Solnedgang over gruvebyen Knaben

Dagstur til Knaben og Solli gård

Den 25. september 2014 drog medlemmer av Flekkefjord Pensjonistklubb til det nedlagte gruvesamfunnet Knaben og besøkte samtidig Solli går.

 

Utsikt fra Knaben

Pensjonistklubbens dagsturer gikk i år fra hav til hei. I mai var vi på Hidra, og nå i september dro vi til Knaben og Solli gård.
Det var stor interesse for turen, og klubbleder Thorleif måtte bestille Sirdalsrutas største turbuss for å få plass til 54 deltakere.. Thorbjørn Svindland var vår dyktige sjåfør. Været var litt kjølig og skyet, men det begynte ikke å småregne før vi var kommet til Kvinesdal.
Etter å ha passert Gyland stasjon kjørte vi om Sandvand. Veien om Urdal er i smaleste laget for slik en buss. Vi passerte Kvinlog, og sekretær Liv fortalte litt om hvordan det var der før forbindelsen med ”militærvegen”, dvs riksveg 44, kom i 1944. Hun er godt kjent på strekningen og fortalte litt om steder oppover dalen.
Ovenfor fossen Kvitingen stoppet vi på rasteplassen, og mange gikk for å se jettegrytene som ble godt synlige etter reguleringen av elva.
På Netland kjørte vi over til østsida av elva. Brua er dimensjonert  for å tåle vekta av en slik buss, og veien er utbedret i senere år. Under krigen var brua ved Risnes den eneste, og alt tungt tysk materiell kjørte over der. Tyskerne var redd for sabotasje, og nordmenn ble satt til bruvakter for hindre det. Nå er brua stengt for tunge kjøretøyer.
Leirskolerektor Jan Rob, som skulle være vår guide, møtte oss på ”Tippen” på Knaben. Det er stedet der veien opp til Gruvebyen går på en fylling. Etter rådføring med sjåføren, fant de ut at det gikk an å kjøre opp til det nye hyttefeltet i Reinshommen. Der er det flott utsikt over dalen og de andre hyttefeltene. Store Knabetjern svarer nå til navnet etter at tonnevis med sand er gravd opp og flyttet til den andre siden av veifyllingen. Jan gav oss en god orientering om de forskjellige hyttefeltene, og om planene videre framover. Så kjørte bussen i sakte fart langs Gamlevegen, forbi Ørnehommen og Kvinavegen hyttefelt. Det var ikke mange centimeters klaring da vi skulle over brua der og inn på hovedvegen, men sjåføren klarte det utmerket!
Jan fulgte med bussen og fortalte mens vi kjørte gjennom bebyggelsen. Bussen ble parkert foran kapellet. I Lillesalen ble det satt fram kaffekopper og kaker, og når turfolket hadde satt seg, fikk de varmt vann i koppene, og kunne høre når Jan fortalte om Knabens gamle og nyere historie. Han og Liv har samarbeidet om å skrive fire historiebøker om ulike sider ved Knabensamfunnet.
Det er lagt ned en st stort dugnadsarbeid for å få kapellet bevart og renovert, og Liv overrakte Jan en gave som han skulle gi videre til styret for kapellet.  
Sekretær Liv fortalte så om hvordan det var å vokse opp på Knaben i 1930 og - 40 årene.
Så kjørte Jan med oss opp til det nedlagte gruveanlegget, og vi fikk som eksklusiv gruppe bli med inn i vaskeriet der han fortalte om hvordan produksjonen hadde foregått. Det drives litt vasking av malm nå også, og vi fikk se og kjenne på det ferdige produktet.
Etter besøket i vaskeriet var det anledning til å gå opp og se på skulpturen av Grubearbeideren. Bussen kunne ikke kjøre dit opp.
Så tok vi fatt på turen ned mot Solli Jaktgård i sakte fart, og beundret terrenget og de vakre høstfargene. Bjørkene hadde fortsatt blader, i motsetning til de fleste i lavlandet.
 Et par kilometer nedenfor Lindefjell bar det over elva igjen. Brua til Soli var ny, men det var ikke mye klaring på sidene.. Eieren stod på verandaen og fotograferte da vi kom. Det var den første bussen som kom til gården. Det var dekket fint til oss i Jegerstua, Gamlestua og en liten spisestue. Menyen var Jegergryte med tilbehør. Etterpå fikk vi kaffe og Solli-kake, som vertinnen kalte det.
Mannen på gården gikk til hjortene med noen godbiter da vi skulle dra igjen. Da kom ”Jakob Stangeland” fram til gjerdet, og snart en hel flokk med hinder, som hadde ligget mer eller mindre skjult i skogholtet. Det er nydelige, spretne dyr.
Så gikk resten av turen ned mot Kvinlog, og vi fortsatte langs Vesterdalen mot Liknes. Veien videre kjente vi godt. Bussen kjørte først til Jernbanen der mange takket for turen og gikk av. De øvrige ble med til Parken, og også her ble det takket for en fin dag, uten uhell av noe slag.

 L. G.E.

Liv (sekr)

 

0 resultater