Norske pensjonsordninger i europeisk...

Norske pensjonsordninger i europeisk sammenheng

Som del av et prosjekt for økt europeisk samarbeid har Pensjonistforbundet høsten 2017 fått delfinansiert to reiser til Brussel med midler fra Europapolitisk seksjon i Utenriksdepartementet. I den forbindelse har vi blant annet besøkt AGE Platform Europe som er en paraplyorganisasjon for pensjonistorganisasjoner i Europa. Et viktig tema, og en felles utfordring for de fleste europeiske land, er å sikre tilstrekkelige pensjonsnivåer.

For å vurdere hvor god en pensjonsordning er brukes gjerne begrepet «kompensasjonsgrad». Kompensasjonsgraden forteller hvor mye pensjonsinntekten utgjør i forhold til den tidligere arbeidsinntekten. For eksempel tar offentlig tjenestepensjon i Norge sikte på en kompensasjonsgrad på minst 66 prosent for offentlig ansatte med full tjenestetid. Det betyr at pensjonen skal utgjøre minst 66 prosent av hva man tidligere hadde som lønnsinntekt.

I europeisk sammenheng kommer Norge faktisk relativt dårlig ut når det gjelder å sikre en god kompensasjonsgrad dersom man kun ser på de obligatoriske pensjonsordningene. I Norge har vi to obligatoriske pensjonsordninger. Alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. I privat sektor er det obligatoriske minstekravet til tjenestepensjon kun en sparing på 2 prosent av lønnsinntekten som overstiger 1 G. Norge kjennetegnes av å ha en relativt stor andel av obligatorisk pensjon via folketrygden, og en liten andel fra tjenestepensjon. I Norge får en som har jobbet med en gjennomsnittlig lønn siden 20 års alder og som pensjonerer seg ved 67 år, en kompensasjonsgrad på kun 45,1 prosent fra de obligatoriske pensjonsordningene. Det dårlige resultatet skyldes at vi ikke har et bedre felles obligatorisk tjenestepensjonssystem for alle, men mange er heldigvis omfattet av andre pensjonsordninger utover de obligatoriske minimumsnivåene. Som det fremgår av grafen nedenfor er kompensasjonsnivåene i de obligatoriske ordningene langt høyere i andre europeiske land. Legg imidlertid merke til pensjonsalderen i parentes. Pensjonsalderen som er benyttet varierer en del fra land til land, og dermed er ikke pensjonsnivåene i de ulike landene direkte sammenlignbare.

Når vi vi inkluderer alle pensjonsordninger, og ikke bare de obligatoriske, får vi imidlertid et ganske annerledes bilde. Som det fremgår av rapporten «Melbourne Mercer Global Pension Index 2017», er Norge blant de landene som scorer høyest på en indeks som vurderer pensjonssystemet etter tre kriterier: Om pensjonssystemet sikrer tilstrekkelige pensjoner, om det er bærekraftig og om folket har tillit til det. I oversikten som tar for seg 30 land, er det kun Danmark, Australia og Nederland som scorer bedre enn Norge.

Oppsummert kan vi si at det norske pensjonssystemet er relativt bra sammenlignet med andre europeiske land, men at de obligatoriske pensjonsordningene utover folketrygden er svake. Mange i Norge har bedre tjenestepensjoner enn de obligatoriske minimumsordningene, men langt fra alle. Ifølge Finans Norge er om lag 40 prosent av innskuddspensjonsforsikringene i privat sektor på det obligatoriske minstenivået. For å sikre at alle får pensjonsnivåer å leve av er det viktig å styrke de obligatoriske minimumsordningene. Et tiltak er å øke minstenivåene i folketrygden, samt å sørge for at alle skal tjene opp tjenestepensjon fra første krone, og ikke bare fra 1 G, slik det er i dag.

Kilde: OECD (2017), Pensions at a Glance 2017: OECD and G20 Indicators, OECD Publishing, Paris.

0 resultater