Pensjonistene i Selbu Felebyggerlag har fristet flere yngre til å bli med. Fra venstre Markus Lantto, Pål Støylen, Ingebrigt Kulset, Oddmund Velve, Bo Ivan Folde, Jahn Bjarne Larsen og Annar Bjørnbeth. Foto: Frank Foss.

Felebyggerne i Selbu

Sløydbenkene og felebyggerne står støtt i rommet i Selbu skole. Det brukes gjerne et helt år på å bygge ei fele, gjerne med materiale fra egen skog.

I over 20 år har Selbu Felebyggerlag hatt samlinger i Selbu skole for å bygge feler. Siden felebyggerlaget startet, har de fleste deltakerne blitt pensjonister. I løpet av årene har de gjort felebyggingen så attraktiv at også yngre har kommet til. Aldersspennet er nå fra 30 til 83 år.

Fele nummer 23. Lengst fartstid av alle har Ingebrigt Kulset (77). Nå holder han på med sin 23. fele.

VINNE I LOTTO

– Å lykkes med lyden i ei fele, er som å vinne i lotto. Er du ferdig med ei, har du håp om at den neste skal bli bedre, men det kan du ikke regne med. Spenningen er derfor stor hver gang du skal prøvespille ei ny fele, smiler Kulset.

De fleste felene har han gitt bort, men fele nummer seks ligger dandert i rød fløyel ved siden av ham. Ifølge ham selv er dette den beste fela han har laget. Noe av materialet kjøper de inn, men felene er også laget av tre fra egen skog.

– Jeg kan si deg nøyaktig hvor treet som fela er bygd av, er felt, smiler Kulset.

MATERIALE FRA SLÅMASKIN

– Han er vår mentor, bedyrer de andre som støtt og stadig er borte ved Kulsets sløydbenk for å få ham til å kjenne på om de har filt nok og spørre ham til råds. Så å si alt utstyret de bruker til felebyggingen, har Kulset laget. Hans bakgrunn som flymekaniker kommer godt med.

– Mye av det utstyret du har behov for når du skal bygge ei fele, er ikke å få kjøpt i butikk, sier Kulset og viser frem et skrin med blad fra en slåmaskin.

– Mangler vi et redskap, lager Ingebrigt det, smiler de andre. At han begynte med felebygging, var helt tilfeldig. Han var på jobb som flymekaniker i Bodø på 1970-tallet, og ble oppmerksom på et kurs. Tilbake i Selbu ble han med da Brynjar Dahlø i 1997 inviterte til kurset som var starten på felebyggerlaget. Felles for alle felebyggerne i rommet er at de liker gammeldans. Selbu Felebyggerlag holder konserter, og da ærer de gjerne bygda med å spille med Selbu-vottene på!  Foruten musikkinteressen er bakgrunnen deres vidt forskjellig, fra brannleder, rørlegger, kunstner, selger og til lærer.

KREVER TÅLMODIGHET

Arbeidet med å bygge fele er krevende, og de holder gjerne på i et helt år med ei fele. Mange detaljer skal stemme, og det krever tålmodighet. Det kan være snakk om tiendels millimeter. To av medlemmene i felebyggerlaget spiller ikke fele, men finner glede i fellesskapet i felebyggingen.

– Å flikke på detaljer, roer deg ned, sier Annar Bjørnbeth.

Når ei fele er ferdig, gjenstår utsmykningen. Målet for karene er at den skal være pen nok til å henge på en vegg. Holder ikke lakkeringen mål, får den heller ikke veggplass. Selbu Felebyggerlag er nemlig en gjeng med «feinschmeckere»!

0 resultater