Forstå trygdeoppgjøret

Forstå trygdeoppgjøret

Trygdeoppgjøret regulerer grunnbeløpet og pensjonene i folketrygden og angår dermed om lag en million mennesker. Pensjonistforbundet er med å drøfte oppgjøret på vegne av landets pensjonister.

Ved det årlige trygdeoppgjøret reguleres grunnbeløpet og pensjonene i folketrygden. Dette er nødvendig for at pensjonene ikke skal miste realverdi når priser og lønninger stiger, og det sikrer at pensjonistene får ta del i velstandsutviklingen i samfunnet.

Trygdeoppgjøret er trolig statens dyreste oppgjør og har i seg en verdi på mellom ni og ti milliarder. Det berører om lag en million mennesker, derav over 800 000 alderspensjonister. Pensjonistforbundet har siden 1982 forhandlet - og siden 2011 drøftet - oppgjøret med regjeringen på vegne av landets pensjonister.

En avtale …

Avtalen mellom regjeringen og organisasjonene om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner beskriver hvordan drøftingene skal gjennomføres. På møtene i forbindelse med reguleringen stiller Pensjonistforbundet, SAKO-organisasjonene (Fagforbundets sentrale Pensjonistutvalg, Jernbanepensjonistenes Forbund, LO-Stats Pensjonistutvalg, Politiets Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Telepensjonistenes Landsforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund), LOP, Forsvarets seniorforbund, Seniorsaken, Akademikerne, FFO, LO, SAFO, Unio og YS på organisasjonssiden og Arbeids- og sosialdepartementet på regjeringssiden.

Det holdes to møter

Organisasjonene fremmer sine krav.

Både tallgrunnlaget og hvorvidt det foreligger såkalte særlige forhold diskuteres.

I forkant av disse møtene har organisasjonene og embetsverket gjennomgått  Grunnlaget for inntekstsoppgjørene utgitt av Det tekniske beregningsutvalget (TBU).

… og en forskrift

Med innføringen av ny forskrift i 2011 - og ny praksis - er reguleringen av grunnbeløpet og pensjonene hovedsakelig fastsatt før drøftingene starter.

Forhandlingsretten er erstattet med drøftingsrett. Veksten kan dermed fastsettes uavhengig av om partene er enige eller ikke. 

Det heter at grunnbeløpet skal øke like mye som samlet årslønnsvekst. I praksis er det regjeringens anslag for årslønnsveksten i revidert nasjonalbudsjett som benyttes. I tillegg justeres det for oppdaterte tall for lønnsveksten de to siste årene. Det gir eventuelle utslag i etterslep eller overheng.

Teksten åpner for vurdering av hvorvidt det foreligger særlige forhold - og dermed for drøftinger mellom regjeringen og organisasjonene.

Aktuelt regelverk

Forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden

Grunnbeløpet - folketrygdloven §1-4

Regulering av pensjon under utbetaling og opptjening - folketrygdloven § 19-14

Regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner - folketrygdloven § 20-18

 

Tilbake til Pensjon

0 resultater