Å miste partneren er tøft - og med regjeringens forslag kan det også bli tøft økonomisk, særlig for kvinner med lav pensjon. 

Kvinner med lav pensjon blir hardest rammet av regjeringsforslaget

Nå står slaget om pensjon for etterlatte.

Alle skal klare seg selv og ingen skal arve noen pensjonsrettigheter fra avdød ektefelle. Slik blir det om regjeringens forslag til endring av etterlattepensjon får flertall i Stortinget.

Regjeringen foreslår å fjerne de såkalte gjenlevendefordelene i etterlattes alderspensjon. Partiene på Stortinget skal levere sin innstilling innen 1. desember 2020.

Pensjonistforbundet ber partiene sørge for at de dramatiske forslagene ikke får flertall.

Forslaget vil ramme lavtlønte hardest og kvinner i særdeleshet. Og dette vil, som mange hevder, ikke gå over.

Til tross for at flere kvinner står i jobb nå enn tidligere, har kvinner fremdeles lavere gjennomsnittlig lønn enn menn, og det er flere kvinner som jobber deltid. Dermed ender kvinner også ofte opp med lavere pensjon enn menn.

Større forskjeller

I dag mottar 107.000 etterlatte pensjonister alderspensjon med gjenlevendefordel, hvor gjenlevendefordelen i gjennomsnitt er 40.000 kroner i året. Hele 95 prosent av mottakerne er kvinner.

Gjenlevendefordelen betyr svært mye for økonomien til mottakerne. Regjeringens forslag vil bidra til større økonomiske kjønnsforskjeller, og vil gjøre den vanskelige situasjonen ved tap av ektefelle enda verre.

Vi mener derfor at folketrygden fremdeles må ha en sikringsordning som gir økt pensjon dersom ektefellen faller fra.

Det er nødvendig med et gjenlevendetillegg som er tilpasset den nye alderspensjonen fra folketrygden. Det kan utformes på en måte som sikrer at de som har størst behov får best uttelling. Samtidig er det helt nødvendig med en årlig oppregulering av pensjonsytelsene, ellers blir man gradvis litt fattigere hvert år.

Regjeringens forslag er en uverdig ordning, og bryter med prinsippene om å opprettholde levestandarden på et jevnt nivå.

Fases gradvis ut

Forslaget innebærer at gjenlevendefordelene utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden.

Det vil si at 1953-kullet er de siste som får fulle gjenlevendefordeler, og så fases det gradvis ut for årskullene 1954 til 1962, mens årskull født i 1963 eller senere ikke vil få noen gjenlevendefordeler i det hele tatt.

Det betyr at alderspensjonen fra folketrygden i all hovedsak vil være uendret dersom man mister ektefellen i fremtiden. Med dagens ordning kan den som mister ektefellen få økt alderspensjon, og systemet sikrer spesielt at den med lavest pensjon får et løft dersom ektefellen med høyere pensjon faller fra.

Mindre verdt, år for år

Regjeringens forslag vil også ramme dagens mottakere av gjenlevendetillegg, dersom man er født i 1944 eller senere. Regjeringen foreslår at disse årskullene bare skal få en nominell videreføring av beløpet de i dag mottar.

Det betyr at beløpet man mottar i gjenlevendetillegg skal fryses og ikke vil øke sammen med de årlige pensjonsreguleringene, som har virkning fra 1. mai hvert år. Med dette  forslaget vil verdien av gjenlevendefordelen gradvis spises opp i takt med prisstigningen. Prisene stiger hvert år, men den reelle verdien av tillegget blir stadig mindre.

Forslagene fra regjeringen bygger på Etterlatteutvalgets utredning fra 2017.  Pensjonistforbundet gikk hardt ut mot utvalgets forslag i 2017, og nå fremmer altså regjeringen de kontroversielle forslagene offisielt.

Obs! Forslagene fra regjeringen har ingen konsekvenser for etterlattepensjon fra tjenestepensjonsordninger, slik som Statens pensjonskasse eller KLP. Forslagene gjelder ytelsene fra folketrygden.

Følg sakens utvikling på Stortingets nettsider.

 

0 resultater