Pensjonsgapet mellom kvinner og menn

Likestilling i Europa

Pensjonistforbundet ble våren 2017 tildelt midler fra Utenriksdepartementet for å delfinansiere et prosjekt om «informasjon om europeisk samarbeid». Målet med prosjektet var å få økt samarbeid med relevante aktører og økt kunnskap om felles europeiske pensjonsutfordringer i Europa. Vi gjennomførte to reiser til Brussel, der vi blant annet møtte den europeiske paraplyorganisasjonen for pensjonistorganisasjoner AGE Platform Europe. Vi erfarte raskt at en felles pensjonsutfordring i EU- området var kjønnsforskjellene i pensjon.

Kvinner har lavere pensjon enn menn

Både i Norge og EU-landene har kvinner vesentlig lavere alderspensjon enn menn. Ser vi på norske tall for 2017 finner vi at den gjennomsnittlige alderspensjonen for kvinner i folketrygden var på 204 422 kroner, mens gjennomsnittpensjonen for menn var på 262 549 kroner. Det betyr at kvinners pensjon i gjennomsnitt utgjør 78 prosent av menns. Tallene viser også at det var 154 211 minstepensjonister, og at 133 174 av disse var kvinner, altså var 86 prosent av minstepensjonistene kvinner.

Kjønnsforskjeller i EU

I rapporten «The 2015 Pension Adequacy Report» ser man nærmere på kjønnsforskjellene i pensjonsutbetalingene i 28 utvalgte EU land. Man måler kjønnsforskjellen ved å se på en indikator som kan oversettes til «pensjonsgapet mellom kvinner og menn» (The Mean Gender Gap in Pensions).

Indikatoren viser hvor mye lavere kvinners pensjon er enn menns pensjon. Bruker vi denne indikatoren på norske pensjoner, finner vi at kvinners pensjon lå 22 prosent lavere enn menns i 2017. Dette gjelder imidlertid når vi kun ser på folketrygden, inkluderer vi tjenestepensjon, er det grunn til å forvente at forskjellene er noe større (se for eksempel Halvorsen og W. Pedersen, 2017).

Figuren over viser kjønnsforskjellene i EU -området i 2012. Det første som slår oss er at kjønnsforskjellene i EU er store. I gjennomsnitt har kvinner utbetalt pensjoner som er 40 prosent lavere enn menns utbetalinger. Dette pensjonsgapet er nesten det dobbelte av lønnsgapet mellom kvinner og menn. I tillegg er det store variasjoner mellom de ulike EU-landene.

La oss se på gruppen som er mellom 65 til 79 år. Den største kjønnsforskjellen finner vi i Nederland og Luxembourg der kvinners pensjon er omtrent halvparten av menns (46 prosent lavere enn menns). Deretter følger Tyskland, Storbritannia, Østerrike og Irland. Vi ser at i landene Kypris, Bulgaria, Italia, Frankrike, Portugal og Spania er kvinners pensjon mer enn 30 prosent lavere enn menns. I Sverige, Romania, Belgia og Finland ligger pensjonsgapet på omkring 30 prosent eller lavere. Deretter kommer Polen, Kroatia, Hellas og Slovenia som ligger rundt 25 prosent etterfulgt av Malta (19 prosent), Latvia (16 prosent), Ungarn (15 prosent ) og Tsjekkia (14 prosent). I tre land er pensjonsgapet lavere enn ti prosent, nemlig i Estland, Danmark og Slovakia.

En viktig årsak til ulike pensjonsgap mellom land, er også i hvilken grad kvinner har rett til en egen pensjonsytelse. I de fleste landene har kvinner og menn rett til pensjon i lik grad, men for eksempel i Malta, har 37 prosent færre kvinner enn menn rett til en pensjonsytelse.

Hvorfor er det så store kjønnsforskjeller i pensjonsutbetalingene?

Pensjonsgapet reflekterer både kjønnsgapet på arbeidsmarkedet og det enkelte lands pensjonsregler, og her ser vi store forskjeller fra land til land. Faktorer som ofte trekkes frem for å forklare penjonsgapet er kjønnsforskjeller når det gjelder utdanning, yrkestilknytning og inntekt. Kvinner jobber ofte mer deltid, og karrieren blir i større grad avbrutt av omsorg for små barn og eldre foreldre.

Den viktigste forklaringen på pensjonsgapet mellom kvinner og menn i Norge, er at kvinner har lavere yrkestilknytning enn menn, og utfører mer ubetalt arbeid enn menn (Halvorsen og W. Pedersen, 2017). Med kvinners inntog på utdannings- arbeidsmarkedet på 70-tallet, vil vi forvente at kjønnsforskjellene vil bli mindre over tid. Samtidig ser vi at kvinner i Norge nå har mer utdanning enn menn, men at kvinner får lavere inntekt enn menn med samme utdanningsnivå. Så lenge kvinner fortsetter å ha lavere yrkestilknytning og inntekt enn menn, vil vi forvente å se kjønnsforskjeller også blant fremtidige pensjonister.

Kvinner lever lengre enn menn, og er ofte sammen med partnere som er noen år eldre. Dette gjør at i gjennomsnitt vil kvinner leve flere år som enke enn menn vil leve som enkemenn. Å leve alene er dyrere enn å være del av en felles økonomi. Hvis man ser på EU-landene, blir pensjonsgapet mye større om man ser på pensjonister over 80 år og ekskluderer enkepensjon. Det samme bildet tegner seg dersom man ser på land der man ikke har enkepensjon. Dette viser at enkepensjon er viktig for å utjevne kjønnsforskjellene, og indikerer at det å være enke, selv i land uten etterlattepensjon, er forbundet med å ha dårligere økonomi. Det at kvinner lever lenger gjør også at opphørende pensjoner betyr at kvinner må fordele pensjonen over flere år.

Hva kan gjøres?

Ettersom forskjellene akkumuleres gjennom livet, vil tiltak som bedrer likestilling og hindrer diskriminering av kvinner i arbeidsmarkedet og på andre områder, være effektive tiltak. I tillegg kan reglene for pensjonsopptjeningen kompensere tap kvinner får som følge av avbrutte karrierer, deltidsarbeid og lavere inntekt, for eksempel ved å gi omsorgspoeng, tilpasse krav til tjenestetiden, ha tak på opptjeningen og like tall for levealdersjustering.

Et viktig tiltak for å utjevne kjønnsforskjellene er å øke de laveste pensjonene og minimumsnivåene. Pensjonistforbundet jobber for å heve minstepensjonen for enslige over EUs fattigdomsgrense. Dette tiltaket vil bidra til å utjevne kjønnsforskjellene ettersom 86 prosent av minstepensjonistene er kvinner.

Et annet til tak vil være å styrke eksisterende etterlatteordninger og å etablere slike ordninger i land som ikke har etterlattedekning. Arbeids- og sosialdepartementet behandler for tiden en høring om reform av folketrygdens ytelser til etterlatte. Her foreslås det å oppheve etterlatteytelsen for alle født etter 1963. Flere høringsinstanser, blant annet Pensjonistforbundet, advarte mot dette i høringsrunden begrunnet med at det ville øke de allerede betydelige kjønnsforskjellene i alderdommen.

Det at kvinner lever lengre enn menn, betyr at livslange pensjoner og hvilken regulering pensjonen får under utbetaling er viktig for kvinners økonomi og kjøpekraft. Det er viktig at pensjonen ikke taper seg mot lønns- og prisvekst utover pensjonisttilværelsen. Pensjonistforbundet jobber for å oppheve underreguleringen og erstatte denne med at pensjonistene får forhandlingsrett der pensjonen reguleres om lag på linje med lønnsvekst.

Referanser:

Halvorsen E. og Pedersen A.W (2017), Closing the gender gap in pensions. A microstimulation analysis og the Norwegian NDC pension system, Discussions Papers, SSB, Januar 2017

The 2015 Pension Adequacy Report : current and future income in old age in the EU, Vol 1

0 resultater