Etterlyste penger fra Nav i Finanskomiteen

Mandag deltok Pensjonistforbundet ved forbundsleder Jan Davidsen i Finanskomiteens åpne høring i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2022.

Her tok Davidsen opp fire saker: For lite penger til pensjon i 2022, høye strømpriser, økte tilskudd til kommunene og skatteinngang for å dekke utgifter.

Spørsmål fra stortingspolitikerne til Pensjonistforbundet gjaldt utbetalinger fra NAV, som lar vente på seg. Dette spørsmålet var det Lise Christoffersen (Ap) som stilte. Du kan se og høre Jan Davidsens innledning, spørsmål og svar i videoen her.

Vårt skriftlige innspill til komiteen laster du ned (PDF) nederst i denne artikkelen.

For lite penger avsatt til regulering av pensjon i 2022

Pensjonistforbundet krever at pensjon under utbetaling skal reguleres om lag på linje med lønnsveksten, og at trygdeoppgjøret skal forhandles om mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen. Forhandlingsresultatet skal behandles av Stortinget, som dermed har det endelig ordet.

Det er vedtatt at pensjon under utbetaling skal reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022. Vi reagerer på hvordan Solberg-regjeringen har tenkt å korrigere for avvik som stammer fra 2021 når pensjonene skal oppreguleres i 2022.

Pensjon under utbetaling ble i 2021 oppregulert i takt med en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent. Nasjonalbudsjettet 2022 viser nå en lønnsvekst i 2021 på 2,8 prosent. Vi krever at det i 2022 fullt ut skal korrigeres for avviket mellom anslått lønnsvekst på 2,4 prosent og faktisk lønnsvekst, som nå er forventet å bli 2,8 prosent. Regjeringen-Solberg har lagt til grunn en pensjonsregulering som kun tar hensyn til halvparten av avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst for 2021.

Med anslagene fra Nasjonalbudsjettet 2022 vil gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022 være på 2,15 prosent. I tillegg kommer avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021 på 0,4 prosent:

Regjeringen Solbergs metode for å regulere pensjon i 2022:

Anslått lønnsvekst på 3 prosent for 2022 tillegges avviket på 0,4 prosentpoeng mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. 3 prosent + 0,4 prosent = 3,4 prosent. Deretter beregnes gjennomsnittet av lønns- og prisveksten: (3,4 prosent + 1,3 prosent) / 2 = 2,35 prosent.

Denne metoden halverer avviket fra 2021 på 0,4 prosentpoeng.

Pensjonistforbundet krever at avviket gis full korrigering:

Med en anslått lønnsvekst på 3 prosent og anslått prisvekst på 1,3 prosent i 2022, blir gjennomsnittet av lønns- og prisveksten 2,15 prosent. Deretter tillegges avviket fra lønnsveksten fra i fjor på 0,4 prosentpoeng slik at dette utbetales i sin helhet: 2,15 prosent + 0,4 prosent = 2,55 prosent.

For å være helt korrekt skal det gjøres slik, (1+2,15 %) x (1+0,4%) -1 = 2,56 %

Tilsvarende problemstilling ble tema i trygdeoppgjøret i fjor. Da endte det med at et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, FrP, SV og Rødt støttet Pensjonistforbundets krav, og overkjørte Solberg-regjeringens forsøk på å snyte pensjonistene for deler av avviket fra 2020.

Avgifter på høye strømpriser

Avgiftene må reduseres mer enn i budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen. Forslaget i budsjettet utgjør en reduksjon på kun 300 kroner i året for en gjennomsnittlig husholdning.

Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene.

I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning.

Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd, slik som minstepensjonister og bostøttemottakere. Bostøttemottakere må få særskilt kompensasjon. 

Økt rammetilskudd til kommuner

Rammetilskuddene til kommunene bør styrkes. Vi merker oss at daværende KS-leder, Bjørn Arild Gram, som nå er ny kommunalminister, uttrykte et betydelig rom for forbedring av kommuneøkonomien da Solberg-regjeringens budsjettforslag ble fremlagt. Som representanter for mer enn 250 000 eldre, vil vi rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre.

Statsbudsjettet setter ikke kommunene i stand til å møte det voksende antall eldre med behov for helse- og omsorgstjenester.

Når andelen eldre øker må det bygges, det må utdannes og rekrutteres helse- og sosialarbeidere - og kommunene må gis økonomisk handlekraft til å utvide kapasiteten og sikre forsvarlige tjenester til sine eldre.

De som har mest, kan betale mer skatt

Det må betales nok skatt for å finansiere fellesskapsgodene. Samtidig er det ønskelig at de økonomiske forskjellene reduseres.

Vi går mot Solberg-regjeringens forslag om å senke verdsettelsen av aksjer fra 55 til 50 prosent.

Vi mener verdsettelsen av aksjer bør økes, og at provenyeffekten bør brukes på andre formål med mer sosial profil.