Generalsekretær Harald Olimb Norman (f.v.), forbundsleder Jan Davidsen og rådgiver Sindre Farstad gjennomgår kravene til årets trygdeoppgjør.

Dette har vi krav på!

Pensjonistforbundet fremmer seks krav til trygdeoppgjøret 2020.

Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet) og SAFO, heretter kalt organisasjonene, representerer til sammen 287.000 medlemmer, og leverer følgende krav til trygdeoppgjøret 2020. 

 

1. Organisasjonene er motstander av at løpende alderspensjon reguleres lavere enn lønnsveksten.

Etter pensjonsreformen trådte i kraft reguleres løpende alderspensjon med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent og uføretrygd reguleres med lønnsveksten. Vårt primære krav er at den automatiske underreguleringen på 0,75 prosent oppheves, og at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være gjenstand for forhandlinger med en ramme om lag på linje med lønnsveksten. Slik kan vi bedre pensjonistenes og de trygdedes kjøpekraft, samtidig som vi sikrer at oppgjørene får en sosial profil med mål om en rettferdig fordeling, fattigdomsbekjempelse og likestilling.

Dagens reguleringsbestemmelse med et fratrekk på 0,75 prosent på løpende pensjon, har medført tapt kjøpekraft hvert år i perioden 2015-2018. 2019 var nok et dårlig år for pensjonistene med en svak reell vekst på 0,2 prosent.

Dersom regjeringen ikke vil imøtekomme våre krav, risikerer vi at også årets oppgjør medfører tapt kjøpekraft for pensjonistene. Resultatet i frontfaget gir en forventet økning i kjøpekraften på 0,3 prosent for lønnsmottakerne.

Vi krever at regjeringen tar grep for å sikre at pensjonistene -i likhet med lønnsmottakerne- får en forventet vekst i kjøpekraften, og viser til at det ikke var Stortingets intensjon at løpende pensjon skulle reguleres lavere enn prisveksten da pensjonsreformens reguleringsbestemmelse ble vedtatt.

Norsk økonomi er i likhet med de fleste andre land inne i en krevende periode som følge av Korona-pandemien. For pensjonistene i Norge begynte imidlertid de økonomiske nedgangstidene lenge før våren 2020. De fem siste årene har trygdeoppgjørene gitt en gjennomsnittlig nedgang i kjøpekraften på 0,7 prosent per år for pensjonistene. Det er ikke snakk om økonomisk stillstand, men en mangeårig økonomisk nedgang. Vårt mål er at norske politikere nå innser at underreguleringen av pensjon, hvor det alltid gjøres et fratrekk på 0,75 prosent, er med på å styre pensjonistenes økonomi i sterkt negativ retning. Det vil også få konsekvenser for norsk økonomi gjennom redusert etterspørsel etter varer og tjenester. 

Vi aksepterer ikke at pensjonistene får en negativ utvikling av kjøpekraften. Det er ikke rettferdig, og det er mulig å ta grep. Organisasjonene har i flere år tatt til orde for at trygdeoppgjøret skal avgjøres med bakgrunn i forhandlinger mellom regjeringen og organisasjonene, og hvor Stortinget tar den endelige avgjørelsen ved uenighet. Uføretrygdede har en situasjon med lavere inntekt enn de som klarer å stå i arbeid, som også får konsekvenser for økonomien deres som alderspensjonist. Gjennom forhandlinger kan man se på de økonomiske realitetene og komme til en fornuftig enighet. Det er ikke bærekraftig at nær en million pensjonisters realinntekt skal svekkes år etter år. 

Det eksisterer betydelige kjønnsforskjeller i pensjonsutbetalinger, og med lik prosentvis regulering forsterkes kjønnsforskjellene utover i pensjonisttilværelsen. 86 prosent av minstepensjonistene er kvinner. Lik prosentvis regulering betyr at pensjonen øker med flere kroner desto høyere pensjonen er. Ved å gjeninnføre forhandlinger i trygdeoppgjøret, kan deler av økningen gis som kronetillegg for å ivareta kjøpekraften til de lave pensjonene.

Siden kvinner har høyere forventet levealder enn menn og lever flere år som enslig, er det spesielt viktig for kvinners velferd i alderdommen at pensjonen opprettholder verdien utover pensjonisttilværelsen. Vi ber derfor regjeringen vurdere kravet vårt om forhandlingsrett på løpende pensjon ut fra et kjønns- og likestillingsperspektiv


2. Særlige forhold; anslaget på årslønnsveksten for inneværende år er utdatert

Ifølge forskriften om regulering av grunnbeløpet skal man benytte regjeringens anslag på årslønnsveksten for inneværende år som legges frem i revidert nasjonalbudsjett.

Normalt foregår både lønnsoppgjøret i frontfaget og trygdeoppgjør på våren slik at det er liten avstand i tid mellom tidspunktet for lønnsoppgjøret, trygdeoppgjøret og regjeringens anslag på årslønnsveksten. På grunn av Koronapandemien, ble imidlertid lønnsoppgjøret i år utsatt til høsten, og som en konsekvens av dette ble også trygdeoppgjøret utsatt til september. Det medfører at når vi gjennomfører trygdedrøftingene er anslaget på årslønnsveksten fra revidert utdatert.

Anslaget er nesten fire måneder gammelt, det er verken oppdatert i forhold til den økonomiske situasjonen eller at lønnsoppgjøret i frontfaget er ferdigforhandlet imellomtiden.

Regjeringens anslag fra revidert er at årslønnsveksten for 2020 vil bli 1,5 prosent. I frontfaget ble rammen avtalt til 1,7 pst. Det er naturligvis usikkert hva årslønnsveksten for 2020 havner på, men anslaget på 1,5 pst er utdatert og ligger mest sannsynlig lavere enn den faktiske lønnsveksten. Vi kan derfor ikke akseptere at man benytter dette anslaget til grunn for pensjonsreguleringen, og vil påberope oss forskriftens bestemmelse om særlige forhold. 

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte at «regjeringen har derfor kommet til at årets trygdeoppgjør bør utsettes til høsten, slik at det kan gjennomføres etter lønnsoppgjøret i frontfaget som vanlig». Pensjonistene og de trygdede vil som en følge av utsettelsen få forsinket pensjonsøkningen med flere måneder, og dersom regjeringen likevel benytter forskriftens anslag fra revidert risikerer vi at denne forsinkelsen blir helt forgjeves, og at trygdeoppgjøret heller kunne vært gjennomført i mai som normalt. 

Vi vil påpeke at intensjonen bak avvikene er å rette opp feilaktige anslag på lønnsveksten, ikke en mulighet for regjeringen til å «bomme med vilje», og gjemme seg bak at pensjonistene og de trygdede vil få igjen tapt pensjon og trygd neste år.  

Pensjonistene og de trygdede fortjener at deres inntektsforhold behandles seriøst, og at man tar utgangspunkt i de økonomiske realiteter når trygdeoppgjøret gjennomføres.  Vi ber derfor om at en årslønnsvekst på 1,7 pst legges til grunn for årslønnsveksten 2020.


3. Midler til reformer

Organisasjonene viser til at det aldri var Stortingets intensjon at pensjonene skulle reguleres lavere enn prisveksten. Dette har allikevel skjedd fire år på rad, noe som har svekket pensjonistenes kjøpekraft. I alle de fire årene 2015, 2016, 2017 og 2018 har veksten i trygdeoppgjøret til pensjon under utbetaling vært lavere enn prisveksten. Dette gjelder også veksten i satsene for minste pensjonsnivå. Vi har beregnet at det samlede verditapet for pensjonistene ved å få en regulering lavere enn prisveksten i disse årene tilsvarer om 7,3 milliarder kroner. 
Vi krever at disse midlene anvendes til reformer som kommer eldre og uføre til gode. 

 

4. Trygdeoppgjøret må behandles i Stortinget

Trygdeoppgjøret legges ikke lenger fram til behandling i Stortinget like etter Trygdeoppgjøret. Stortinget får kun en orientering om trygdeoppgjøret i en stortingsmelding som legges frem sammen med statsbudsjettet på høsten, normalt fem måneder etter trygdeoppgjøret er ferdig.

Organisasjonene krever at trygdeoppgjøret behandles av Stortinget umiddelbart, slik som det ble gjort tidligere. Da vil Stortinget ha anledning til å gripe inn ved urimelig utfall. I forskriften om reguleringen av grunnbeløpet er det nedfelt at tallgrunnlaget skal drøftes med organisasjonene, og at det skal vurderes om det foreligger særskilte forhold.

Det kan være uenighet mellom partene, og i slike tilfeller er det spesielt viktig at Stortinget har mulighet til å gripe inn i trygdeoppgjøret. Trygdeoppgjøret dreier seg om inntekten til over 1,3 millioner pensjonister og uføre, og det er et viktig demokratisk prinsipp at oppgjøret behandles i Stortinget


5. Deltagelse TBU

Pensjonistforbundet krever plass i TBU. 

Formålet med TBU er blant annet å bidra til en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og utfordringer for økonomien. TBU-rapporten gjør rede for pensjonistenes og de trygdedes inntektsforhold og trygdeoppgjørenes tallgrunnlag uten at pensjonistene eller de trygdede sitter i utvalget. Det er et vesentlig demokratisk prinsipp at de organiserte pensjonistene og funksjonshemmede også har innflytelse og representasjon i samfunnsviktige fora.

Lavere forventet reallønnsvekst fremover og den gradvise innfasingen av pensjonsreformen nødvendiggjøre en tett oppfølging av kjøpekraftsutviklingen til pensjonister og trygdede, og i arbeidet med overvåkingen av deres inntektsforhold må gruppene selv være representert.

 

6. Uføres alderspensjon må fortsatt skjermes mot levealdersjusteringen

Etter Folketrygdlovens paragraf 19-9 a, skal alderspensjonen til uføretrygdede som er født mellom 1944-1953 skjermes mot virkningen av levealdersjusteringen. Uføre har ikke muligheten til å velge å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lengre i jobb.

Organisasjonene krever at også kullene født i 1954 og senere blir skjermet mot levealdersjusteringen ved overgangen fra uføretrygd til alderspensjon. 

 

Pensjonistforbundets kalkulator forteller deg hvor mye du vil få i pensjon etter dette trygdeoppgjøret:

0 resultater