Økonomiske råd til deg over 60

Økonomiske råd til deg over 60

 Vi har samlet noen økonomiske råd for deg som nærmer deg pensjonsalder, eller allerede er pensjonist. Når du starter uttaket av pensjonen, hvilke lån du har og hvordan du forvalter sparepengene, vil påvirke din økonomiske situasjon som pensjonist. 

Skaff deg oversikt

Som blivende pensjonist bør du skaffe en oversikt over hvordan inntektene vil se ut når du slutter å jobbe. Ved å logge inn på nav.no eller norskpensjon.no, kan du gjøre forhåndsberegninger av pensjonen. Overgangen fra arbeidsinntekt til pensjonsinntekt, kan være ganske stor. Kanskje har du en drøm om en ny bolig med mindre vedlikehold når du blir eldre? Med god oversikt over fremtidige inntekter vil drømmene kunne bli mer realistiske, og du kan starte planleggingen tidligere. 

Når skal du starte uttak av pensjon?

Pensjonsreformen fra 2011 har gitt større frihet til å velge når du vil starte uttaket av pensjonen. Du kan nå jobbe samtidig som du tar ut pensjon fra folketrygden, og du kan i teorien ta ut pensjonen allerede fra 62 år. Men husk at utsetter du uttaket, får du mer i pensjon hver måned resten av livet. 

Mer om tidliguttak av pensjon

Fortsatt arbeid gir en bedre økonomisk hverdag. Kanskje kan det være mulig å trappe ned i stillingsprosent i stedet for å bli fulltidspensjonist? Når du har fylt 62 år har du rett til å kunne redusere arbeidstiden, for eksempel ved å jobbe færre dager per uke. Unntaket er hvis det medfører en «vesentlig ulempe» for virksomheten du arbeider i.

Mer om vesentlig ulempe Arbeidsmiljøloven § 10-2 (4)

Folketrygdens prinsipp om at du kan ta ut pensjonen tidlig mot at den blir lavere og at du kan motta arbeidsinntekt uten at det reduserer pensjonen din, er også innført for private tjenestepensjoner.  I offentlig sektor derimot, er det AFP som er tidligpensjonsordningen og kombinasjonen arbeidsinntekt og pensjon er mer komplisert. Arbeidsinntekt vil ofte innebære at pensjonen reduseres. 

Det er viktig å være klar over at du kan oppleve å tape tjenestepensjon hvis du fortsetter å jobbe etter du har kompensert for levealdersjusteringen. Du kan også tape hvis du tar ut alderspensjonen i folketrygden før tjenestepensjonen (fra 67 år).

Det er viktig å sette seg godt inn i hvordan uttaksår, arbeid og inntekt vil påvirke utbetalingen din. Kontakt derfor både NAV og tjenestepensjonsleverandøren før du tar dine valg.

Banklån

De siste årene har det vært økende gjeldsgrad blant eldre. Generelt bør du som pensjonist være forsiktig med å ta opp lån. Husk at renta kan øke fra dagens historisk lave nivåer, og som pensjonist er inntekten lavere enn da du fortsatt var i jobb. Dersom du må ta opp lån, er det langt billigere med et ordinært banklån med sikkerhet i boligen enn smålån fra diverse finansselskaper eller kredittkort hvor du betaler en langt høyere rente. Husk at det er den effektive renta som avslører hvilket lån som er rimeligst. 

Bruk kredittkort med varsomhet

Enkelte kredittkort gir gratis reiseforsikring når man betaler reisens transportkostnad med kredittkortet. Kredittkortet kan også gi økt sikkerhet ved bruk på netthandel, da man kan kreve å få pengene tilbake fra kredittyteren, normalt banken din, dersom varen ikke blir levert eller har mangler. 

Bruk av kredittkort kan imidlertid bli et veldig dyrt lån hvis du ikke betaler tilbake før fristen for rentefri betalingsutsettelse har utløpt. Har du kredittkortgjeld, er det hensiktsmessig å nedbetale den så fort som mulig, da rentene kan være mer enn ti ganger så høy som ved ordinære banklån. 

 

Tilbudet er for godt til å være sant?

Det er ingen grenser for kreativiteten til svindlere. Du kan for eksempel få meldingen "Du har vunnet en premie".

Unngå å svare på e-post av typen; Du har vunnet en pengepremie, ny mobiltelefon eller lignende. Det hjelper ikke at avsenderen tilsynelatende er en kjent bank eller butikk, for disse kan ha blitt misbrukt. Ta i så fall først kontakt med banken eller butikken via deres ordinære kundeservice. Forhør deg om hvorvidt dette er et reelt tilbud eller et forsøk på å lure deg. Ber noen deg oppgi bankkortinformasjonen via e-post eller telefon, bør varsellampene blinke rødt! 

Hvordan forvalte sparepengene?

Det er fornuftig alltid å ha en buffer på bankkonto til uforutsette utgifter. Har du ekstra sparepenger til overs, er nedbetaling av gjeld en sikker form for sparing.

Det kan gi bedre avkastning å plassere noe av sparepengene i aksjer eller fond fremfor å ha det stående i banken. Men husk at da må du også akseptere at sparepengene kan tape seg i verdi.

Konsekvenser av jobbskifte

Skifter du jobb etter etter fylte 55 år, kan det ha store økonomiske konsekvenser. Det gjelder innad i privat sektor, fra privat til offentlig sektor og fra offentlig til privat sektor.  

Innad i privat sektor - fra privat til offentlig sektor

Hvis du jobber i privat sektor - i en virksomhet med AFP - er det strenge vilkår å oppfylle for å få den livsvarige AFP-rettigheten. Du må blant annet ha jobbet i en virksomhet med privat AFP minst 7 av de 9 siste årene før du fyller 62. Og du må stå i stilling i en slik virksomhet når du fyller 62 år.

Mer om AFP i privat sektor

Du kan miste retten til privat AFP hvis du bytter jobb fra en bedrift med AFP-avtale til en uten AFP-avtale i perioden fra 55 til 62 år. Det Det samme kan skje hvis du bytter jobb fra en bedrift med privat AFP-avtale til en jobb i offentlig sektor. 

Å miste retten til privat AFP kan bety mange tusenlapper mindre i pensjon per måned.

Generelt kan jobbskifter medføre lavere pensjon for deg som arbeider i privat sektor. Årsaken er at så lenge du er ansatt, betaler arbeidsgiveren forvaltning og administrasjon av pensjonsrettighetene du opparbeider deg i yrkesforholdet. Når du slutter, blir ikke lenger disse kostnadene betalt av arbeidsgiveren. Har du hatt innskuddspensjon, får du et pensjonskapitalbevis hvor du nå selv må betale kostnadene for forvaltning og administrasjon hvert år. Har du hatt ytelsespensjon får, du en fripolise - som du med dagens forvaltning - ikke kan vente øker særlig i verdi. 

Fra offentlig til privat sektor

Å bytte jobb fra offentlig til privat sektor sent i yrkeskarrieren, kan også ha økonomiske konsekvenser. For det første mister du muligheten til å pensjonere deg tidlig - å  kunne gå av med AFP i perioden 62 til 67 år.

Det kreves 30 år i offentlig sektor for å få full opptjening. Men dette gjelder kun dersom du står i stilling frem til pensjoneringstidspunktet.

Bytter du til en stilling i privat sektor, vil de oppsparte pensjonsrettighetene bli omgjort til en «oppsatt pensjon». Denne pensjonen gir full opptjening et sted mellom  30 og 40 år avhengig av hvor lenge før din ordinære pensjonsalder du startet yrkeskarrieren i offentlig sektor.

I verste fall fører jobbskiftet til at din offentlige tjenestepensjon blir beregnet med 40-deler i stedet for 30-deler. Dette kan bety en tredjedel lavere offentlig tjenestepensjon, og kan bety mange tusen færre pensjonskroner per måned.

Får du en god tjenestepensjonsordning fra nye arbeidsgiver i privat sektor, vil det naturligvis kunne veie opp for noe av tapet.

 

 

Tilbake til Pensjon

0 resultater