–Aldersdiskrimineringen må opphøre

Det var rådgiver Margrethe Gaassand som representerte Pensjonistforbundet i den muntlige høringsrunden tirsdag 9. november, da forbundsleder Jan Davidsen satt fast i flytrafikken på Gardermoen.

Høringen i Kommunal- og forvaltningskomiteen handlet om statsbudsjettet for 2022, og det var særlig tilleggsproposisjonen fra den nye Ap/Sp-regjeringen Pensjonistforbundet valgte å adressere i denne stortingshøringen.

Temaene vi tok opp med komiteen var kommuneøkonomi, fastlegeordningen, strømpriser og trygghetsboliger.

Opptak fra vårt innspill kan sees nederst i denne artikkelen.

Kommuneøkonomi

Regjeringen foreslår å øke realveksten i kommunesektorens frie inntekter med 2,5 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringen Solberg sitt forslag. Samlet gir dette en vekst på 4,5 mrd. kroner i 2022. Det vil øke kommunesektorens evne til å løse viktige samfunnsoppgaver, for eksempel innenfor barnehager, utdanning, helse, omsorg og samferdsel.  

Regjeringen foreslår at økningen fordeles med henholdsvis 2 mrd. kroner til kommunene og 500 mill. kroner til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også 300 mill. kroner til å reversere Solberg-regjeringens forslag om økt innslagspunkt på 50.000 kroner for ressurskrevende tjenester i kommunene. 

– Som representanter for mer enn 250.000 eldre, vil vi rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre. Det er kommunene som har det overordnede ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til dem som oppholder seg i kommunen.

Det er behov for å bygge omsorgsboliger og sykehjem, og utdanne og rekruttere helse- og sosialarbeidere. Kommunene må gis økonomisk handlekraft til å utvide kapasiteten og sikre forsvarlige tjenester til sine eldre. Solberg-regjeringens budsjett styrker ikke kommuneøkonomien slik eldreomsorgen er helt avhengig av.

Vi er glade for at man i tilleggsproposisjonen øker bevilgningen til kommunene som dermed settes bedre i stand til å løse velferdsoppgaver og gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. Vi forventer at kommunene nå lytter til signalene om at det er et stort behov for økte midler i eldreomsorgen.

– Når det gjelder ordningen med ressurskrevende tjenester er vi glade for at Solberg-regjeringens forslag om innstramming reverseres. Dette kan også komme eldre indirekte til gode gjennom styrkede kommunebudsjetter. Vårt krav er imidlertid at aldersdiskrimineringen opphører og at ordningen utvides til å gjelde alle, også de over 67 år.

Fastlegeordningen

Fastlegeordningen inngår i det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester. Antallet fastlegeavtaler er ikke regulert ved lov eller av sentrale myndigheter. Den enkelte kommune må ansette personell eller inngå det antall driftsavtaler som er nødvendig. Det forutsetter tilstrekkelig økonomi til å møte behovet, samt rekruttering av leger som ønsker å jobbe som fastlege.

Over 120.000 personer er uten fastlege. Høyt arbeidspress fører til høy turnover og lav rekruttering. Legeforeningen uttaler at Solberg-regjeringens budsjettet for 2022 «ikke vil redde fastlegeordningen», samt at «300 millioner til fastlegeordningen er alt for lite i den situasjonen vi står i nå».

Finansieringen av fastlegeordningen må styrkes for å redusere listelengden og arbeidsbelastningen. Det vil stabilisere ordningen og bidra til økt rekruttering.

– Støre- Regjeringen foreslår til sammen 100 mill. kroner i økte bevilgninger til allmennlegetjenesten sammenlignet med Solberg regjeringens forslag. Dette er positivt, men vi vi vil fremheve legeforeningens uttalelse om at dette på ingen måte vil løse krisen i fastlegeordningen, så vi forventer at man følger opp dette i fremtidige budsjetter.

Strømpriser

Regjeringen foreslår å redusere el-avgiften med 47 prosent, det vil si 8 øre per kWh i perioden januar til mars og med 1,5 øre per kWh resten av året.

Forslaget vil gi en årlig besparelse på om lag 750 kroner inkludert merverdiavgift for en husholdning med gjennomsnittlig strømforbruk.

Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene.

I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning.

Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd. Pensjonistforbundet mener at en flat avgiftsreduksjon slår feil ut og at man bør differensiere lettelsen slik at tiltaket får en sosial innretning.

Trygghetsboliger

Solberg-regjeringen foreslo rett før regjeringsskiftet å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre fra 2022, med en bevilgning på 5,7 mill. kroner og en tilsagnsramme på 57 mill. kroner. Det foreslås nå å reversere dette forslaget, og bevilgningen på posten reduseres med 5,7 mill. kroner. Forslaget om en tilsagnsfullmakt, med samlet ramme på 51,3 mill. kroner, trekkes.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det. Det er også nevnt at regjeringen ønsker å ta initiativ til et eldreboligprogram. 

Pensjonistforbundet reagerer derfor på denne innstrammingen og merker seg at det ikke er gitt noen begrunnelse for at forslaget reverseres.

Under ser du opptak av Pensjonistforbundets innspill til komiteen. Litt munter forvirring i starten da komitelederen forventet å se forbundsleder Jan Davidsen, men rådgiver Margrethe Gaassand tok god kontroll på situasjonen: