Når den ene flytter på sykehjem

Når den ene flytter på sykehjem

Mange eldre opplever at ektefellen de har levd sammen med gjennom et langt liv må flytte på sykehjem. Hva skjer da med økonomien til den som blir igjen hjemme? Særlig hos eldre kvinner - som ofte har den laveste pensjonen - er dette en vanlig bekymring. 

Den enkelte kommune fatter vedtak om sykehjemsplass. Det er også de som beregner egenbetalingen for langtidsopphold. Beregningen har mange særregler og er derfor komplisert. 

Hvert tilfelle blir behandlet individuelt. Og det avhenger både av inntekten til den som flytter på sykehjem og den som blir boende hjemme. Så har dere spørsmål, er det viktig å kontakte kommunen.   

Betalingsgrunnlaget - inntekter minus fradrag

Litt forenklet kan vi si at betalingsgrunnlaget for egenbetalingen består av summen av sykehjemsbeboerens relevante inntekter fratrukket aktuelle fradrag.  

Det kan være vanskelig å fastsette hvilke inntekter som skal være med i beregningen. Men det er et viktig prinsipp at løpende inntekter - og ikke formue - inngår i beregningsgrunnlaget. En eventuell avkastning av formue regnes imidlertid som inntekt.     

Av betalingsgrunnlaget inntil folketrygdens grunnbeløp fratrukket 7 800 kroner, kan det trekkes 75 prosent per år. Og av nettoinntekt som overstiger grunnbeløpet, kan det trekkes 85 prosent.  Per 1. mai 2015 er grunnbeløpet 90 068 kroner.

Egenbetalingen må ikke overstige de reelle kostnadene ved oppholdet, den såkalte kurdøgnsprisen

 Per 1. mai 2016 er grunnbeløpet 92 576 kroner.

Egenbetalingen må ikke overstige de reelle kostnadene ved oppholdet, den såkalte kurdøgnsprisen.     

Viktige fradrag

Før egenbetalingen regnes ut, gjøres de aktuelle fradragene i inntekten. Eksempler på fradrag er skatt, gjeldsrenter og forsørgelse for hjemmeboende ektefelle og/eller barn. I tillegg kommer skjønnsmessige fradrag - som boutgifter. 

Målet med forsørgerfradraget, er at den som blir boende hjemme ikke skal komme dårligere ut økonomisk enn situasjonen er for en enke eller enkemann. Kommunen beregner en «Tenkt etterlattepensjon» - som ikke følger folketrygdens beregning for gjenlevendepensjon. "Tenkt etterlattepensjon" skal blant annet reduseres krone for krone mot egen arbeidsinntekt og folketrygd. 

I tillegg vil den som flytter på sykehjem ha krav på forsørgerfradag for 50 prosent av egne offentlige og private tjenestepensjoner.

Det kan innvilges fradrag for dokumenterte boutgifter som husleie, strøm og kommunale avgifter. Disse utgiftene deles på to når en bor hjemme og den andre på sykehjem. Kommunen har også anledning til å innvilge fradrag utover de forskriftsfestede hvis økonomien til den som bor hjemme er dårlig.   

Den med lavest inntekt bor hjemme

Egenbetalingen for sykehjemsopphold skal være lavere ut fra det hensynet at den som fortsatt bor hjemme kan få dårligere økonomi når ektefellen må på sykehjem. 

Det er også slik at når en av ektefellene kommer på sykehjem, omregner NAV pensjonene som om begge fra nå av er enslige. Det betyr at pensjonene øker litt fordi grunnpensjonen ikke lenger blir avkortet med 15 prosent (10 prosent fra september 2016) av grunnbeløpet. Den som har minstepensjon, får pensjon etter høy sats for minstepensjon.  

Hvis økonomien blir dårlig, er det viktig å områ seg som en enke eller enkemann. Ett tips er å søke bostøtte. Og dersom det overføres formue til den som bor hjemme, er det viktig at begge får nytt skattekort.     

Aktuelt regelverk

Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester

 

Tilbake til Pensjon

0 resultater