I god tid før du eller noen i familien trenger langtidsplass på sykehjem, er det lurt å sjekke hva dette vil bety for økonomien. Mange synes utregningen av egenandel er komplisert.

Vi har derfor laget en kalkulator.

Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester beskriver hvordan egenandeler fastsettes. Kommunen kan for eksempel ikke kreve mer i egenbetaling for en sykehjemsplass enn det koster å drive den.

Slik settes beregningsgrunnlaget

For å regne ut hva du må betale for en langtidsplass, fastsetter kommunen først et beregningsgrunnlag basert på din inntekt minus eventuelle fradrag du har krav på.

Kommunen har rett til å få opplysninger om din inntekt for å gjøre denne beregningen.

Inntekt

Dette regnes som inntekt:

Pensjon
Arbeidsinntekt
Næringsinntekt
Leieinntekter
Renter og eventuell annen avkastning på formue
Aksjeutbytte

Dette regnes IKKE som inntekt:

Selve formuen brukes ikke i beregning av inntekt
Gevinst på salg av aksjer, aksjefond eller eiendom skal heller ikke regnes med

Fradrag

Når ditt beregningsgrunnlag skal avgjøres, kan dette trekkes fra:

Skatt
Gjeldsrenter
Dersom du har hjemmeboende ektefelle eller samboer, kan du få ytterligere fradrag, beskrevet lenger ned.
Normalt får du ikke trukket fra formuesskatt, men kommunen kan gjøre det ut fra en skjønnsmessig vurdering.

Hva med utgifter til egen bolig?

Noen kommuner gir fradrag i egenandelsbetalingen for boutgifter du har til egen bolig hjemme. Dette gjelder da i en begrenset periode fra du flytter til sykehjemmet, for eksempel i inntil 6 måneder.

Sjekk med din kommune om de gir slikt fradrag, og hvilke vilkår som gjelder for dette.

Har du utgifter til egen bolig samtidig som du har langtidsplass på sykehjem? Sjekk om din kommune gir fradrag for utgiftene til din egen bolig, og eventuelt hvor lenge.

Beregning av egenandel

Når ditt beregningsgrunnlag er funnet ved å ta inntekt minus fradrag (over), kan egenandelen regnes ut.

Utregningen er delt i to, og resultatet legges deretter sammen.

Del 1: Kr 85 521 av de første 124 028

Beregningen tar utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp (= 1 G, som for tiden er 124 028 kr).
Du får trekke fra et fribeløp på 10 000 kroner.
Da står du igjen med 114 028, som du må betale 75 prosent av.
75 prosent tilsvarer kr 85 521 per år, eller kr 7127 per måned.

OBS. Dersom du får dobbeltrom på sykehjemmet uten selv å ønske dette, skal fribeløpet være høyere; 48 300 kroner.

Del 2: 85 prosent av resten

For den delen av beregningsgrunnlaget som er over 1 G, betaler du 85 prosent.

Vi gir deg regneeksempler lenger ned.

Du skal ha minst kr 41 007 til overs

Egenandelen du betaler, skal ikke være høyere enn at du har minst 25 prosent av 1 G (31 007 kroner) til eget bruk, i tillegg til fribeløpet på 10 000 kroner.

Det vil si at du skal ha minst 41 007 kroner til overs til eget bruk pr. år når egenandelen er betalt. Det tilsvarer 3417 kroner pr. måned.

Regneeksempel: Kari, enslig

Kari har en pensjon på 350 000 kroner før skatt.

Pensjonen består av 300 000 kroner fra folketrygden og 50 000 kroner i tjenestepensjon.

Kari har også renteinntekter på 20 000 kroner.

Hun betaler 45 000 kroner i skatt.

Utregning av beregningsgrunnlag

Pensjon: 350 000 kroner
Renteinntekter: 20 000 kroner
Skatt: – 45 000 kroner

Karis beregningsgrunnlag blir 325 000 kroner (350 000 + 20 000 - 45 000)

Utregning av egenandel

Del 1:

85 521 kroner (av de første 124 028 kronene av pensjonen)

Del 2:

Kari har 200 972 kroner i inntekt utover de første 124 028 kronene (325 000 – 124 028 = 200 972).
Av disse 200 972 kronene tar kommunen 85 prosent, det vil si: 200 972 x 0,85 = 170 826 kroner

Karis egenandel

Når del 1 og del 2 legges sammen, får vi 85 521 kroner + 170 826 kroner = 256 347 kroner.

Dermed skal Kari betale egenandel på 256 347 kroner pr. år. Det tilsvarer 21 362 pr. måned.

Har du ektefelle eller samboer, og en av dere skal flytte på sykehjem mens den andre skal bo hjemme? Da får du noen ekstra fradrag, og både pensjon og egenandel beregnes litt annerledes enn for enslige.

Når ektefelle eller samboer fortsatt bor hjemme

Det kan bli krevende for ektefellen eller samboeren som bor igjen hjemme å håndtere kostnadene som tidligere ble delt på to. Man kan imidlertid få noe høyere pensjon når man bor hver for seg. Det gis også enkelte fradrag i prisen for sykehjemsplass hvis man har ektefelle eller samboer som bor igjen hjemme.

Hovedprinsippet er at den som bor igjen hjemme ikke skal komme dårligere ut økonomisk enn dersom vedkommende ble enke eller enkemann.

I praksis kan man imidlertid komme noe dårligere ut, siden det ikke tas hensyn til hvilke etterlattepensjoner man eventuelt ville mottatt fra private eller offentlige tjenestepensjonsordninger. Det tas kun hensyn til hva den hjemmeboende eventuelt ville fått i økte ytelser fra folketrygden, dersom ektefellen hadde gått bort.

1. Høyere pensjon

Dersom du har ektefelle eller samboer, og en av dere trenger langtidsopphold på sykehjem, får begge beregnet pensjon som om dere bor alene.

For de fleste betyr det at pensjonen blir noe høyere.

2. Lavere egenandel

Dersom samboer eller ektefelle fortsatt skal bo hjemme, kan du få noen ekstra fradrag, slik at egenandelen for sykehjemsplassen blir lavere.

"Tenkt etterlattepensjon"

For det første gis det fradrag i beregningsgrunnlaget tilsvarende en «tenkt etterlattepensjon». Dette vil si at man trekker fra et beløp som tilsvarer de ekstra ytelsene ektefelle og eventuelle barn under 18 år ville fått fra folketrygden, dersom sykehjemsbeboeren var død. Dette kan for eksempel være økt pensjon.

Kommunen beregner den tenkte etterlatte-ytelsen etter det beste av følgende alternativ, ifølge Helsedirektoratet:

Alternativ 1. Summen av:

Grunnpensjon
55 prosent av hjemmeboende ektefelles tilleggspensjon
55 prosent av beboers tilleggspensjon

Alternativ 2. Summen av:

Grunnpensjon
Hjemmeboende ektefelles tilleggspensjon

Alternativ 3:

Grunnpensjon
Særtillegg eller pensjonstillegg

50 prosent fradrag av andre pensjoner

Det skal også gis fradrag for 50 prosent av sykehjembeboerens andre offentlige og private pensjoner.

Se mer i regneeksempelet under.

Regneeksempel: Kari er gift, og mannen bor igjen hjemme

Kari har pensjon på 350 000 kroner før skatt.

Pensjonen består av kr 300 000 fra folketrygden og kr 50 000 i tjenestepensjon.

Kari har renteinntekter på 20 000 kroner.

Hun betaler 45 000 kroner i skatt.

Ektemannen Per ville fått et gjenlevendetillegg på 20 000 kroner dersom Kari ikke lenger levde.

Utregning av beregningsgrunnlag

Pensjon: 350 000 kroner
Renteinntekter: 20 000 kroner (Tips! Ektefeller kan fritt flytte renteinntekter mellom seg når skatteoppgjøret skal foretas. Disse renteinntektene kunne altså vært flyttet til Per, og dermed blitt unntatt fra beregningsgrunnlaget.)
Skatt: - 45 000 kroner
Fradrag for 50 prosent av tjenestepensjon: - 25 000 kroner.
Fradrag for tenkt etterlattepensjon til hjemmeboende: - 20 000 kroner

Karis beregningsgrunnlag blir 280 000 kroner (350 000 + 20 000 - 45 000 - 25 000 - 20 000)

Utregning av egenandel

Del 1:

85 521 kroner (av de første 124 028 kronene av pensjonen)

Del 2:

Kari har 155 972 kroner i inntekt utover de første 124 028 kronene (280 000 – 124 028 = 155 972).
Av disse 155 972 kronene tar kommunen 85 prosent, det vil si: 155 972 x 0,85 = 132 576 kroner

Karis egenandel

Når del 1 og del 2 legges sammen, får vi 85 521 kroner + 132 576 kroner = 218 097 kroner.

Dermed skal Kari betale egenandel på 218 097 kroner pr. år.

Det tilsvarer 18 175 pr.måned.

Etteroppgjør

Ettersom egenbetalingen for sykehjem beregnes etter inntekten din, kan beløpet bli beregnet på nytt dersom inntekten endrer seg i løpet av året.

Dette kalles etteroppgjør, og betyr at kommunen beregner om du har betalt riktig egenandel for fjoråret, eller for mye eller for lite. Dette skjer når året er over og skatteoppgjøret er fullført.

Økonomi-tips

Egenandel for en sykehjemsplass utgjør en stor kostnad for den det gjelder, og økonomien kan også bli utfordrende for ektefelle eller samboer som eventuelt blir boende hjemme.

Kanskje vil du nå vurdere om boligen skal selges eller ikke. Vi anbefaler deg å planlegge økonomien så godt som mulig. Da unngår du også å betale høyere egenandel enn nødvendig for sykehjemsplassen.

Vurder følgende:

1. Flytt renter mellom ektefeller

Kan noen inntekter eller fradrag overføres til ektefelle eller andre? Ektefeller har lov til å fritt flytte renteinntekter og gjeldsrenter seg mellom.

Hvis en av dere trenger langtidsplass på sykehjem, er det lurt å flytte renteinntekter til den som bor hjemme, mens gjeldsrenter føres på den som bor på sykehjem.

2. Leieinntekt for egen bolig

Hvis du flytter på sykehjem, og leier ut din egen bolig, vil leieinntektene telle som inntekt, og egenandelen for sykehjemsplassen vil øke.

Det er derfor en fordel at noen andre får utleieinntekten. Hvis ikke blir det lite gunstig å leie ut. Før boligen eventuelt leies ut, bør du derfor vurdere om du vil overføre den til barn eller andre arvinger. For mange vil det også være naturlig å vurdere om boligen nå skal selges eller ikke.

3. Salg eller overføring av bolig

Vurderer du å selge eller overføre boligen til arvinger? Når en selveierbolig overføres til arvinger, må det betales dokumentavgift på 2,5 prosent av boligens markedsverdi. Det finnes imidlertid unntak: Ved overføring til ektefelle er det ingen dokumentavgift.

Det betales ikke dokumentavgift ved overføring av en bolig i forbindelse med et dødsfall, så lenge eiendommen går til lovbestemte arvinger. Dersom overføringen skjer som forskudd på arv, må man derimot betale dokumentavgiften.

Hvis boligen er en andelsleilighet i et borettslag, er det ikke dokumentavgift. (kilde: kartverket.no).

Hvis du vurderer å selge, så husk også på skattereglene ved boligsalg. Hovedregelen er at en eventuell gevinst på salg av en bolig kun er skattefritt hvis selger har bodd i boligen i minst ett av de to siste årene.