Pensjonistforbundet

TEKST: DAG BJØRNDAL

– Jo eldre vi blir, jo dårligere tåler kroppen alkohol, slår den kjente ruseksperten fast overfor magasinet _Pensjonisten._ Siden 1984 har hun arbeidet som psykolog, mest med ruspasienter, men også med vold i nære relasjoner.  

Den nette, lille kvinnen med det rufsete håret er en kjent skikkelse i Bergen, meningssterk og synlig i ordskiftet, slik også hennes tre døtre kan være det. 

**Whisky på dødsleiet.** Det er lørdag ettermiddag og et av de ni barnebarna har nylig vært på besøk hos bestemor. Nå har Kari Lossius skjenket i moderne «kapsel-kaffe» på det store spisebordet hun ellers elsker å fylle med familien. Fra toppetasjen i bygården i fjellsiden ser vi det yrende livet både på sjøen og i Bergen sentrum. 

Da faren var døende i 1986, hadde Kari kommet i gang som ruspsykolog i Sandnes. Den 60 år gamle mannen hadde kreft og skrumplever fra et langt liv med for mye alkohol. Kari tok seg fri, dro hjem og fulgte faren de siste dagene i livet. Det eneste som hjalp mot smertene, var whisky, som Kari ga ham gjennom et sugerør. 

Hun var så glad i ham, til tross for all drikkingen. 

– Hadde han ikke drukket slik, kunne jeg hatt ham i mange flere år. Jeg er fortsatt forbanna på ham for det! 

Ettertenksomt samler hun hendene på det lange bordet. 

 – Han drakk mye, men jeg ville aldri hatt noen annen pappa, konkluderer hun.   

Selv om han hadde en høy stilling i banken hjemme i Kristiansund, mener Kari at faren nesten var for en anarkist å regne. 

– Ingen er bedre enn deg, men du er heller ikke bedre enn andre. Dersom en kommanderer deg til å gå til høyre, skal du gå til venstre, erklærte han. Jeg tror jeg har mye av rabulisten i meg fra ham, sier Kari. 

Hun smiler varmt når hun forteller om en far som ga av seg selv hjemme, på jobben og i nærmiljøet. 

– I banken han jobbet var han kjent for å ikke gjøre forskjell på folk. Og hjemme visste halve gaten at han var verdens sterkeste mann. Han fanget jo både løver og leoparder! Da jeg skulle legge meg fortalte han eventyr som han fant på der og da. Det var de mest utrolige historiene!

«Jeg elsker yrket mitt og kjenner jeg blir et bedre menneske av å møte pasienter. »

  

**Bestefar var full.** Selv fikk Kari sin første datter midt under eksamenstiden på universitetet i Bergen. Sammen dro de hjem til Kristiansund for å feire jul. På lille julaften var den ferske bestefaren full.  

Kari ble rasende. 

– Slutt å drikke og bli heller kjent med barnebarnet ditt!, sa jeg til ham. Da tok han meg til side. «Jeg kommer aldri til å slutte å drikke», var meldingen. 

_– Var det din fars alkoholisme som gjorde at du begynte å arbeide med rus?_ 

– Nei, jeg tror ikke det. Det var få jobber på den tiden, og jeg søkte på en psykologstilling i rusfeltet. At jeg fortsatte, har kanskje noe med far å gjøre. Jeg vet ikke. 

**Jobben er terapi.** Kari Lossius er vant til å holde foredrag eller samtale med pasienter. Men også når hun forteller om sine egne sterke opplevelser med en rusavhengig far, er hun ærlig, nøktern og forbilledlig åpen.  

Hun forklarer at hun vil ha vekk skammen ved å være rusavhengig. 

– Det krever at jeg også må være åpen om problemene i min egen familie, mener hun.

Lossius28

**Var festglad.** Å si at Kari Lossius bærer sine snart 69 år godt, er et drøyt understatement. Det mørke håret flommer over den svarte blazeren. Øynene er sprudlende våkne, og selv om hun har bodd mesteparten av sitt liv i Bergen, er kristiansunddialekten fremtredende. 

Hun har møtt hundrevis av pasienter. Og alle som kjenner litt til henne, vet at hun ikke er noen moralist eller bedreviter i møte med dem. 

– Jeg liker å bli utfordret – også av pasientene. Jeg elsker yrket mitt og kjenner jeg blir et bedre menneske av å møte pasienter. Jeg mener jeg har mye å takke dem for – også i mitt eget liv. Jobben er rett og slett god terapi for meg, sier hun. – Og så er jeg svært forsiktig med å fortelle folk hvordan de skal leve sine liv.  

En illustrerende historie er den om sexarbeideren som kom til Kari Lossius med sitt rusproblem. Jobben var ikke problemet. 

–  Hun slo ganske enkelt fast at hun hadde en bedre jobb enn meg. Dessuten mente hun at også jeg kanskje passet godt som sexarbeider. Da hun gikk, la hun igjen telefonnummeret til halliken på bordet. Kan du tenke deg!? 

Og akkurat her bryter hun av seg selv. For hun har nå vært litt vill og gal selv, må vi forstå. 

– I ungdomstiden var jeg veldig festglad, og gikk ofte seinest hjem. Jeg er sikkert en som selv kunne fått problemer. 

**Kvinner drikker mer.** Kari Lossius har fulgt nordmenns drikkemønster i 40 år. Nå har hun sett at eldre mennesker – særlig eldre kvinner – drikker mer enn noen gang. 

Og om du spør, advarer hun gjerne mot alkohol. Hun trekker frem ny forskning som slår fast at bare heroin, kokain og amfetamin er farligere enn alkohol.  

– All alkohol vi drikker, er skadelig. Alle organer skades. Og vi eldre rammes hardest. Vi har mindre muskelreserver enn yngre, og forbrenner dårligere. Hjernen vår er mer slitt enn i tidligere år. Det siste vi trenger er rusmidler som dreper hjerneceller, sier hun. 

Tall fra Blå Kors viser at 83 prosent – flere enn åtte av ti – i alderen 60-79 år drikker alkohol. Utviklingen for kvinner er tydeligst: 71 prosent av alle kvinner mellom 75 og 79 drikker. Det er nær en dobling siden 1985. 

_– Hvor mye kan en kvinne eller mann drikke i uken uten at det går på helsen løs?_ 

–   Det er veldig individuelt, men la oss si at en kvinne ikke bør drikke mer enn 12 enheter i uka. En mann kan kanskje klare 18-20. 

Problemet er at vi drikker mer. Noen av oss mye mer. 

–  Leveren sier ikke fra før det er for sent, omtrent som en ballong som eksploderer nå den får for mye luft i seg. 

– Dessuten er alkohol et rusmiddel som ikke bare skader helsen til den som drikker. Går det over til fyll, plager det også nære slektninger, venner og tilfeldige mennesker. Det er vanskelig å forstå den rausheten vi har til denne formen for farlig, plagsom og destruktiv adferd. 

Hun nærmer seg en konklusjon:  

– Dersom vi slutter å drikke er det ikke én eneste negativ konsekvens, erklærer hun.  

– Du får bedre søvn, blir mindre trist, går ned i vekt og blir kjappere i hodet. Dessuten blir livet bedre for dem rundt deg.

«Jeg er min egen herre, og slipper bullshit-møter og inkompetente ledere. »

**Sin** **egen herre.** I 16 år var Kari Lossius direktør ved den anerkjente stiftelsen Bergensklinikkene. Så kom det ny ledelse. 

Hun fikk sparken for «utilbørlig og uakseptabel opptreden overfor medarbeiderne og systematisk illojal motarbeidelse av ledelsen». 

Hele Bergen murret. Bergensklinikkene var anerkjent og produserte store mengder til dels oppsiktsvekkende forskning, noe bergenserne var stolte av. Og Kari Lossius? Hun **_var_** joBergenklinikkene! 

Selv innrømmet hun at hun at hun kunne være kraftfull.  

– Jeg sier det jeg mener. Enkelt ganger formidler jeg det med store ord. Men jeg har aldri trakassert noen eller vært uredelig, var hennes eget forsvar i pressen. 

Nå er hun strålende fornøyd med å jobbe for seg selv. 

– Jeg er min egen herre, og slipper bullshit-møter og inkompetente ledere. Jeg går bare inn på kontoret og begynner å jobbe. Den eneste lojaliteten jeg kjenner på, er til pasienten. Ikke til lederen. 

_– Hvor lenge skal du selv holde på i yrkeslivet?_ 

– De nye reglene tilsier at jeg har autorisasjon til jeg er 80 år, men kanskje jeg gir meg når jeg er 75? Jeg jobber så lenge hodet holder – eller så lenge Hans Magnus jobber. 

Hun peker med tommelen opp til andre etasje, der kjæresten gjennom de siste fem årene, den profilerte sjefsøkonomen Hans Magnus Andreassen, sitter og arbeider bak en glassvegg. 

Leiligheten er rein, ryddig og veldig stilig. På veggene henger kunstverk som er mer i tråd med barnebarnas alder enn hennes egen. Også omstridt gatekunst har hun fått kjøpt.   

Snart kommer to av de tre døtrene og nye barnebarn til middag. 

– Det blir sushi. 

_– Og et par glass vin?_ 

– Ja, i alle fall ikke mer. Jeg kan kanskje ta et glass eller to fredag eller lørdag, men da stopper jeg.

**Kari Lossius’ tre alkoholråd:** 

1\. Tell enhetene. Ikke drikk mer enn seks enheter på en kveld, og ikke mer enn én enhet i timen. 

2\. Drikk sakte. Annen hver enhet bør være alkoholfritt. Ikke drikk den siste timen før du legger deg. 

3\. Prøv å ha så mange hvite dager som mulig. 

_PS. En alkoholenhet tilsvarer en flaske (0,33 l) øl eller sider/«rusbrus», ett glass vin (1,5 dl) eller en drink brennevin (4 cl)._

Ga faren whisky  på dødsleiet 

TEKST: ANNE WENNBERG OG INGUNN SOLLI

Det er et stort samfunnsproblem og en ulykke for dem det gjelder, at mange unge ikke klarer å gjennomføre yrkesopplæringen sin. Altfor mange ramler av i lærlingetiden, og for noen kan det være vanskelig å komme skikkelig inn i arbeidslivet senere. Her kommer _Seniorer for lærlinger_ – _et mentorilbud,_ inn i bildet. 

Prosjektet har som hovedmål at lærlinger skal fullføre og bestå innen det yrkesfaget de har valgt seg. Et annet viktig mål er å gi pensjonister tilhørighet og mening i tilværelsen også etter at yrkeslivet er over. Vi snakker altså om et vinn-vinn-prosjekt, som så langt ser svært lovende ut. 

**Seniorer og lærlinger.** Hver uke tropper pensjonist Tor Emil Indsetviken opp hos Velle Industrier i Tønsberg. Der følger han opp fire unge lærlinger som trenger litt ekstra for å fullføre. Det kan være snakk om hjelp med teorien, med praktiske ting eller helt enkelt menneskelig støtte. Å være til stede. 

– Jeg får aller mest bruk for det mellommenneskelige, når jeg forsøker å motivere dem til å fortsette, selv om de sliter. Noen har bare behov for en å prate med. Å være mentor gjør at jeg føler meg mer nyttig, og det er fint å møte ungdom. Det er ganske tungt å gå rett ut i pensjonisttilværelsen, og jeg synes dette er en veldig fin ordning, forteller Tor Emil Indsetviken, når vi treffer ham hos Velle Industrier i Tønsberg. 

Han har selv fagbrev i mekaniske fag, har vært yrkesfaglærer, og har også jobbet med fagopplæringen i fylkeskommunen. Hos Velle er han blant annet mentor for Marius Løstegaard Cederborg:

– Det er veldig bra å ha en mentor. Jeg får ekstra faglig hjelp, og Tor er god til å forklare teorien også. Det har også vært hyggelig å bli kjent. Det er fint å høre om hans erfaring. Det er et stort pluss. Jeg har alltid ment at erfaring er viktigere enn skolebenken. Jeg får mer respekt for folk som har erfaring, og anbefaler andre som får sjansen til å ta imot tilbudet om å få en mentor, sier 25-åringen. 

**Først ute.** – Seniorene kan hjelpe lærlingene på mange ulike måter: faglig, språklig, kulturelt og mellommenneskelig, sier Synnøve Storvollen i Vestfold fylkeskommune. Hun er initiativtaker til pilotprosjektet og Norges eneste helserådgiver for lærlinger. 

Hun jobbet med ideen under pandemien, og fikk med seg blant andre prosjektleder Jon Edgar Karlsen, som ble pensjonist for fem år siden.

– Vi vil ikke at folk bare skal forsvinne ut i pensjonistlivet. Seniorene har så mye verdifull livsvisdom og kunnskap å bidra med, sier hun med et smil. Hun forteller også at de jobber med å rekruttere flere seniorer. 

– Vi har 14 i dag, og skal snart ha flere inn på intervju. Vi vil tredoble det antallet. Ta gjerne kontakt hvis du er nysgjerrig på om dette kunne være noe for deg, oppfordrer han.

– Du må ikke ha bakgrunn fra yrkesfaget selv, du kommer langt med livserfaring og et ønske om å bidra, sier han.

« Å være mentor gjør at jeg føler meg mer nyttig, og det er fint å møte ungdom.»

helserådgiver Synnøve Storvollen og prosjektleder Jon Edgar Karlsen i Vestfold fylkeskommune. Foto: Ellen J. Jarli 

Synnøve Storvollen og Jon Edgar Karlsen

**Nyttige nettverk.** Det er ingen tvil om at lærlingene har gevinst av dette, både faglig og mellommenneskelig, men prosjektet skal også gi noe til seniorene. 

– Vi samler seniorene i et nettverk, for å skape et meningsfullt fellesskap. Vi arrangerer treff for dem, for eksempel har vi hatt en samling på Bolærne. De skal også få faglig påfyll, og lærer om styrkebasert tilnærming. Hadde vi bare koplet lærlinger og seniorer, hadde de ikke fått det samholdet. Vi vil skape tilhørighet og en opplevelse av at de fortsatt har mye å bidra med. Det er nok grunnen til at vi stadig får med flere seniorer, forteller Storvollen, og legger til at de har bruk for både folk med høy utdanning og praktikere, men at det mellommenneskelige er aller viktigst.

**Erfaren prosjektleder.** – Bedriftene har ofte ikke anledning til å bruke tilstrekkelig tid på lærlingene. Vi skal være som olje i maskineriet. Noen ganger får vi dem fram til fagprøven, andre trenger kanskje hjelp til å styre økonomien sin, sier pensjonist Jon Edgar Karlsen, som har lang og bred erfaring fra skolevesenet. Han etterlyser mer helhetstenkning i skolen, og mener det er viktig å fange opp de som sliter så tidlig som mulig: 

– Ofte kommer hjelpen i seneste laget. Vi lurer på om vi burde vært inne med vår støtte allerede ved overgangen mellom skole og lærlingeplass. Det endelige målet er jo at lærlingene skal få seg en jobb. Yrkesfagelevene trenger også førerkort, så noen får hjelp til å klare teoriprøven. 

Jon Edgar Karlsen følger opp og har tett kontakt med alle mentorene. Han ønsker også å bidra som mentor, men foreløpig har han ikke hatt tid ved siden av prosjektlederjobben.

– Det er spennende med nye utfordringer. Jeg vil at vi skal flytte fokus fra eldrebølge til en bølge av ressurser, sier han.

På lik linje med Pensjonistforbundet, mener han at samspill og brobygging mellom generasjonene er berikende for alle. 

**Attraktiv arbeidskraft.** Marius trives veldig godt i bedriften der han er under utdanning til å bli CNC-operatør. Det vil si at han lærer å styre den avanserte maskinen som lager forskjellige deler i metall og plast:

– Det er flinke instruktører her, og jeg blir sett og hørt. Jeg skal ut i jobb etter at jeg er ferdig her, og det føler jeg at jeg får god hjelp til!

– Vi utdanner folk som trenger en annen tilnærming, og de blir virkelig attraktiv arbeidskraft, som kommer seg ut i jobb, bekrefter Espen Trippestad som er veileder hos Velle Industrier. 

Han setter stor pris på den hjelpen mentorene kan gi, i tillegg til deres egen «buddy-ordning», der de mer erfarne hjelper de ferskere i faget. 

– Vi merker at mentorene kan komme tettere på rent menneskelig, og kommer til å benytte ordningen mer og mer, avslutter han.

**FAKTA**

Seniorer for lærlinger 

*   Vestfold fylkeskommune eier prosjektet, og Pensjonistforbundet er partner.
*   Prosjektet driftes med midler fra Damm-stiftelsen, som ble innvilget under forutsetning av at erfaringene blir delt med andre fylkeskommuner.
*   Etter at lærlingen og mentoren er koblet, gjør mentoren selv avtaler med lærlingen i det daglige. Det er med andre ord ganske stor fleksibilitet, og man låser seg ikke nødvendigvis til faste tidspunkt. 
*   Mentoren har taushetsplikt – også overfor arbeidsgiveren.
*   Alle mentorer må ha politiattest.
*   Det vanlige er at mentorene bruker rundt to timer i uka på hver lærling.

Nysgjerrig på om du kan bidra? Les mer her [Seniorer for lærlinger – et mentortilbud - Vestfold fylkeskommune](https://www.vestfoldfylke.no/no/meny/tjenester/opplaring/opplaring-i-bedrift/seniorer-for-larlinger--et-mentortilbud/)

Vinn-vinn i Vestfold

## Seniorsjakk
Alle lokalforeninger som melder seg på vil få egen instruktør, samt alt nødvendig materiell som sjakkbrett, helt kostnadsfritt. 

Etter at kurset er ferdig, arrangeres en liten turnering der deltakerne kan teste sine nye sjakkferdigheter. 

## Du trenger ikke forkunnskap
Det er ikke nødvendig med forkunnskaper før man blir med på kurset. 

Dersom lokalforeningen mangler et lokale å møtes i, vil Norges sjakkforbund forsøke å finne egnede alternativer.

Kursene må gjennomføres i 2025. Det er løpende påmelding.

[Mer informasjon og påmelding finner du her.](https://www.sjakk.no/samfunn/seniorsjakken)

Tekst senior sjakk

Sjakk for seniorer

Ved forrige stortingsvalg stemte hele 85 prosent av de stemmeberettigede mellom 67 og 79 år. Pensjonister opp til 80 år er dermed de som bruker stemmeretten sin aller mest i Norge.

Dette tallet er Pensjonistens redaktør Ingunn Solli godt fornøyd med, og hun håper det blir minst like høyt denne gangen.

## Les svarene

I Pensjonisten nr. 5/25 kan du lese intervjuene der partitoppene svarer på viktige spørsmål som angår eldre.

Alle medlemmer i Pensjonistforbundet får bladet tilsendt hjem. Her kan du også lese intervjuene digitalt.

Alle partier som i dag er representert på Stortinget, ble spurt. Vi fikk dessverre ikke noe svar fra Venstre, som derfor ikke er med.

*   [Ap: Jens Stoltenberg](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/med-far-som-forbilde)
*   [FrP: Sylvi Listhaug](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-alderismen-til-livs)
*   [Høyre: Erna Solberg](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-satse-p%C3%A5-eldreressursen)
*   [KrF: Dag-Inge Ulstein](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/livshjelp-fremfor-d%C3%B8dshjelp)
*   [MDG: Arild Hermstad](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/et-mer-mangfoldig-samfunn)
*   [Rødt: Marie Sneve Martinussen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mot-fattigdom-og-ulikhet)
*   [Sp: Trygve Slagsvold Vedum](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/hyller-eldreb%C3%B8lgen)
*   [SV: Kirsti Bergstø](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mennesket-i-sentrum)

Les politikernes svar om eldre

TEKST: INGUNN SOLLI

Bergstø må tenke litt når hun blir bedt om å beskrive et aldersvennlig samfunn, men så kommer det i rask rekkefølge: 

– Det handler om at man skal kunne delta i samfunnet, både fysisk og digitalt, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Digitalisering er bra, men det skaper også en større kløft mellom de som kan nyttiggjøre seg tjenestene og de som ikke kan det. Det skaper enormt mye frustrasjon. Min syke mor sa på et tidspunkt, at det ikke var kreften som kom til å ta knekken på henne, det var «den forbannede nettbanken». Dessverre var det kreften som tok henne. 

**– Det satses en del på digital opplæring av eldre. Kunne ikke heller tjenestene vært forenklet?** 

– Jo! Vi må huske at tjenestene er til for folk, ikke motsatt. Se bare på mange av brevene fra NAV. Selv om budskapet er positivt, er det nærmest utformet som en trussel, med plikter og paragrafer. NAV er døren inn til velferdstjenestene, og det kan ikke være slik at innbyggerne hele tiden må jage etter utviklingen og forsøke å tilpasse seg. Det må finnes alternativer for folk som ikke kan bruke digitale løsninger. 

**– Vi vet at vi må bo hjemme lengst mulig. Hender det at den strikken strekkes for langt?** 

– Det er alltid en fare. Mange pårørende er bekymret for familiemedlemmer som bor hjemme. Man vil jo respektere folks ønsker, men det er viktig å være trygg på de får den hjelpen de trenger. Der er det så ulikt hvordan tjenestene er i de ulike kommunene. Det finnes ingen enkle svar, bortsett fra at vi er nødt til å planlegge for at vi skal kunne bo hjemme så lenge vi kan. Det betyr blant annet at nye boliger må bygges med dette for øyet.

«Det er jo helt vilt at folk taper penger på å jobbe noen år ekstra! 
»

**– Har generasjonene noe å lære av hverandre?** 

– Å ja! Jeg har lært veldig mye av min mormor. Hun ble nesten 100 år. En utrolig hardtarbeidende dame. Ti barn, ingen vaskemaskin og arbeid både hjemme og ute. Mannen gjorde ingenting hjemme, barnebarna kalte ham den ellevte ungen. Der har det heldigvis endret seg, en endring særlig drevet fram av den såkalte 68-generasjonen. Dagens unge kunne gjerne lært av dem og protestert litt mer. 

 **– Har pensjonister i Norge nok å rutte med?** 

 – Nei, ikke alle. Og det er en skam at eldre i Norge lever i fattigdom. Derfor var det viktig for SV å få vekk den systematiske og urettferdige underreguleringen av pensjonen, det er jeg glad for at vi fikk til. Men også at vi i budsjettforhandlinger med regjeringa har klart å øke utbetalingene til enslige minstepensjonister med 10 000 kroner i året. Pensjon bør være et politisk instrument for å fremme en trygg alderdom og en rettferdig fordeling. Og samordningsfella? Det er jo helt vilt at folk _taper_ penger på å jobbe noen år ekstra! 

**– Har du tenkt på hva slags liv du vil ha som pensjonist?** 

– Først og fremst håper jeg å bli pensjonist. Min far ble bare 53 og min mor ble 69. Drømmen er å være en frisk pensjonist som kan jakte, fiske, være på fjellet og dra på tur.

**– Betyr det at du ikke har tenkt på å jobbe til du blir 75?** 

– Ja, vi jobber for å leve, ikke omvendt. Men jeg ser for meg at jeg fortsatt vil være samfunnsaktiv, i likhet med mange andre pensjonister. Jeg håper å få bruke mine ressurser og erfaringer. Det er bra for samfunnet og for den enkelte. 

**– Er det noe du ville stått på barrikadene for som pensjonist?**

– Folkevelferden! Den er viktig for alle, også de som kommer etter oss. Vi må klare både å rekruttere og beholde personell i helse-, oppvekst- og omsorgssektoren. Vi trenger det sterke fellesskapet som har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i.

Mennesket i sentrum 

TEKST: DAG BJØRNDAL

Høyre-lederen, den tidligere statsministeren og mangeårige stortingsrepresentanten møter Pensjonisten en sommerdag i hjembyen Bergen. Når hun blir pensjonist, er det her hun vil tilbringe livets høst sammen med ektemannen Sindre Finnes.

**– Når blir det?**

– Det vet jeg ikke. Nå føler jeg meg for ung til å tenke at jeg ikke skal bidra i samfunnet, men vi er forskjellige. Formen din avhenger ofte av hva slags jobb du har. Noen blir fortere eldre når de slutter tidlig, heller enn å holde seg i arbeid lenger. For egen del tar jeg fire år av gangen. 

**– Hvordan forbereder du deg til alderdommen?**

– Pensjonssparing og nedbetaling av gjeld, som de fleste andre. Det gjelder å ta unna de store utgiftene. Nå er vi i ferd med å ordne hustaket.

**– Hvordan skal du holde deg i aktivitet?**

– Det finnes vel en velforening som kan dra nytte av en som er rimelig god til å organisere ting? Kanskje noen styreverv? Det blir også fint å få bedre tid til venner.

**– Og reising – hva er din bucket list?** 

– Ja, reising også. En safari i Afrika kunne vært hyggelig. Og en bilferie i Sør-Europa i mai eller september. Så har jeg ikke vært mye i Latin-Amerika.

**– Hvordan kan vi skape et aldersvennlig samfunn?**

– Vi må tilrettelegge for at eldre kan klare seg selv hjemme. Det dreier seg om omsorg, men også om for eksempel tidlige demensutfordringer. Vi må ha møteplasser for eldre. Ensomhet er en kjempeutfordring. Samfunnet må bruke ressursene i folk så lenge de kan bidra. Det å miste evnen til å klare seg selv, forsterker ofte tidlig aldring og død.

**– Hva med de som ikke vil bo hjemme?**

– Vi må ta utrygghetsfølelsen på alvor. Ofte er det slik at man enten bor hjemme eller på sykehjem. Jeg er opptatt av å finne mellomløsninger, steder der eldre bor sammen. Også de med begynnende kognitiv svikt.

**– Er norske pensjoner for lave?**

_–_ Det går ikke an å si generelt. Det avhenger også av hvilken pensjon du har. Målt mot andre land har nok pensjonister mer å rutte med i Norge. Det har med å gjøre med at de fleste eier sin egen bolig. Dagens pensjonister får mer fra det offentlige enn det fremtidens pensjonister vil få. 

**– Blir eldre i Norge diskriminert?**

_–_ Jeg oppfatter ikke at det er mangel på respekt for eldre. Men på arbeidsmarkedet kan det være en uformell aldersdiskriminering. Mange arbeidsgivere foretrekker å ansette unge, og legger ikke nok vekt på erfaring og kompetanse. Vi vet at mange eldre er veldig verdifull arbeidskraft. 

**– Hva kan unge lære av eldre?**

_–_ Respekten for arbeid. Den voksne generasjonen har ofte jobbet hardere og mer enn de som vokser opp i dag.

Vil satse på eldreressursen 

TEKST: DAG BJØRNDAL

– Jeg håper på god helse slik at jeg kan bidra både overfor flokken min (han har fire barn) og i nærmiljøet. Jeg vil ikke ha en for brå overgang fra yrkeslivet til pensjonstilværelsen, sier Dag-Inge Ulstein (45) til Pensjonisten.

**– Blir eldre diskriminert i dagens Norge?**

– Ja. Forleden møtte jeg det som tidligere var det nasjonale eldreombudet. Ombudet ble opprettet under pandemien med blant andre KrFs støtte, og fikk fram nettopp disse sakene. Støre-regjeringen la det ned. Vi vil ha det tilbake.

**– Du har markert deg på området dødshjelp. Hvorfor?** 

– Tall fra USA viser at 55 prosent av dem som vil avslutte livet, gjør det fordi de ikke vil være til byrde. De eldre får stadig høre at de blir flere, at vi har en eldrebølge som vi egentlig ikke har råd til. Jeg tror mange opplever dette som press. Men pensjonistenes frivillige innsats i samfunnet er verdt over 39 milliarder kroner årlig. Et enormt beløp, og jeg har selv sett den store betydningen av frivillige pensjonisters innsats. Jeg håper jeg blir en sånn pensjonist selv.

**– Så du er imot aktiv dødshjelp?**

– Ja, mennesker i livets sluttfase skal heller møtes med tilbud om aktiv livshjelp, smertelindring og omsorg. De skal få hjelp til å leve best mulig i egne omgivelser, med minst mulig angst og fysiske plager. Og til slutt møte døden på egne premisser.

«Når eldre mennesker får behov for hjelp, skal den være der. »

**– Hva mener du om konkurranseutsetting av eldreomsorgen?**

– KrF har mer søkelys på den verdidrevne omsorgen enn den kommersielle. Det offentlige har litt å strekke seg etter. Det gjelder blant annet det enorme behovet vi får for alternative boformer. Vi må finne løsninger der Husbanken eller private ser det som interessant å finne nye løsninger. Vi må ha større variasjon. Økonomien skal ikke parkere folks muligheter til å ta gode valg for alderdommen. 

**– Hva legger du i et begrepet «et aldersvennlig samfunn»?**

– En aktiv eldrepolitikk skal ikke bare slå inn i livets siste fase. Vi må eldes med verdighet, være i fellesskap, ha muligheter og bli verdsatt. Når eldre mennesker får behov for hjelp, skal den være der. Det må blir mer attraktivt å forske på aldersmedisin og geriatri. 

**_– Har pensjonistene nok å leve av, synes du?_**

– Vi vet at mange ikke har det, spesielt eldre enslige kvinner som ikke har opparbeidet seg rettigheter i livet. De kan ofte ikke ta opp lån for å gjøre nødvendige investeringer. Derfor står vi på for minstepensjonistene.

Livshjelp fremfor dødshjelp

TEKST: DAG BJØRNDAL

– Jeg blir rørt og takknemlig over at alt fungerer så bra for meg, sier Senterparti-lederen til magasinet Pensjonisten. Mens andre blir sengeliggende av multippel sklerose (MS), opplever han at jevnlig behandling og medisinering fungerer. 

– Derfor kan jeg jobbe to hundre prosent, sier 46-åringen.

Når de to jentene hans, som nå er 18 og 14 år, er klare for det, vil han gjerne at en av dem tar over gården han driver. Selv skal Vedum flytte til et hus like ved.

**– Hva skal du bruke tiden til?**

– Jeg skal vel tusle rundt og se på alt, da.

Han ler sin karakteristiske latter, men tar seg snart inn.

– Jeg vil jo gjerne hjelpe til litt på gården. Så er det er sikkert noen som vil ha en foredragsholder innimellom. Jeg er glad i foreningsarbeid og liker dugnadens sosiale dimensjon.

«Vi skal myndiggjøre, ikke umyndiggjøre folk.
»

**– Blir eldre diskriminert i samfunnet vårt?**

– Noen ganger skaper digitale løsninger distanse og skyver folk vekk.  Som finansminister var jeg opptatt av at løsningene til NAV og bankene skaper for stor avstand. 

Sp-lederen peker på at det er viktig å bruke eldres erfaringer og kompetanse.

– Selv har jeg ansatt en kommunikasjonssjef som er 68 år gammel, og generalsekretæren vår er over 70. De har _det_ pågangsmotet! For øvrig irriterer det meg at alle snakker om eldrebølgen som noe negativt. Tvert om! Det er kjempebra med så mange gamle. Det er et fantastisk tegn på velstand!

**– Det er et uttalt mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Hva med de som ikke ønsker det?**

**_–_** Vi er ulike, og må tilpasse utviklingen etter det. Senterpartiet vil også at eldre skal bo hjemme så lenge de ønsker og er i stand til det. Men vi ser også for oss eldretun og andre mellomløsninger. Det er lettere å bo i fellesskap. Gjerne unge og eldre sammen. Det er viktig at folk blir sett i alle livsfaser. 

**– Har eldre i Norge nok å leve av?**

– Det er veldig forskjellig.Derfor prioriterer Senterpartiet alltid minstepensjonen i budsjettforhandlingene. For enslige eldre med gjeld, har virkelig ikke mye penger å bruke.  Vi skal _myndiggjøre_, ikke umyndiggjøre folk.

Hyller eldrebølgen

Trygghet

Politikk

Pensjon

Økonomi

Medlemskap

Magasinet Pensjonisten

Kultur

Helse og omsorg

Frivillighet

Digitalisering

Debatt

Bolig

Annet

Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har gjort det enkelt å finne den rette lokalforeningen for deg!

Finn lokalforening

Hvordan beregnes pensjon? Hva koster det å havne på sykehjem? Hvordan spare penger på forsikring, lån og skatt?

Ta kontroll på pengene – og få mer igjen å leve for. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Vi hjelper deg med økonomi

Livet som pensjonist

Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen (76), er grundig lei av at pensjonister blir vurdert som en stor utgiftspost. Les hele intervjuet her.

Nyheter

Kategorier

Ga faren whisky på dødsleiet