- Eldre skal ikke påføres følelsen av skam for at de eldes, men behandles med verdighet og respekt, skriver redaktør Trond H. Nedrebø. (Foto: Johnny Syversen)

La oss slippe eldre-skam!

Ordet «eldrebølgen» brukes nærmest som en beskyldning, et skjellsord, for å påføre den aldrende befolkningen skam for at utviklingen de siste tiårene har gitt oss bedre helse og flere gode leveår.

Oktober ber oss være mer enn bare oss selv, en oppfordring om å vise nestekjærlighet i praksis. FNs internasjonale eldredag 1. oktober fokuserte blant annet på forskjellbehandling av og negative holdninger til eldre. Verdens psykiske helsedag 10. oktober hadde «Gi tid» som tema.

 

Statsbudsjettet for 2020 trekker linjer ut over budsjettperioden. Det skal strammes ytterligere til i 2021-budsjettet og for de påfølgende årene. Vi kan sikkert ha godt av å stramme livreima, men trygghet for liv og helse må være i fokus, slik at alle innbyggere og aldersgrupper føler seg ivaretatt og sett.

 

Også i Norge, i likhet med verden for øvrig, blir det flere eldre. Dette vil føre til høyere pensjonsutbetalinger. Det brukes nå som begrunnelse for å kutte i velferdsgoder. Ordet «eldrebølgen» brukes nærmest som en beskyldning, et skjellsord, for å påføre den aldrende befolkningen skam for at utviklingen de siste tiårene har gitt oss bedre helse og flere gode leveår. Eldre skal ikke påføres følelsen av skam for at de eldes, men behandles med verdighet og respekt!

 

Når du blir pensjonist, fortjener du en utvikling i din pensjon på linje med lønnsutviklingen i arbeidslivet. Pensjonen er utsatt lønn, en rettighet du har opparbeidet gjennom et langt arbeidsliv. Staten betaler store beløp i pensjoner, som i neste omgang kommer i omløp og smører samfunnsøkonomien. Pensjonister er som andre innbyggere, nemlig forbrukere.

 

Nyansene må bedre fram når vi omtaler den eldre befolkningen. Vi må ikke hele tiden bare dra utgiftskortet. I den organiserte delen av frivilligheten er eldre en viktig ressurs, en ressursbølge, som årlig bidrar med en innsats verdt 27 milliarder kroner. Tar vi med alt som skjer av uorganisert frivillighet, kan vi i hvert fall skrive 40 milliarder i eldreinnsats.

 

Det koster å organisere og drive frivillig arbeid. Skal myndighetene få oppfylt sitt ønske om økt frivillig innsats, må det satses sterkere. Kom opp med en «frivillig-milliard» årlig ut over dagens ytelser. Da kan vi nå målet om full momskompensasjon for lag og foreninger.

 

En krone satt inn i frivillig innsats og forebyggende arbeid, gir verdiskapning flere ganger innsatsbeløpet. Det er god samfunnsøkonomi, og en avkastning av oljepengene som kan måle seg med de beste aksjer! Gevinsten er fruktbart engasjement på tvers av generasjoner og en friskere befolkning som sparer de offentlige budsjetter.

 

For øvrig er det min mening at Pensjonistforbundet må få tilbake forhandlingsretten som forbundet mistet i 2011.

0 resultater