Avvikler etterlattepensjon og forsørgingstillegg

Stortinget svekker pensjonsrettighetene i folketrygden. 

To viktige pensjonssaker er avgjort etter votering i Stortinget 10. og 11. desember 2020. De svekker pensjonsrettighetene i folketrygden. 

Sak 1: Etterlattepensjon utfases

Et flertall i Stortinget, bestående av Høyre, KrF, Venstre og FrP fjerner etterlattepensjonen fra folketrygden – dermed vil ingen i fremtiden arve pensjonsrettigheter fra avdøde ektefeller.

Gradvis utfasing av etterlattepensjon

I dag kan man «arve» pensjonsrettigheter når ektefellen dør. Man kan få beregnet pensjonen basert delvis på egen og den avdøde ektefellens pensjonsopptjening, dersom dette gir en høyere pensjon enn den man har opptjent selv. Det er i dag om lag 107 000 alderspensjonister som mottar et slikt tillegg, og 95 prosent av disse er kvinner. De får i gjennomsnitt 40 000 kroner i økt årlig pensjon. De som allerede mottar tillegget i dag skal ikke miste dette, men det er nå vedtatt en gradvis utfasing, slik at yngre årskull ikke vil ha samme rettigheter.

Etterlattepensjonen for alderspensjonister i folketrygden vil utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden. Det vil si at personer født i 1953-kullet er de siste som får fulle etterlattetillegg og så fases det gradvis ut for årskullene fra 1954 til 1962, mens årskull født i 1963 eller senere ikke vil få noen gjenlevendefordeler i det hele tatt.

Dagens etterlatte kan også bli rammet

De som allerede mottar et slikt tillegg i dag, og er født før 1944 vil beholde ordningen de allerede har. For etterlatte som er født i 1944 eller senere vil tillegget holdes fast hvert år. Det betyr at denne delen av pensjonen ikke skal oppreguleres på samme måte som resten av alderspensjonen i forbindelse med de årlige oppreguleringene fra 1. mai hvert år.

Det tas sikte på at endringene gjøres med virkning fra 2023.

Mindretallets forslag

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet forslag om at rettighetene for henholdsvis etterlatte under 67 år, etterlatte alderspensjonister, og for etterlatte uføre skulle videreføres og tilpasses ny alderspensjon og uføretrygd.

Pensjonistforbundet mener

Pensjonistforbundet støtter ikke endringene. Det er tøft å miste ektefellen, og uten etterlattepensjon vil det bli enda verre. Det burde vært videreført etterlattepensjon også for årskull omfattet av ny alderspensjon fra folketrygden. Endringene vil øke kjønnsforskjellene, og vil skape vanskelige økonomiske situasjoner for etterlatte i årene fremover. Det er også helt nødvendig med en årlig oppregulering av pensjonsytelsene, ellers svekkes pensjonen slik at man blir litt fattigere for hvert år som går. Vi merker oss mindretallets forslag, og vil følge opp dette dersom Stortingsflertallet skulle se annerledes ut etter valget i 2021.

Sak 2: Forsørgingstillegg for barn og ektefelle fjernes

Høyre, KrF, Venstre og FrP har også vedtatt å utfase forsørgingstilleggene som kan gis til alderspensjonister.

I dag kan alderspensjonister med lav inntekt få et tillegg i pensjonen dersom de har barn under 18 år, eller dersom de har forsørgeransvar for sin ektefelle. Det er også en egen sats for minstepensjon dersom man forsørger ektefelle over 60 år. Disse forsørgingstilleggene er inntektsprøvd, noe som betyr at de kun gis til pensjonister med en inntekt under et visst nivå.

Minstepensjonen for alderspensjonister som forsørger ektefelle vil utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden, slik at det kun er årskull frem til 1953 som får dette fullt ut som i dag. Senere årskull får gradvis mindre, til det er helt utfaset fra og med 1963-kullet.

Det vil ikke innvilges nye barnetillegg hvis virkningstidspunktet er fra 1. januar 2022 eller senere. Barnetillegg som er under utbetaling, gis fullt ut til og med 2023, og trappes deretter gradvis ned fra 2024 til det er fullt utfaset fra og med 2027.

Alderspensjonister født før 1963 beholder retten til ektefelletillegg, men tillegget tidsbegrenses og trappes gradvis ned. Tidsbegrensningen og nedtrappingen innføres også for ektefelletillegg som er under utbetaling. Ektefelletillegget gis fullt ut til og med 2023, og trappes deretter gradvis ned fra 2024 til det er fullt utfaset fra og med 2027. Den gradvise nedtrappingen innebærer 75 prosent av fullt tillegg i 2024, 50 prosent i 2025 og 25 prosent i 2026 med virkning fra 1. januar hvert år

Mindretallets forslag

I denne saken ønsket et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV at barnetillegget måtte videreføres i ny alderspensjon fra folketrygden.

Pensjonistforbundet mener

Pensjonistforbundet støtter ikke utfasingen av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden. Pensjonistforbundet ønsker en reell tilpasning av tilleggene til ny alderspensjon fra folketrygden. Kuttene vil ramme relativt få personer, men betyr mye for dem det gjelder. Tilleggene er inntektsprøvd, slik at det kun er husholdninger med lav inntekt som mottar ytelsene. Dette vil ramme både barn og voksne som får det vanskeligere økonomisk. Siden tilleggene er beskjedne og gis til få personer er også de årlige innsparingene for staten småbeløp i statsbudsjettsammenheng. Vi anser at endringen ikke er gjort økonomiske hensyn for staten, men for å støtte en holdning om at alle skal måtte klare seg selv.

0 resultater