Merethe Birkeland er stolt av den flotte sansehagen ved Lund livsgledehjem, som brukes ofte av beboerne.

Lever livet – livet ut

Rogalands eneste livsgledehjem er så attraktivt at det kan velge fritt på øverste hylle av jobbsøkende sykepleiere.

Distriktskommunen Lund i Rogaland har relativt mange eldre blant sine 3200 innbyggere. Økonomien er tålelig bra, og ingen køer eller ventelister til omsorgsplasser. Gjennom år er det drevet langsiktig utviklingsarbeid på omsorgsektoren. Livsgledehjemmet er anerkjent, holder høy standard, de ansatte trives og beboerne opplever at hver dag er som en fest. Det gode ryktet gjør Lunds livsgledehjem attraktivt, og ledelsen kan velge på øverste hylle når det gjelder sykepleiere. Det har vært bred politisk enighet i kommunestyret om omsorgspolitikken. Også da sykehjemmet ble bygd i 1974. Et annet viktig grep ble tatt i 2016.

- Et samfunns verdigrunnlag vises i hvordan de eldre blir behandlet, sier Kjell Erfjord, erfaren politiker med bredt engasjement. Han leder Lund Pensjonistforening, som sammen med Helselaget er blant gode, lokale støttespillere.

Fokus på glede. «Livsglede for Eldre» oppsto som frivillig organisasjon i Kristiansand i 2005, og ble stiftelse i 2007. Året før lanserte sykepleierstudenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag ideen om å drive sykehjem med livsglede som grunnleggende verdi. Det ble starten på et samarbeid mellom høgskolen, Trondheim kommune og fylkesmannen i Sør-Trøndelag om et pilotprosjekt som ble sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. Ordningen ble nasjonal i 2012, endret navn til Livsgledehjem i 2017 og gjelder for sykehjem og boliger med heldøgns omsorg.

Livsgledekalender. Da de nærmere 70 ansatte ved omsorgssenteret i Lund i 2016 bestemte seg for å bli livsgledehjem, fulgte hektiske uker og måneder. Kommunen stilte med 100 000 kroner til arbeidet, og sykehjemmet ble sertifisert Livsgledehjem i 2017.

- Vi var gjennom omfattende kartlegging av rutiner, ansattes kompetanse og beboernes behov. Ut fra den enkelte beboers livshistorie, ble det laget individuelle livsgledekalendere med to ukentlige aktiviteter. Alt dette dokumenteres, evalueres og oppdateres for å kunne sikre resertifisering, forteller Merethe Birkeland. Hun har vært ved institusjonen i 17 år, de drøye fire siste årene som leder. Hver sommer arbeider hun fire uker ute i avdelingene.

Reduserte utgifter.  Å se, aktivisere og stimulere hver og en av beboerne har høy prioritet. Den enkelte beboer har sitt eget, tilpassede ukesopplegg som gjennomføres uansett hvem som er på jobb. Det skaper gode rutiner og trygghet for brukere, ansatte og pårørende.

- Vi endret rutiner og gjorde forbedringer da vi ble livsgledehjem. Før fikk beboerne beroligende legemidler da de ble urolige. Nå får de ofte et dyr i fanget. På ett år reduserte vi utgiftene til legemidler fra 580 000 kroner til 175 000 kroner. At middagen serveres klokken 16 i stedet for klokken 13, har også bidratt positivt, forteller Birkeland.

- Hva er forklaringen?

- Det kom inn et ekstra måltid, senkvelds, da vi endret tidspunktet for middagen. Pasientene spiser mer, blir mette, er mer våkne på dagen og roligere på ettermiddagen, kvelden og om natta. Det er blitt mindre ringing i klokka, og vi opplever mer ro på avdelingene.

Høy trivselsfaktor. Forankring på ledernivå og «på golvet» er nødvendig for å lykkes med livsgledehjem, og ansatte føler tilfredshet med at de får gjort oppgavene de skal.

- De ansatte trives på og med jobben, og scorer høyt når de blir bedt om å vurdere trivselen på arbeidsplassen. Scoren varierer mellom 8,9 og 9,4 poeng av 10 mulige, forteller Birkeland.

Trivsel er viktig for samhandling og gode resultater, og individuelle psykososiale behov ivaretas på lik linje med medisinering, ernæring og pleie.

- De ansatte får tillit og ansvar, og det er aksept for å gjøre feil. Vi har beboerne i fokus, er opptatt av å bygge hverandre gode og jeg heier på ansatte som tar og viser initiativ, sier Birkeland.

Dyr i sansehagen. - Mindre beroligende og mindre sovemedisiner gjør beboerne mer våkne, de smiler mer og er mer med på aktiviteter. Før kunne de sitte og sove i gangen og på stua. Nå følger de aktivt med og prater. Pårørende som kommer på besøk, sier de hører mer stemmer her nå, forteller Birkeland.

Våkne pasienter er lettere å få med på turer og ulike aktiviteter. Det som spares inn på legemidler, brukes til ekstra aktiviteter og ansatte. Den flotte sansehagen har vekster i alle regnbuens farger. Broer og forhøyninger i terrenget gir fysiske utfordringer. I et lite hus i hagen holder undulater, høner og kaniner til. Huskatten smyger rundt hushjørnene, og i karpedammen svømmer et snes fisker til stor glede og forlystelse for beboerne.

Egen SPA-avdeling. Innemiljøet preges av rolige farger, stilig innredning og koselige sittekroker. Matlukten fra hovedkjøkkenet og kjøkkenkrokene på avdelingene siver ut i gangene. All mat lages fra bunnen av, i størst mulig grad basert på kortreiste råvarer. I kantina serveres det daglig 70-80 porsjoner varm mat til personer i nærliggende omsorgsboliger. Det er felles måltider på avdelingene, med rom for individuelle løsninger.

Institusjonen har egen livsgledekonsulent, og hver av de tre avdelingene har livsgledeansvarlig. Frivillige lag og foreninger er gode bidragsytere. Et rom med møbler fra 1950-årene bringer fram gode minner og bidrar til livslyst og livsglede. Det gjør også SPA-rommet, som ble foreslått av de ansatte. Rommet er innredet i en lun, innbydende stil, og beboerne får servert selvvalgt musikk under behandlingen.

I inngangspartiet ønskes vi velkommen av ordene «Lev livet – livet ut». Lund livsgledehjem lever til fulle opp til dette.

0 resultater