12. mai la finansminister Jan Tore Sanner frem Regjeringen Solberg sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020. (Skjermdump: Regjeringen.no)

Tiltak for de eldre glimrer med sitt fravær

Aldri tidligere har så mange milliarder blitt flyttet på i et revidert budsjett.

Revidert statsbudsjett 2020:

Årsaken til de store justeringene i statsbudsjettet er ekstraordinære tiltak for å begrense de økonomiske konsekvensene av korona-viruspandemien.

«Hvorfor satses det ikke på sykehjemmene hvor vi vet at 60 prosent av alle korona-relaterte dødsfall har skjedd og hvor beboerne ikke har sett sine pårørende på flere måneder?»

 

Koronaviruset gir en sykdom som i all hovedsak rammer pensjonister hardest. Til tross for dette glimrer tiltak rettet mot eldre med sitt fravær.

Vi savner ekstra midler for å sørge for en verdig eldreomsorg nå som helsetjenestene opplever stort press og midler øremerket for å avdempe konsekvensene koronakrisen har for utsatte og sårbare eldre på eldreboliger, sykehjem, og for pensjonister som bor hjemme.

Vi savner en økt innsats i opplæring i digitale verktøy for eldre i en tid der digitaliseringen av samfunnet har skutt fart som følge av Korona-krisen.

Hvorfor satses det ikke på sykehjemmene hvor vi vet at 60 prosent av alle korona-relaterte dødsfall har skjedd og hvor beboerne ikke har sett sine pårørende på flere måneder?

Hvorfor nevnes knapt de eldre i budsjettet når denne gruppen er hardest rammet helsemessig?

Den gradvise gjenåpningen av samfunnet er i gang. Vi vil få en to-delt utvikling fremover; De fleste vil gradvis gå tilbake mot en normal tilværelse, mens eldre over 65 år ikke kan gjøre det fordi de fortsatt risikerer en dødelig sykdom. Da er det viktig at samfunnet tilrettelegges med omtanke for personer i risikogruppen.

Tiden vi er inne i er svært krevende for mange av landets eldre og kravene vi stilte til statsbudsjettet 2020 på vegne av gruppen er blitt mer aktualisert i tiden vi nå er inne i. Under følger en gjennomgang av hva revidert nasjonalbudsjett betyr for pensjonistene.


Oljepengebruken er innenfor handlingsregelen

Norsk økonomi har gått på en kraftig smell som følge av Korona-viruset. Regjeringen legger opp til en oljepengebruk på nesten 420 milliarder kroner i 2020, opp fra 244 milliarder i opprinnelig budsjett. Handlingsregelen gir retningslinjer for hvor mye oljepenger vi kan bruke. Den sier at vi kun skal bruke like mange prosent av fondet hvert år, som vi forventer å få i årlig avkastning på pengene i fondet over tid. Dermed unngår vi å bruke opp fondet og det vil også være penger i fondet for kommende generasjoner.

Frem til 2017 var Stortinget enige om at forventet langsiktig avkastning var 4 prosent per år, og handlingsregelen tilsa dermed at vi kunne bruke 4 prosent av fondets verdi hvert år i gjennomsnitt.

«At vi da bruker 4,2 prosent nå i et kriseår, altså like mye som vi hittil har oppnådd i årlig avkastning, bør ikke bekymre noen.»

 

Fra 2017 ble det politisk bestemt at forventet avkastning skulle nedjusteres, og regelen ble at vi kan bruke 3 prosent av verdien av Oljefondet hvert år i gjennomsnitt, men at vi i enkeltår kan bruke mer eller mindre enn dette for å jevne ut svingninger i økonomien. Årets oljepengebruk utgjør imidlertid 4,2 prosent av verdien av Oljefondet.

Dette er mer enn de 3 prosentene handlingsregelen tilsier, men det er allikevel en mindre andel av fondet enn vi brukte i alle årene fra 2001 til 2005. Det er om lag en like stor andel av fondet som vi brukte i 2009, etter finanskrisen.

Til tross for at Stortinget forventer kun 3 prosent i årlig gjennomsnittlig avkastning på oljefondet, så hadde fondet ved inngangen til 2020 oppnådd en gjennomsnittlig avkastning på 4,2 prosent per år siden etableringen, etter at prisvekst og forvaltningskostnader er trukket fra. At vi da bruker 4,2 prosent nå i et kriseår, altså like mye som vi hittil har oppnådd i årlig avkastning, bør ikke bekymre noen.

 

Den økonomiske nedgangen for pensjonistene forsterkes

Pensjonistforbundets fremste krav til statsbudsjettet for 2020 var å få innført retten til å forhandle om pensjonenes økning i trygdeoppgjøret. Det ble ikke innfridd i det opprinnelige statsbudsjettet, og vi fikk heller ingen signal om endring i det reviderte budsjettet som ble lagt frem 12. mai.

Det vi fikk vite i revidert nasjonalbudsjett, var at anslått lønnsvekst for 2020 er 1,5 prosent.

Våre beregninger basert på dette anslaget viser at årsveksten i pensjon vil bli 1 prosent, og konsumprisveksten er også anslått til 1 prosent, noe som betyr at det går mot et nulloppgjør for pensjonistene. Vi er inne i krevende økonomiske tider og prognoser fra Norges Bank viser at pensjonistenes kjøpekraft vil reduseres årlig med 1,2 prosent i gjennomsnitt de neste fire årene.

Politikerne må ta ansvar for å løfte økonomien ut av grøfta. Det gjør man ikke ved å stramme inn i folks kjøpekraft, men tvert imot, ved å øke offentlig pengebruk for å holde hjulene i økonomien i gang.

Vårt mål er at norske politikere nå innser at underreguleringen av pensjon, hvor det alltid gjøres et fratrekk på 0,75 prosent, er med på å styre pensjonistenes økonomi i sterkt negativ retning.

Dette får også ringvirkninger for etterspørselen etter varer og tjenester hos bedriftene som har pensjonister som kunder, og bidrar til å styrke den økonomiske nedturen Norge er inne i.

Selve trygdeoppgjøret er imidlertid utsatt til høsten, så endelig vedtak om økning av pensjon kommer senere. Du må derfor vente til høsten før pensjonsøkningen blir utbetalt. Nærmere dato er ikke bestemt ennå.


Anslåtte bevilgninger til alderspensjon reduseres

Anslåtte bevilgninger til alderspensjon er samlet sett nedjustert med 3,9 milliarder kroner.

Dette skyldes i all hovedsak nedjustering av anslagene for gjennomsnittlig pensjon som følge av lavere anslått vekst i grunnbeløpet. I det opprinnelige statsbudsjettet forventet man at grunnbeløpet ville øke med 3,6 prosent i 2020, mens anslaget nå er nedjustert til 1,8 prosent i revidert budsjett.

 

Kommuneøkonomien blir svekket

Pensjonistforbundet påpekte i budsjetthøringene høsten 2019 at det var for stor avstand mellom oppgavene kommunene er pålagt å utføre og de statlige overføringene som skal finansiere dem. Våren 2020 har koronakrisen i tillegg påført kommunene økte utgifter og reduserte inntekter.

Dessverre viser revidert nasjonalbudsjett (RNB) at regjeringen opprettholder et for stramt handlingsrom for kommunene. Det vil gå utover det kommunale tjenestetilbudet som eldre er avhengig av.

Regjeringen påstår at kommunene kommer styrket ut og viser til at det det ble bevilget 6,5 mrd. kroner i mars 2020, at det nå bevilges om lag 5 milliarder i RNB og at i tillegg reduseres kommunens utgifter som følge av at prisveksten og lønnsveksten blir lavere enn tidligere antatt. Men KS anslår at merutgiftene på grunn av koronakrisen er et sted mellom 18 og 27 milliarder kroner.

Pensjonistforbundet mener derfor at regjeringen i RNB ikke følger opp Stortingets vedtak fra mars i år, om å kompensere kommunene «for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett».

 

Krafttak for de som har minst

Det er omtrent 70.000 aleneboende minstepensjonister i Norge. På tross av at det ble gjennomført ekstraordinære økninger i minstepensjonsnivå i 2016, 2017 og 2019, har disse har en inntekt på om lag 203.000 kroner, noe som er under EUs fattigdomsgrense. Enslige minstepensjonister med offentlig tjenestepensjon har ikke fått full nytte av de siste års økninger siden tjenestepensjonen har blitt redusert når minstepensjonen fra NAV har økt.

Pensjonistforbundet mener at alle skal være garantert en anstendig pensjon og økonomisk trygghet i alderdommen, og har dermed som mål å løfte minste pensjonsnivå slik at det overstiger EUs fattigdomsgrense.

Vi stilte derfor som krav til statsbudsjettet for 2020 at satsen for minste pensjonsnivå skulle økes årlig med 12.500 kroner over en 4 års periode. Dette ville økt minste pensjonsnivå til 250.000 kroner, noe som nettopp ville løftet de aleneboende minstepensjonistene over fattigdomsgrensen. Det må også sikres at alle minstepensjonister får full nytte av økningen.

Enslige minstepensjonister er den mest økonomisk sårbare gruppen blant pensjonistene. De økonomiske prognosene viser at minstepensjonister vil få en gjennomsnittlig reduksjon i kjøpekraften på 0,9 prosent per år de neste fire årene, med mindre de gis ekstraordinære økninger.


Vold og overgrep mot eldre

Både hjemmeboende eldre og eldre i institusjoner utsettes for vold og overgrep fra personer de er i et tillitsforhold til. I tider med økt isolasjon og økt press på de kommunale helse- og omsorgstjenestene grunnet korona er det all grunn til å være ekstra bekymret for de mest sårbare og utsatte eldre.

Derfor må kommunen øke innsatsen mot hjemmeboende eldre som står i fare for å bli utsatt for vold og overgrep.

På sykehjemmene må personalressursene økes betraktelig for å imøtekomme beboerens psykososiale behov i en tid med økt isolasjon, endrede rutiner, bortfall av pårørendeinnsats og overarbeidede ansatte. Pensjonistforbundet krevde i statsbudsjettet for 2020 at Norge får på plass et system med meldeplikt for vold og overgrep mot eldre, samt at kommunene/regionene må pålegges å ha Vern for Eldre eller tilsvarende tiltak.

Vi kan ikke se at det er satt av øremerkede midler til dette formålet i budsjettet.

 

Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) etter fylte 67 år

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) bidrar til likeverd, likestilling og samfunns-deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. BPA- ordningen har hatt en aldersbegrensning på 67 år.

«Pensjonistforbundet mener at BPA-ordningen fremdeles er aldersdiskriminerende da man ikke får innvilget BPA dersom det oppstår en sykdom eller skade etter at man har fylt 67 år.»

 

Pensjonistforbundet stilte som krav til statsbudsjettet at denne grensen måtte opphøre. Det er nå foreslått å fjerne den øvre aldersgrensen på 67 år for personer som har fått innvilget BPA før fylte 67 år. Saken skal til behandling i Stortinget i juni i år.

Dette er positivt, men Pensjonistforbundet mener at BPA-ordningen fremdeles er aldersdiskriminerende da man ikke får innvilget BPA dersom det oppstår en sykdom eller skade etter at man har fylt 67 år.

 

Manglende satsing på digitalisering av eldre

Det er viktig å sørge for at digitaliseringen av samfunnet skjer på en rettferdig måte som ikke skaper utenforskap. Pensjonistforbundet stilte krav til statsbudsjettet 2020 om økt innsats for opplæring i digitale verktøy.

«Pensjonistforbundet reagerer på at digitaliseringen av eldre ikke er nevnt med et ord i budsjettet.»

 

200.000 eldre er ikke brukere av internett, og av de eldre internettbrukerne er ytterligere 200.000 på et svært lavt nivå.

Pensjonistforbundet jobber systematisk for å løfte disse gruppene ved ulike former for digital opplæring. Og ved å synliggjøre hvilke muligheter som finnes på digitaliserings- og velferdsteknologifeltet.

Den ekstraordinære tiden vi er inne i nå, viser til fulle hvor viktig digitalisering er for alle og ikke minst for eldre som er en spesielt utsatt gruppe.

Samfunnet har som følge av Koronakrisen vært gjennom et kvantesprang på den digitale fronten, men eldre som gruppe kjennetegnes av lav digital kompetanse og mange har ikke den samme muligheten til å ta bruk digitale flater til deltakelse, sosialisering og informasjonsuthenting. Eldre er i risikogruppa for Covid-19, og mange har vært totalt isolert fra pårørende de siste månedene.

Pensjonistforbundet reagerer på at digitaliseringen av eldre ikke er nevnt med et ord i budsjettet. Vi etterlyser en satsing på feltet, og at dette viktige arbeidet systematiseres gjennom en nasjonal digitaliseringsstrategi rettet mot eldre. Nå er det tilfeldig hvem av de eldre som får mulighetene. Noen kommuner har kastet seg rundt og tatt i bruk nettbrett og andre kommunikasjonsverktøy på sykehjem og i hjemmetjenesten, mens andre kommuner sliter med å digitalisere trygghetsalarmen. Dette synliggjør forskjellene i eldres muligheter i Norge.

 

Bostøtten økes med 543 millioner

Flere vil motta bostøtte gjennom 2020. Regjeringen har gjort en midlertidig bevilgning på 500 millioner som gir økt bostøtte til dagens mottakere, og sikrer at flere får rett til bostøtte. I tillegg bevilges 43 millioner til økt utbetaling av bostøtte for å hindre at etterbetalinger som følge av utsettelse av trygdeoppgjøret fører til redusert bostøtte.

Dette er et godt tiltak, selv om tiltaket kun er midlertidig. Pensjonistforbundet vil følge utviklingen nøye, og jobber videre for en god bostøtteordning for dem som trenger den.

 

Tiltak for å bo lenger hjemme

Pensjonistforbundet har i våre krav til statsbudsjettet for 2020 bedt om gode tiltak for at flere eldre kan bo lengre hjemme, og at det satses på planlegging for en god alderdom. Fra kommuneproposisjonen for 2021 foreslås det å prioritere kommuner som har gode helhetlige planer for Leve hele livet-reformen, og parallelt vil det komme et tilsvarende plankrav for investeringstilskuddet.

Dette mener Pensjonistforbundet er et positivt signal om at helhetlig planlegging settes på agendaen, men savner boligplanlegging for eldre som et spesifikt punkt blant plankravene.

Videreføring av nasjonalt velferdsteknologiprogram er også varslet i kommuneproposisjonen. Dette er et viktig tiltak for at eldre kan bo lengst mulig i egne hjem.

0 resultater