Det som ikke står der bekymrer mest

Alt det som ikke står der og mer til….

Revidert nasjonalbudsjett er lagt frem i dag. Mange har meninger om meget - så også vi i Pensjonistforbundet. Det er to hovedområder som interesserer. Det ene er utsiktene for trygdeoppgjørene fremover. Det andre er alt det som ikke står i budsjettet.

La meg starte med det siste:
- Ingenting om sykehjem og omsorgsboliger. Verken om bemanning eller institusjonen i seg selv. Selv om det de facto er på sykehjemmene koronapasientene dør i stor skala. Det er svært krevende for ansatte og pårørende at dette ikke snakkes opp og frem. Jeg hadde forventet en bred satsning på bygging av sykehjem. Kommunene får 2 milliarder ekstra i denne omgang. Dette er altfor puslete, men regjeringen viser til at de faktisk får mer da lønnsanslaget for 2020 er nedjustert slik at kostnadene i forbindelse med lønnsoppgjøret gir større «overskudd» i kommunene. 
-Vi er blitt isolert og ikke minst ignorert. Fra tall, fra tale, fra ansvar og fra samfunnet. Vi blir rett og slett ikke nevnt. Verken av regjeringen eller opposisjonen. Vi er den største risikogruppen i denne koronapandemien, men å nevne oss virker nesten som å behandle spedalske. Farlig, farlig! De som gikk foran og krevde forandring fra tider hvor arbeidsfolk sto med lua i hånda, fortjener noe helt annet enn igjen å føle at de må stå med lua i hånda for å få nødvendig hjelp og støtte.

- Ingenting om digitaliseringsutfordringene blant den største risikogruppen i disse koronatider. Dette i en tid hvor all kommunikasjon mellom myndigheter og den enkelte innbygger skjer på digitale flater. Regjeringen har fått utfordringen i fanget, men velger altså å ikke løfte en finger for å bevilge penger til å skolere eldre i databruk. Som en sidebemerkning kan jeg nevne at innsatte i fengsler får millioner til kjøp av datautstyr og mobiltelefoner for å holde kontakt med familie og pårørende.
Det trengs en massiv skolering av eldre. Pandemien har satt fart på digitaliseringen i en så stor grad at det vi så for oss 15 år frem i tid allerede nå har nådd oss. Alt det positive med digitaliseringen skal vi ta med oss, men vi må få alle med på laget. Det å føle et digitalt utenforskap er vondt og det er ekskluderende. Dette burde regjeringen tatt tak i allerede nå. Midlene er der. Anslått samlede pensjonsutbetalinger er nedjustert fra oktober 2019 til nå med nesten 4 milliarder kroner grunnet antatt lavere lønnsvekst.

Dette fører meg over til det som er synlig i budsjettet og som bør være en vekker for alle pensjonsmottakere. I korte trekk er det slik at summen av faktiske reguleringssår som ligger bak oss samt de prognoser som ligger til grunn for de neste årene vil perioden 2014 til 2023 tilsi en negativ vekst på pensjon på 0,8% hvert år i hele tiårsperioden. Negativ vekst! Er det fortsatt noen som mener vi ikke skal kjempe for å få på plass forhandlingsrett igjen? Når et system gjennom pensjonsreformen som ble innført i 2011 systematisk gir oss lavere pensjon over tid så forteller det at de som vedtok denne type regulering ikke forsto konsekvensene. Når avstanden mellom lønn og pris er liten, eller sågar negativ, slik situasjonen har vært de senere år og når det ikke ser ut til at utsiktene vil bedres i årene som kommer, blir det svært dårlige år for pensjonistene. Vi samlet 5000 foran Stortinget 6 juni i fjor. Nå skal vi samle alle til en og samme kampdag over hele landet. Første oktober er den internasjonale eldredagen. La oss vise at vi mener alvor. La oss vise at vi alle har stemmerett ved neste års stortingsvalg.

 

0 resultater