningsfellen rammer personer som har fulgt parolen om å stå lenger i jobb, noe som er bra for samfunnet og i tråd med prinsippene for pensjonsreformen.

– Det er helt urimelig at de skal få lavere pensjon som følge av dette. Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk. De fleste som er rammet har ikke fått god nok informasjon om konsekvensene. Vi har klare forventninger om at Stortinget vil finne en løsning som ivaretar både dem som har blitt rammet av samordningsfellen, og ansatte som er i jobb og ønsker å fortsette å jobbe, avslutter Davidsen.

## Votering 21. februar

Den endelige voteringen i Stortinget i forslaget om å oppheve samordningsfellen er forventet 21. februar.

Saken har vekket et stort engasjement og fikk mer enn 70 skriftlige innspill i høringsrunden.

Du kan følge sakens videre behandling i Stortinget ved å trykke på [denne lenken](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=91741).

- Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk

Prisene har steget mye det siste året. Spesielt på varer som er helt nødvendig slik som mat og strøm. Statistisk sentralbyrå beregner det som kalles konsumprisindeksen (KPI). Dette er en oversikt over prisutviklingen på de varene og tjenestene husholdningene kjøper.

**Samlet har konsumprisindeksen økt med 7,5 prosent fra oktober 2021 til oktober i år.**

Det er mer enn dobbelt så mye som prisene økte i samme periode et år tidligere, da prisveksten var 3,5 prosent. 

## Kjøpekraften er redusert

Prisutviklingen forteller hvordan levekostnadene endrer seg, og bør sees i sammenheng med lønns- eller pensjonsutviklingen. Hvis prisene stiger mer enn pensjonen, vil du tape kjøpekraft og ha råd til færre varer og tjenester enn året før.

Pensjonsøkningen fra 1. mai 2022 var 3,53 prosent. De fleste har derfor en pensjon som er 3,53 prosent høyere nå enn for et år siden. Siden prisveksten har vært 7,5 prosent er derfor kjøpekraften redusert. 

Pensjonistforbundet har tatt en nærmere kikk på hva som har økt mest i pris det siste året. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå, og viser utviklingen fra oktober 2021 til oktober 2022.

  

## Prisvekst siste 12 måneder

Fra oktober 2021 til oktober 2022 økte prisene slik:

*   Diesel: 44,1 %
*   Fast brensel: 34,7 %
*   Kaffe: 31,0 %
*   Bensin, 95 oktan: 27,9 %
*   Elektrisitet inkludert nettleie: 24,9 %
*   Oljer og fett: 22,4 %
*   Syltetøy: 19,5 %
*   Passasjertransport med fly: 17,2 %
*   Kjøtt: 16,9 %
*   Pakketurer: 16,6 %
*   Bøker: 13,7 %
*   Grønnsaker: 12,8 %
*   Fisk og sjømat: 12,6 %
*   Frukt: 12,6 %
*   Brød og kornprodukter: 12,3 %
*   Andre matvarer: 11,2 %
*   Melk, ost og egg: 11,0 %
*   Husholdningsapparater: 10,9 %
*   Møbler og innrednings- og dekorasjonsartikler: 10,8 %
*   Overnattingstjenester: 10,4 %
*   Brus: 10,0 %

Blant varene som har økt mest i pris finner vi drivstoff, elektrisitet og matvarer. På topp troner diesel som har økt med 44,1 prosent det siste året, mens bensin har økt med 27,9 prosent.

Elektrisitet inkludert nettleie har økt med 24,9 prosent, etter at strømstøtten og reduksjon i el-avgift er medregnet. Uten strømstøtte og redusert el-avgift ville økningen ha vært om lag 72 prosent det siste året. 

## Dyrere mat

Matvarer har steget med 12,9 prosent, mens alkoholfrie drikkevarer har steget med 14,5 prosent. Drikkevarer med alkohol har imidlertid kun økt med 3,7 prosent det siste året.

Kaffe har økt mest i pris med 31 prosent, mens prisen på kokesjokolade er den eneste matvaren som har gått ned i pris. 

  

**10 matvarer som har økt mest i pris:**

*   Kaffe: 31 prosent
*   Melon: 29,8 prosent
*   Ketchup: 27,2 prosent
*   Svinekjøtt: 26,3 prosent
*   Fersk torsk: 24,1 prosent
*   Pølsebrød: 24 prosent
*   Hermetisk frukt: 23,9 prosent
*   Pastaprodukter: 22,8 prosent
*   Smør: 22,6 prosent 
*   Agurk: 21,5 prosent

  

**10 matvarer som har økt minst i pris:**

*   Kokesjokolade: -2,3 prosent
*   Brennevin og likør: 2,1 prosent
*   Sterkvin: 2,2 prosent
*   Fryst sjømat: 2,4 prosent
*   Rusbrus: 2,6 prosent
*   Vin: 3,1 prosent
*   Poteter: 4,2 prosent
*   Rømme: 4,2 prosent
*   Salat: 5,2 prosent
*   Lagerøl: 5,6 prosent

  

## Betydelig økte kostnader

Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved universitetet Oslo Met lager årlige referansebudsjett som viser hvor mye en husholdning med et akseptabelt forbruk betaler hver måned. Budsjettet omfatter utgifter til mat, klær, hygieneartikler og lignende og utgifter til sjeldnere innkjøp som blant annet møbler og elektronisk utstyr. Det inkluderer ikke utgifter til strøm, bolig, feriereiser, alkohol, tobakk eller gaver. Budsjettet viser hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå for det aktuelle husholdet. 

**Eksempel: Ektepar (67-73 år) med en bil**

I 2021 hadde et ektepar i aldersgruppen 67-73 år med én fossilbil et samlet forbruk på 19.164 kroner per måned. Oppjusterte tall til september 2022 viser at det samme ekteparet har et forbruk på 20.899 kroner per måned. Forbruket har dermed økt med 1735 kroner per måned fra 2021 til oktober 2022. Det utgjør 20.820 kroner i økte kostnader i året. 

(Kilder: SIFO, SSB og Pensjonistforbundets beregninger)

  

## Penger i banken blir mindre verdt

Dersom man har penger i banken, blir disse også mindre verdt dersom rentene er lavere enn prisveksten. Lave renter på bankinnskudd har vært vanlig i flere år, men dersom innskuddsrentene ikke øker i takt med prisveksten, kan problemet bli forsterket nå som prisveksten er særlig høy. 

Finansportalen har en oversikt over hvilke banker som gir best rente på innskuddskonto. Den beste flytende renten, uten bruksbegrensninger er per 11. nov 2022 hos Bluestep Bank, som tilbyr 2,8 prosent rente.

Blant de tre største bankene finner vi DNB som gir en innskuddsrente på 1,2 prosent per år. Nordea gir 1,25 prosent rente på de første 100.000 kronene, men kun 0,35 prosent rente på det som overstiger 100.000 kroner. Mens Danske Bank tilbyr en rente på kun 0,75 prosent på kontoer uten begrensninger. 

**Ingen banker gir en innskuddsrente som er i nærheten av å matche prisveksten, som altså er på 7,5 prosent fra oktober i fjor til oktober i år.**

100.000 kroner på konto i DNB vil i løpet av året øke til 101 200 kroner. Med en prisvekst på 7,0 prosent måtte beløpet ha vokst til 107 000 kroner for å opprettholde kjøpekraften. Kjøpekraften er dermed redusert med 5800 kroner i løpet av året. 

## Børsen er ikke bedre

Har du sparepengene dine investert på børsen, har det kanskje gått enda litt dårligere. Mens enkelte aksjer naturligvis har steget, har de fleste gått ned i løpet av året.

Oslo Børs sin hovedindeks var per 11. november 2022 ned 0,74 prosent siden starten av året. Enda verre har det gått for børsene i USA, hvor S&P 500-indeksen, som følger de 500 største børsnoterte selskapene i USA, er ned 17 prosent hittil i år.

Prisen for en dollar har imidlertid økt med 13 prosent målt i norske kroner i år. Amerikanske aksjer kjøpes og selges i dollar, og ved å eie amerikanske aksjer har man dermed fått en nedgang i aksjekursene, men en valutaoppgang siden dollar har styrket seg mot kroner.

Den totale nedgangen er derfor ikke så forskjellig om du har hatt sparepengene investert på børsen i Norge eller USA. Børsen kan riktignok svinge mye opp og ned på kort tid, så disse tallene kan endres relativt raskt.

Sindre Farstad

Module title

Årets oppgjør behandlet i Stortingskomiteen

- Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk

Prisene stiger - hva har økt mest?

Besøksadresse

Postadresse