De som var med.

Tyskland tur sommer 2013

Tur til Tyskland sommer 2013

Flekkefjord Pensjonistklubb – Sommertur 2013-06-19

Målet for Flekkefjord Pensjonistklubbs årlige sommertur var Rhindalen og Moseldalen i Tyskland.
Vi startet grytidlig mandag 10. juni for å nå Color Lines ferge til Kiel som går fra Hjortneskaia kl. 14 00, og hadde bare tid til et par korte pauser underveis.
Skipet er kjempestort, med Panorama Restaurant og Bar på dekk 15..Ellers var det ”gågate” med butikker på dekk 5 og restaurant på dekk 6. En kunne se show eller gå i pianobaren med fin utsikt akterover.
Det ble en lang kjøretur fra Kiel første dag, forbi Hamburg i tunnel, og videre forbi Hannover, Kassel og Wiesbaden, med kun korte stopp før vi svingte inn i Rhindalen til Rüdesheim, som var målet. Vinrankene vokste på all ledig plass mellom husene. Her bodde vi i tre netter på Hotel Lindenwirt. En må kunne si at det i førstningen minnet oss om ” Hotell i særklasse”, med 59 trappetrinn fra resepsjonen til det rommet som lå lengst borte. Det var kun en heis for fire personer mellom resepsjon og to etasjer opp. Men vi fant etter hvert noen snarveier, og syntes hotellet var sjarmerende. Vi kunne gå langs en svalgang som førte oss nesten helt bort til restauranten, der det var både god mat og fin musikk som passet for oss ”godt” voksne. Maten var også bra, og mange forsøkte også en Rûdesheimer  kaffe til avslutning på kvelden.
Neste dag stod båttur på programmet. Vi hadde bare å gå et kort stykke bort til kaia ved Rhinen. Det var mye trafikk på den brede elva, både av lektere og passasjerbåter. På begge sider gikk jernbane, med tett trafikk, gods på den ene, og persontrafikk  på den andre. Vi seilte forbi mange borger, de fleste var ruiner. I de bratte dalsidene vokste vinstokkene . Da vi kom forbi Loreley-klippen, spilte de sangen fra båtens høyttaler. Ved St. Goarshausen stod bussen og ventet for å kjøre oss opp til restauranten Berghotel Loreley oppe på klippen, og mange gikk til utsiktsplatået og kunne se den majestetiske elva som slynget seg i dalbunnen.
Etter en god lunsj bar det nedover til dalen igjen, og nå fikk vi igjen se stedene vi hadde seilt forbi.
Neste dag skulle vi til Moseldalen og besøke vinbonden Alfred Port i Bergkastel-Kues. Han hadde heist det norske flagget for å ønske oss velkommen, og snakket utmerket svensk. Bestefaren hadde grunnlagt vingården i 1919. Vi kom inn i produksjonslokalet, satte oss ved langbord mens han fortalte om gården og skjenket små smaksprøver av forskjellige vintyper. En vinstokk tar flere år før den kan levere druer, men med godt stell kan den levere i 400 år. Det går mye tid til stell og innhøsting av druene som foregår med hånd, og det er uvisst om slike private vingårder kan bestå i framtiden.
Så kjørte vi til den delen av byen som ligger på den andre siden av Mosel. Her gikk vi på egen hånd og spiste en enkel lunsj. Vi måtte ikke gå langt til for å komme inn i den ærverdige delen av byen med flotte bindingsverkhus. Her var det tett med turister i gatene. Vi startet hjemturen etter avtalt tid, og i de bratte bakkene fikk vi et flott skue over dalen, som på dette stykket er mye åpnere og bredere enn Rhindalen. Etter hjemkomsten til Rüdesheim tok noen gondolbanen opp til et minnesmerke for at det var blitt fred i området etter mange kriger i tidligere tider.

Neste morgen var det avreise nordover. Vi kjørte forbi Koblenz der Mosel flyter inn i Rhinen. Det bar forbi Bonn og Køln. Vi måtte avstå fra besøk i Kølnerdomen på grunn av vanskelige parkerings- og trafikkforhold som ville ta mye tid. Målet for dagen var Bremen. Der lå vi på Hotel Radisson Blu, like ved Rådhuset og torget. Det var det yrende folkeliv og forskjellig underholdning. Guiden Elisabeth førte oss også gjennom den gamle bydelen Schnoor der husene står tett i tett, det er ”nåløyer” over det hele. I alle de gamle husene er det virksomhet, eller de er bebodd.
Så var det siste dag i Tyskland. Vi dro mot Hamburg, denne gang kjørte vi ikke igjennom byen i tunnel. Da vi krysset Elbens forskjellige løp, kunne vi ennå se at det var oversvømmelse, ved Rhinen kunne vi også se at vannet hadde stått høyt.
Vi tok ferge fra Puttgarden til Rødbyhavn på Lolland, og så bar det mot København. Der fikk vi en liten sightseeing gjennom de forholdsvis rolige sentrumsgatene. Det var lørdag ettermiddag, og det ble også en kort stopp ved Den lille havfrue.
Skipet fra DFDS lå ved kai, vi kom greit om bord og fikk tildelt lugarer og gikk så til buffet- bordet. Det var en stor gruppe kinesiske passasjerer som også skulle til Oslo, og de var nok vant til trengsel, for de bante seg fram til disk og trapper, mens de snakket høylydt.
Neste morgen var de fleste av gruppen vår tidlig til frokost og kunne nyte innseilingen til Oslo. Etter ankomsten på Vippetangen fant vi raskt bussen og satte kurs sørover. På Lyngrillen ble det igjen stopp, og vi fikk deilig norsk søndagsmiddag.
Anne-Marie Lende og Carol Reksten takket reiseleder Thorleif Sigbjørnsen, guiden Elisabeth Nørholm og sjåfør Bjarne Nuland for en flott gjennomført tur. Anne Marie hadde til og med strikket sokker til dem alle så de ikke skulle fryse på beina! 
Vi hadde hatt godvær på hele turen, men vi startet hjemturen fra Oslo i gråvær. Da vi  var kommet til Sørlandet,  kunne vi se at det hadde regnet godt mens vi var borte. Men da vi kom til Flekkefjord, tok byen imot oss md sol!

Vi hadde tilbakelagt  2893 km i bussen, i tillegg kom de to fergeturene.

L.G. E.

 

 

0 resultater