Pensjonssparing - store forskjeller

Pensjonssparing - store forskjeller

Synes du det er store lønnsforskjeller i samfunnet? Forskjellene i pensjonssparing er langt mer sjokkerende.

Innskuddspensjon er mest utbredt

Den mest utbredte pensjonsordningen i privat sektor i dag er innskuddspensjon. Det innebærer at arbeidsgiver setter av en bestemt prosentandel av lønnen din hvert år som spares til fremtidige pensjon. Ordningen er en ren spareordning der summen av innskuddene arbeidsgiver har satt av gjennom yrkeslivet og avkastningen på disse, vil utgjøre din fremtidige pensjonspott. Jo mer du sparer, desto høyere blir din fremtidige pensjon. 

Den maksimale satsen

En person med en lønn på 600 000 kroner som har en innskuddspensjon med 7 prosent opptjening per år fra første krone, vil få 42 000 kroner årlig i sparing til fremtidig pensjon av sin arbeidsgiver.

7 prosent av lønnen er den maksimale satsen arbeidsgiver kan sette av i årlig innskuddspensjon. Men de kan i tillegg sette av 18,1 prosent for inntekt mellom 7,1 og 12 G, siden folketrygden ikke gir opptjening for inntekter over 7,1 G. 

I følge tall fra Finans Norge var det rett i overkant av 1,2 millioner  arbeidstakere som hadde innskuddspensjon gjennom sin arbeidsgiver ved utgangen av 2014. Og det er langt fra alle med innskuddspensjon som får 7 prosent av lønnen i årlig oppsparing. Av disse 1,2 millioner arbeidstakere, har i underkant av halvparten kun minstesatsene for pensjonssparing. Det vil si 2 prosent av lønn over 1 G*.  Merk at sparingen gjelder kun fra 1 G, som med dagens G innebærer at det settes av 2 prosent av lønnen som overstiger 90 068 kroner, hvis du jobber i 100 prosent stilling.

Den dårligste innskuddsordningen

For en person med en årslønn på 300 000 kroner og den dårligste innskuddsordningen med minstesatsen på 2 prosent av inntekt over 1 G, blir den årlige pensjonssparingen 4 200 kroner.

Sjokkerende forskjeller

Den årlige pensjonssparingen er altså kun en tiendedel av det personen med 600 000 kroner i lønn har. 10 ganger så mye settes årlig inn på pensjonssparegrisen for personen med 600 000 kroner i lønn og høyeste sats, sammenlignet med personen med 300 000 kroner i lønn og laveste sats. Selv om lønnsforskjellen er dobbelt så stor, så er pensjonssparingen hele ti ganger så stor!

Dette er et konstruert eksempel, men det er på ingen måte virkelighetsfjernt. Gjennomgående har lavtlønnsyrkene de laveste satsene for innskuddspensjonssparing, mens de med høyere lønninger normalt også har høyere satser i innskuddspensjonsordningen.

Vi ser altså at inntektsforskjellene i yrkeslivet kan bli kraftig forsterket i alderdommen.

*G = grunnbeløpet i folketrygden. Det justeres 1. mai hvert år, og per 1. mai 2015 er det 90 068 kroner. 

 

Tilbake til Pensjon

0 resultater