Pensjonistforbundet

**Statsråden lovte ingenting, men bekreftet at våre krav vil bli drøftet på regjeringens budsjettkonferanse til høsten.**

Pensjonistforbundet har en rett til fire årlige møter med statsråden for å drøfte saker av betydning for pensjonister i kommende statsbudsjett. I dag fant det fjerde møtet for budsjettet for 2024 sted. Der fremmet forbundsleder Jan Davidsen tre hovedkrav:

*   Styrkede levekår for pensjonistene
*   Styrket kommuneøkonomi
*    En pott i til eldrepolitiske tiltak

## Styrkede levekår gjennom høyere inntekt og lavere utgifter for eldre

Hvert hovedkrav ble fulgt opp av en rekke delkrav. For å styrke de økonomiske levekårene krever Pensjonistforbundet en mer rettferdig sosial fordeling gjennom økte inntekter og lavere utgifter til de som har minst. Derfor krever forbundet blant annet økt pensjon og minstepensjon, inntektsutvikling på linje med lønnsmottakere, forhandlingsrett i trygdeoppgjøret, gjeninnføring av etterlattepensjon, økt bostøtte og at egenandelstaket skal omfatte tannhelseutgifter.

## Alle organisasjoner ønsker en bedre eldreomsorg gjennom styrket kommuneøkonomi

Til stede på møtet var også de øvrige organisasjonene for pensjonister og yrkestakere. Disse fremmet også tre krav hver. Den store fellesnevneren for kravene var ønsket om å styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene kan øke kvaliteten på og omfanget av sine helse- og omsorgstjenester.

## Kun Pensjonistforbundet og SAKO krever en egen pott til eldrepolitiske tiltak

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene var alene om å kreve at det settes av en årlig sum på om lag 100 millioner kroner til forhandlinger om «andre spørsmål med betydning for pensjonistene». Dette er et konkret forslag for å følge opp Stortingets vedtak i 2021 som at ga pensjonistenes organisasjoner rett til å drøfte forhold som påvirker de eldres livsforhold.

## Det gis ikke løfter i drøftingsmøtene

Regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2024 begynte allerede i mars 2023, men budsjettet bestemmes først etter regjeringens budsjettkonferanse i månedsskiftet august og september. Statsråden lovte derfor ingenting i møtet i dag, men bekreftet at hun ville ta med innspillene på budsjettkonferansen i høst.

**Du finner en fyldigere omtale av Pensjonistforbundets krav i vedlagte PDF:**

Pensjonistforbundet og SAKOs justerte krav til statsbudsjettet 2024. Fjerde møte.pdf

Vedlegg

Siste møte med regjeringen om statsbudsjettet for 2024

Eldreombudet er besluttet avviklet fra 1. juli 2023. Det ble vedtatt under behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Ombudets virksomhet er hjemlet i Eldreombudsloven. Regjeringen foreslo i mars i år å oppheve denne loven. Saken er nå til behandling i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Komiteen avgir sin innstilling 23. mai. Saken behandles deretter første gang 31. mai, men må behandles i to runder fordi det er et lovforslag. Eldreombudsloven må formelt oppheves gjennom å vedta en ny lov: Lov om opphevelse av eldreombudsloven.

## Ingen god erstatning

Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett (RNB), som kommer 11. mai, er første anledning til å bevilge penger til videre drift.

Pensjonistforbundet har gitt innspill til komiteen om verdien av ombudet for eldre. Det koster lite og betyr mye.

Pasient- og brukerombudene er ingen fullgod erstatning for Eldreombudet, fordi disse har et langt smalere mandat enn eldreombudet har.

Lekkasjer fra RNB viser at Regjeringen er villig til å bruke penger på gode formål.

## Ber Regjeringen snu

– Vi oppfordrer Stortinget til å ikke oppheve Eldrerådsloven. Samtidig ber vi Regjeringen snu og sikre Eldreombudet videre drift i revidert budsjett. Det er uforståelig at den vil legge det ned for å spare fattige 10 millioner kroner i året, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

I Pensjonistforbundets innspill vektlegges det at eldre ikke er identisk med brukere av helse- og omsorgstjenester. Eldre er en mangfoldig og sammensatt gruppe med ulike livssituasjoner og behov.

Eldreombudet er derfor viktig for å ivareta eldres rettigheter og interesser innenfor en rekke sektorer.

Redd Eldreombudet!

Regjeringen har i lenger tid varslet et stramt budsjett. Det var derfor ikke uventet at budsjettforslaget som ble lagt frem i dag, torsdag 6. oktober, inneholdt få saker til å glede seg over.

Nødvendigheter som strøm, mat og drivstoff har steget voldsomt i pris, nettopp derfor hadde Pensjonistforbundet forventet at budsjettet tok innover seg pensjonisters forverrede levekår.  

– Vi er inne i en dyrtid som rammer de med lave pensjoner hardt. Derfor er vi skuffet over at regjeringen ikke prioriterer eldre med lave pensjoner i statsbudsjettet for 2023, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Sykehjem

Pensjonistforbundet reagerer sterkt på at det ikke settes av midler til Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger. Ordningen legges ikke ned, men i statsbudsjettet foreslås det å ikke prioritere egne stimuleringsmidler til formålet i 2023.

– Det er behov for både å pusse opp nåværende og bygge flere sykehjemsplasser. Dette forstår vi rett og slett ikke. Mener regjeringen at behovet er opphørt? Eller tror den at behovet blir mindre fremover pga. Bo trygt hjemme reformen? Vi etterlyser en begrunnelse for dette forslaget, sier Davidsen.

Han er også oppgitt over at Eldreombudet legges ned i 2023. Regjeringen argumenterer med at Eldreombudets funksjon delvis dekkes av pasient- og brukerombudene i fylkene.

– Argumentet holder ikke. Eldreombudet er et nasjonalt ombud for alle eldre, mens pasient- og brukerombudene er lokale tilbud for mottakere av helse- og sosialtjenester. Driften av eldreombudet koster kun om lag 10 millioner kroner i året. Det fremstår derfor som smålig å legge det ned, sier Davidsen.

## Fastlegeordningen styrkes

Det er foreslått flere saker som Pensjonistforbundet har etterlyst.

Den viktigste er en styrking av fastlegeordningen med 690 millioner kroner. 480 millioner brukes til å styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. 200 millioner kroner skal sikre ALIS-ordningen (Allmennleger i spesialisering). Og 10 millioner kroner skal brukes til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.

Pasientens alder, kjønn og helsestatus får heretter betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret. Det medfører at fastlegene kan ha kortere lister og få mer tid til de pasientene som trenger dem mest. Davidsen mener dette er en god start og håper regjeringen følger den opp.

– 235.000 personer er uten fastlege i dag. Arbeidsmengden for hver enkelt lege er for høy og yngre leger ønsker derfor ikke å bli fastlege. Å øke basistilskuddet er derfor bare en del av løsningen. I tillegg må det tas strukturelle grep, for eksempel flere hjemler i hver kommune og mulighet for kommunal ansettelse, sier Davidsen. 

## 5 millioner kroner mer til Eldrerådsopplæring

Pensjonistforbundet fikk i 2022 gjennomslag for at opplæring av eldrerådene er et offentlig ansvar. Da fikk Senteret for et aldersvennlig Norge ansvar for å utvikle eldrerådsopplæring i samarbeid med Pensjonistforbundet og KS.

I 2023 får Senteret 5 mill. kroner for å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene.

## TryggEST styrkes med 3 millioner kroner 

Pensjonistforbundet har kjempet for å styrke TryggEST. Det er en modell som er utviklet for å hjelpe kommuner til å ivareta voksne innbyggere som i liten, eller ingen grad, er i stand til å beskytte seg selv.

Det kan for eksempel være personer med fysisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse, høy alder, demens, somatiske sykdommer, psykiske helsevansker, rusproblemer eller langvarig sykdom.

I 2022 ble det bevilget 10,2 mill. kroner. I 2023 styrkes denne bevilgningen med ytterligere 3 millioner kroner.

## Webinar om statsbudsjettet

Klokken 15.30 torsdag oppsummerte forbundsleder Jan Davidsen og områdeleder Ragnhild Nestaas Dahl hva vi fant i budsjettet.

Du ser webinaret i opptak her:

Eldre er usynlige i statsbudsjettet 2023

Regjeringen er blitt enig med SV om revidert nasjonalbudsjett. Enigheten innebærer ingen særskilte satsninger for pensjonister. Eldre er kun indirekte berørt.

Etter tre uker med forhandlinger er det oppnådd budsjettenighet mellom regjeringen og SV. Den inneholder ingen tiltak direkte målrettet mot eldre. Pensjonistene er kun tilgodesett som del av satsninger som også berører alle aldersgrupper, for eksempel prisjustering av sosialhjelp og forlengelse av midlertidig regelverk for bostøtte.

## Svært skuffet

Den manglende satsningen mot eldre i revidert budsjett, kommer i tillegg til et trygdeoppgjør som [verken hevet minstepensjonen eller kompenserte for et etterslep på 2 milliarder kroner](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonistene-sakker-akterut). 

Pensjonistforbundet er derfor skuffet over budsjettenigheten.

– I dyrtiden vi er inne i, med sterk prisvekst på nødvendigheter som strøm, mat, bensin og økte renter, rammes de med lave pensjoner svært hardt. Derfor er vi svært skuffet over at regjeringen ikke prioriterer fattige eldre verken i revidert budsjett eller trygdeoppgjøret, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Kaster vekk muligheter

Trygdeoppgjøret er i skrivende stund ikke ferdigbehandlet i Stortinget, men behandlingen i arbeids- og sosialkomiteen viser at regjeringspartiene opprettholder sitt tilbud og vil få flertall for dette. Dermed blir regjeringens kutt på to milliarder kroner til landets pensjonister stående, og minstepensjonen blir uforandret.

– Det er selvsagt positive forhold i budsjettenigheten også, for eksempel litt mer til sosialhjelp og bistand, samt reverseringen av forslaget om endret avkortning for uføre. Men regjeringen kaster i år vekk to muligheter til å forbedre fattige eldres kår. Disse burde vært tilgodesett i trygdeoppgjøret og i revidert budsjett, sier Davidsen. 

Trygdeoppgjøret behandles i Stortinget 16. juni.

Skuffet over revidert nasjonalbudsjett

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å redusere bevilgningen til Eldreombudet med en million kroner i 2022, og legge ned ombudet i 2023.

Pensjonistforbundet vedtok på sitt landsmøte i 2018 at det burde opprettes et nasjonalt eldreombud. I 2020 vedtok Stortinget å opprette et slikt ombud, med oppstart i april 2021. Kun ett år senere ønsker regjeringen å legge ned Eldreombudet. Årsaken er først og fremst økonomisk, men regjeringen viser også til at Eldreombudets oppgaver dekkes av andre ombud og instanser.

## Skuffende

– Innføringen av et nasjonalt eldreombud var en viktig seier for Pensjonistforbundet og ble vedtatt med et bredt flertall på Stortinget. Derfor er det både overraskende og skuffende at Regjeringen vil legge ned Eldreombudet, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

Eldreombudets virksomhet koster om lag 10 millioner kroner i året, i et statsbudsjett på over 1 500 milliarder kroner. Davidsen mener derfor begrunnelsen om å spare penger ikke holder vann.

– Det er påfallende at regjeringen vil frata de eldre ombudet sitt, for å spare fattige 10 millioner kroner i året. Motivet for å legge det ned må derfor være mer enn kun økonomisk, sier Davidsen. 

Revidert budsjett behandles i Stortinget i juni. En samlet opposisjon har reagert sterkt på forslaget. Det er heller ikke sikkert at regjeringens støttepartier vil støtte regjeringen i dette. Eldreombudets fremtidige skjebne er derfor ikke avgjort.

## Lite å glede seg over i budsjettet

Et revidert budsjett er kun en oppdatering av statsbudsjettet for det inneværende året. Det er derfor svært sjelden at det foreslås store endringer eller nye grep i et revidert budsjett. Som regel er det kun justeringer av eksisterende bevilgninger, fordi inntekter eller utgifter er økt eller redusert etter at statsbudsjettet ble vedtatt.

Pensjonistforbundet forventet derfor ingen større gjennomslag i revidert budsjett. [Kravene Pensjonistforbundet la frem for statsbudsjettet 2022](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022) (fremmet i desember 2020), ble dessverre ikke tatt mer hensyn til i revidert budsjett i mai 2022, enn de gjorde i statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2021.

Pensjonistforbundet er likevel skuffet over at revidert nasjonalbudsjett 2022 verken medfører forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner, økte minstepensjoner, økte overføringer til kommunene, nye tiltak for bedre og billigere munnhelse, nye tiltak for å stoppe vold og overgrep mot eldre, økte bevilgninger til eldrerådskurs, mer til digital opplæring av eldre, nye tiltak i boligpolitikken, flere tilbud om fysisk aktivitet for eldre, tiltak for å redusere aldersdiskriminering eller øremerking og fordobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken.

## Mindre til kommunene

Revidert nasjonalbudsjett 2022 omhandler i liten grad eldre. Hovedvekten ligger på forhold som har inntruffet etter at statsbudsjettet ble vedtatt, for eksempel krigen i Ukraina og oppløsning av fylker og kommuner.

– Vi er skuffet over at det eneste målrettede tiltaket overfor eldre synes å være å legge ned eldreombudet. Ellers ser vi liten vilje til å ta tak i de utfordringene vi har påpekt overfor regjeringen enn rekke ganger, sier Jan Davidsen.

Dessuten reduserer regjeringen rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene med 11,5 milliarder kroner. Reduksjonen begrunnes av regjeringen med at «den samlede offentlige pengebruken blir for høy i lys av den økonomiske situasjonen». Likevel ender kommunene og fylkeskommunene opp med en reell inntektsøkning på 2-3 milliarder, men dette skyldes økt skatteinngang på anslagsvis 14-16 milliarder, og ikke tiltak fra regjeringens side.

Med økte oppgaver for kommunene, hadde Pensjonistforbundet helst sett at rammetilskuddene ikke ble kuttet.

– Det er dessverre ikke mye for eldre å gledes over i dette budsjettet. Vi mener at kommunene burde ha fått beholde sine økte skatteinntekter, og dermed fått en reell styrking av sine økonomiske vilkår. Hvis det er behov for å redusere offentlige utgifter på grunn av fare for overoppheting av økonomien, finnes det langt bedre steder å spare enn i kommuneøkonomien, sier Davidsen.

**Det kanskje mest interessante for pensjonistene er derfor regjeringens ferske anslag for inneværende års lønnsvekst på 3,7 prosent. Dette tallet vil utgjøre basis for forbundets krav i trygdeoppgjøret som overleveres regjeringen fredag 13. mai.**

## Noen bittesmå lyspunkter

I revidert nasjonalbudsjett er det kun noen mindre endringer Pensjonistforbundet vurderer som (litt) positive:

• Regjeringen foreslår å kompensere sykehusene med 700 millioner kroner for bortfall av aktivitetsbaserte inntekter under pandemien. 

• Regjeringen vil øke tilleggskompensasjonen til mindre kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester fra 55 millioner kroner til 80 millioner kroner.

• Regjeringen foreslår å bevilge 3 millioner kroner til pasient- og brukerombudene for å beholde dagens årsverk og styrke de mest sårbare kontorene.

• Det kommer en handlingsplan høsten 2022 om digital opplæring: «Digital hele livet – økt digital deltakelse og kompetanse».

Regjeringen vil legge ned eldreombudet

Stortinget har vedtatt å fjerne kravet om obligatorisk helseattest for bilførere over 80 år, men regjeringen har ennå ikke fulgt opp vedtaket.

**Derfor gjelder fortsatt kravet om helseattest for eldre.**

Regjeringen hadde frist til 1. august med å følge opp Stortingets vedtak. Men i en pressemelding skriver regjeringen at den vil vente til etter 1. oktober med å ta stilling til hvordan vedtaket skal følges opp.

Det betyr at det inntil videre fortsatt er krav om helseattest for bilførere over 80 år.

## – Uforsvarlig

Samferdselsminister Knut Arild Hareide mener det er uforsvarlig å fjerne kravet allerede 1. august. Han vil vente på en utredning fra Statens vegvesen og Helsedirektoratet. Den kommer 1. oktober og viser hvordan fagetatene mener Stortingets vedtak bør følges opp.

– Tryggheten til alle som ferdes i trafikken må ivaretas. En obligatorisk helseattest for eldre bilførere er et viktig virkemiddel for å sikre at de med førerrett oppfyller helsekravene, og dermed er trygge sjåfører. Å fjerne kravet til helseattest er en stor endring, og vi trenger mer tid til å gjennomføre dette på en forsvarlig måte, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

**Vedtaket har også fått sterk kritikk av flere organisasjoner.**

I et brev til Stortinget i juni i år, skrev Legeforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Trygg Trafikk og Optikerforeningen at det er _«både uansvarlig og uforsvarlig å oppheve kravet om helseattest for eldre bilførere før konsekvensene av vedtaket er tilstrekkelig utredet og en alternativ ordning, som fanger opp både eldre og yngre trafikkfarlige bilførere, er på plass»._ 

## Utfordringer

Det er en rekke utfordringer knyttet til Stortingets vedtak, blant annet om eldre over 80 år som har utløpte førerkort skal få automatisk rett til å kjøre igjen, og at 37 prosent av sjåførene over 80 år i dag har førerkort med forkortet gyldighet, det vil si har behov for hyppig medisinsk oppfølging.

Det er behov for å få avklart hvordan eldre sjåfører som ikke lenger har tilstrekkelig helse til å kjøre bil, skal fanges opp og om nødvendig fratas denne retten.

Ved bortfall av helseattest, vil legenes oppfølging av pasienter, meldeplikt og formelle vedtak om tilbakekall av førerrett bli viktigere enn før. Pårørendes rolle vil også bli viktigere. Regjeringen vil også vurdere både egenerklæring om helse og utvidet bruk av praktisk kjørevurdering for å kompensere for bortfallet av helseattesten.

[Les regjeringens pressemelding her.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/krav-til-helseattest-for-eldre-bilforere-ogsa-etter-1.-august/id2866473/)

Fortsatt krav om helseattest for bilførere over 80 år

Helsedirektoratet presenterte nylig urovekkende tall. Hele 1218 av de som døde på sykehjem i 2020, hadde underernæring eller sult som en dødsårsak.

Hele 44,4 prosent av sykehjemsbeboerne er underernærte, eller i ferd med å bli det.

## Ikke overrasket

Pensjonistforbundet er ikke overrasket over tallene, som ble vist på NRK Debatten 28. september. Kvaliteten på eldreomsorgen har lenge bekymret forbundet.

– Dette er triste og uverdige tall i en velferdsstat, men vi er dessverre ikke overrasket. Vi har påpekt disse manglene i eldreomsorgen i flere år, sier Harald Olimb Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet.

## Behov for flere ansatte og mer kompetanse

Ved hvert eneste statsbudsjett har forbundet [krevd en styrking av kommuneøkonomien](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mer-penger-fra-stat-til-kommune-for-en-verdig-eldreomsorg), slik at kommunene kan ansette flere kvalifiserte medarbeidere i eldreomsorgen. Dette fremgår også av [krav og forventninger til den nye regjeringen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/store-forventninger-til-ny-regjering).

– Den nye regjeringen har nå en unik sjanse til å vise at den mener alvor med å forbedre eldreomsorgen. Ernæring av syke eldre er et eget fag som krever kompetanse. Kommunene må nå få mer penger til å ansette flere dyktige folk i hele stillinger, sier Olimb Norman.

## Kvaliteten på måltidene må bli bedre

I 2019 samarbeidet Pensjonistforbundet med Fagforbundet om kampanjen «Få kjøkkenet tilbake på sykehjemmet», som blant annet medførte at [regjeringen satte av 400 millioner kroner til dette](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tilskudd-til-kjokken/id2670585/). 

Samarbeidet resulterte også i [en brosjyre (PDF)](https://www.fagforbundet.no/globalassets/globale-filer/mat-eldreomsorgen.pdf/). Den gir eksempler på hvordan man kan organisere tilberedning, levering og servering av mat, for å skape matglede og bekjempe underernæring. 

_Dette temaet ble tatt opp i Debatten på NRK i går, 28.09.2021._ [_Du kan se Debatten i opptak på NRKs nettsider her._](https://tv.nrk.no/serie/debatten/202109/NNFA51092821/avspiller)

## Ernæring som tema i Plusspodden
Pensjonistforbundets podcast PLUSSpodden tok opp temaet eldre og ernæring i episode 16. Den kan du lytte til under denne teksten. [Resten av episodene i PLUSSpodden finner du her](https://www.pensjonistforbundet.no/plusspodden).

Episode 16

Skremmende tall om underernæring på sykehjem

Gjennomsnittsalderen for nyvalgte representanter er 45 år. Det er likt som ved forrige valg i 2017. Selv om antall eldre i Norge øker hvert år og eldre utgjør en stadig økende andel av befolkningen, fortsetter eldre å være underrepresentert i folkevalgte organer. Det er en demokratisk utfordring.

– Alder er bare en av mange viktige egenskaper. Men det er nedslående å se at 850 000 personer over 67 år kun er representert av tre stortingsrepresentanter, sier generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet.

## 40- og 50-åringer bestemmer

Norge styres av aldersgruppa 40-59 år. Slik er det også etter valget i 2021. De utgjør kun 34 prosent av velgerne, men hele 59 prosent av Stortinget.

**Til tross for at eldre over 60 år utgjør 30 prosent av velgerne, utgjør de kun 10 prosent av Stortinget.** 

Yngre eldre er likevel rimelig godt representert. Aldersgruppa 60-66 år utgjør 10 prosent av velgerne og 8 prosent av stortingsrepresentantene.

**Det er eldre over 67 år som er veldig underrepresentert. De utgjør hele 20 prosent av velgerne, men kun 1,7 prosent av Stortinget.** 

 Det er kun tre representanter over 67 år, og kun én over 70 år.

De tre over 67 år på det nye Stortinget blir f.v. Carl I. Hagen (Frp), Rasmus Hansson (MDG) og Per-Olaf Lundteigen (Sp). (Foto: Stortinget.no) 

3 stortingsrepresentater hagen hansson lundteigen

Eldstemann på Stortinget er Carl I. Hagen (77). Nest eldst er Per-Olaf Lundteigen (68 år) og tredje eldst er Rasmus Hanson (67). 

Ytterligere fire representanter vil bli eldre enn 67 år i løpet av stortingsperioden 2021 – 2025.

## De yngste velgerne er også underrepresentert

Aldersgruppa 30-59 år er overrepresentert på Stortinget. Det er velgere under 30 år og over 60 år som er underrepresentert.

Personer under 30 år utgjør 19 prosent av velgerne, men kun 9 prosent av Stortinget. Yngste representant er 25 år. 

## Rødt er yngst og Frp eldst

Rødts stortingsgruppe har laveste gjennomsnittsalder med 35 år, og Frp høyest med 47 år.

Alle andre partiers stortingsgrupper har gjennomsnittsalder over 40 år. Gjennomsnittsalderen for alle representanter er 45 år.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Eyvind Frilseth