Flere eldre, færre omsorgsplasser

Antall eldre over 80 år vil øke med over 18 000 i året frem mot 2030.

Selv om vi vet dette, bygges det ikke nok nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger for å møte behovet.

5000 færre plasser

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en dramatisk utvikling; Mens befolkningen over 80 år har økt med 50 000 personer siden 2015, har 5000 sykehjemsplasser forsvunnet.

Hvis vi skal opprettholde dagens nivå, må 1 av 10 eldre få institusjonsplass, noe som krever at Norge bygger minst 1 500 nye plasser årlig.

Kommunene har ikke råd

Mange kommuner ønsker å bygge flere plasser, men har ikke økonomi til å drifte dem. En sykehjemsplass koster i snitt om lag 1,7 millioner kroner i årlige driftsutgifter.

Kommunenes driftsutgifter til omsorgstjenester har økt fra 30 prosent til 34 prosent av totalbudsjettet fra 2020 til 2023.

Statens tilskudd strekker ikke til: Antall omsorgsplasser med tilsagn til statlig støtte var 3 000 i 2017. I 2024 fikk kun 1 300 plasser tilsagn, og en del av dette er til rehabilitering - ikke nybygg.

Rammen for investeringstilskudd i statsbudsjettet 2024 var på 3 milliarder kroner, men bare 2,45 milliarder ble benyttet, fordi kommunene ikke hadde råd til drift.

Vi krever handling

Pensjonistforbundet mener at situasjonen er uholdbar. Politikerne må slutte å skyve problemet foran seg.

Vi krever:

  • Økt finansiering og høyere andel tilskudd for å stimulere bygging av nye plasser.
  • Bedre kommuneøkonomi for å sikre drift av omsorgsplassene.
  • En nasjonal oversikt og plan, for å sikre tilstrekkelig antall omsorgsplasser.
  • Flere aldersvennlige boliger.

– Dette er en varslet katastrofe. Politikerne må ta ansvar nå før omsorgskrisen blir uhåndterlig, sier Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.

FriFagbevegelse: Redde eldre ringer Pensjonistforbundet

Pasient- og brukerombudet: Eldre sviktes

Årsrapporten fra Pasient- og brukerombudet for 2024 peker på alvorlige konsekvenser av manglende sykehjemsplasser.

Mange eldre får ikke nødvendig pleie i tide, noe som øker risikoen for:

  • Fallskader og feilmedisinering.
  • Underernæring og sosial isolasjon.
  • At pårørende blir utbrent fordi de må kompensere for manglende kommunale tjenester.

– På tross av målet om at flere skal bo hjemme frem til livets slutt, vil vi snart ha en gruppe eldre med så store hjelpebehov at det ikke vil være forsvarlig å leve uten døgnkontinuerlig tilsyn, skriver pasient- og brukerombudet.

Se TV2s undersøkelse om ventelister og geografiske forskjeller

Les mer om vårt arbeid for pensjonister og uføre

Cookies/informasjonskapsler

Pensjonistforbundet benytter cookies/informasjonskapsler og pixels til analyseformål, tilpasning av vårt redaksjonelle innhold, annonsering og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer på Personvern og informasjonskapsler.