Pensjonistforbundet mener at vi har råd til å oppregulere pensjonene i takt med lønnsutviklingen. Bildet er fra demonstrasjonen i fjor sommer, hvor pensjonister samlet seg i hopetall foran Stortinget.

Våre krav til statsbudsjettet 2021

Utdypede og forsterkede krav fra Pensjonistforbundet og SAKO.

Pensjonistforbundet og landsomfattende pensjonistorganisasjoner i offentlig sektor samarbeider i det såkalte SAKO-utvalget. Pensjonistforbundet har sekretariatsfunksjonen for dette samarbeidet. Det er enighet mellom våre organisasjoner om kravene.

I SAKO-samarbeidet deltar Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og LO-Stats pensjonistutvalg.

Vi hadde ni krav i vår kravoppstilling som vi oversendte statsråden 27. november 2019. På grunn av den ekstraordinære situasjonen som vi nå er i som følge av koronakrisen, har vi utdypet og forsterket disse, samt lagt til noen krav til statsbudsjettet 2021.

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmer kravene til statsbudsjettet 2021 med hjemmel i avtalen om drøftinger mellom Regjeringen og pensjonistenes organisasjoner.

 

Krav 1: Forhandlingsrett på løpende pensjoner fra folketrygden

Pensjonistforbundet og SAKO krever at den årlige oppreguleringen av alderspensjon under utbetaling skal være gjenstand for forhandlinger mellom partene i trygdeoppgjøret. Oppgjøret skal være innenfor en ramme gitt av frontfaget, og resultatet av forhandlingene skal umiddelbart oversendes til Stortinget for endelig behandling.

Realvekst i alderspensjon

Gjennom reguleringen av pensjon bestemmes den nominelle inntektsutviklingen til pensjonistene. Realveksten i pensjon avgjøres deretter av prisveksten. Når prisene stiger mer enn den nominelle veksten i pensjon svekkes pensjonistenes kjøpekraft.

I forbindelse med pensjonsreformen vedtok Stortinget følgende:

«Alderspensjon under utbetaling skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Dette gjennomføres ved at pensjonen blir regulert med lønnsveksten og deretter fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent.»

Forventningen var at en regulering lik lønnsvekst som deretter fratrekkes 0,75 prosent på sikt skulle gi samme resultat som om pensjonen årlig reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det var opprinnelig antatt at det var lav sannsynlighet for at metoden med et fratrekk på 0,75 prosent skulle gi negativ utvikling i pensjonistenes kjøpekraft, siden reallønnsutviklingen i årene før hadde ligget betydelig høyere.

I etterpåklokskapens lys ser vi hvor feilslått disse forventningene var. Reguleringsmetoden har i flere år gitt negativ kjøpekraftsutvikling for pensjonistene, og avviker betydelig fra intensjonen.

Koronakrisen gir utsikter til lav lønnsvekst

En effekt av koronakrisen er at forventingene til reallønnsvekst, og dermed også realvekst i alderspensjon, er ytterligere svekket.

Figuren viser utviklingen i alderspensjon for tiårsperioden 2014 – 2023. Startpunktet er satt lik 100 i 2013.  Anslag på lønns- og prisvekst for 2020 er fra revidert nasjonalbudsjett, mens prognosene for 2021 til 2023 er basert på Norges Bank sine anslag fra mai 2020.

Hvis vi bruker Norges Bank sine anslag fra mai 2020 for årene 2021 til 2023, vil vi over en tiårsperiode ha en årlig realvekst i alderspensjon på -0,8 prosent per år.

Over tiårsperioden 2014 – 2023 er den gjennomsnittlige årlige nominelle veksten i alderspensjon anslått til 1,6 prosent med dagens reguleringsmetode. Dersom pensjonene faktisk ble regulert med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, skulle det årlige gjennomsnittet ligget på 2,3 prosent.

Som beregningene viser er det et betydelig avvik mellom faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, og metoden som benyttes i regulering av pensjon. Dette viser med tydelighet at dagens reguleringsmetode ikke holder hva den lover.

Dagens reguleringsmetode gir svært dårlige utsikter for pensjonistene fremover, og i en økonomisk nedgangsperiode som vi nå er inne i er det lite fornuftig å stramme ekstra inn i pensjonistenes kjøpekraft.

Vi ser imidlertid at dersom pensjonene faktisk ble oppregulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten så kan vi få noen pussige utslag. Anslagene for 2021 ville gitt en vekst i pensjon på 2,1 prosent, mens lønnsmottakere kun forventer en økning på 1,3 prosent.

Vi mener dette viser at både et system for regulering med alderspensjon lik lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent, og en løsning med faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst kan gi uheldige utslag.

Forhandlinger i trygdeoppgjøret

Pensjonistforbundet viser til at vår foretrukne modell er en reell forhandlingsrett på løpende pensjoner i folketrygden. Vi er imot dagens rigide reguleringsbestemmelse som fører til at alle pensjonister hvert år får dårligere oppgjør enn lønnsmottakere, samt bidrar til å opprettholde og forsterke sosiale forskjeller. En modell med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst vil erstatte en rigid modell med en annen. Denne vil også kunne bli kritisert i år hvor pensjonistene får klart høyere oppregulering enn lønnsmottakere.

Det er en demokratisk utfordring at pensjonistene, som utgjør om lag en tredel av den voksne befolkningen, står uten retten til å forhandle om egen inntekt. Etter at pensjonsreformen ble innført, har pensjoner i folketrygden blitt regulert med lønnsvekst fratrukket en faktor på 0,75 prosent. Dette systemet har medført at pensjonene ble regulert lavere enn prisveksten i alle årene fra og med 2015 til og med 2018, og pensjonistenes kjøpekraft har blitt betydelig redusert som følge av dette. Det provoserer våre medlemmer at de flere år på rad har fått mindre å rutte med, og det undergraver tilliten til pensjonsreformen.

Regjeringen varslet i Granavolden-plattformen en evaluering av pensjonsreformen, og utviklingen av kjøpekraften. Tiden er moden for mer enn bare evalueringer. Her må endringer gjennomføres.

Vi har råd til å oppregulere pensjonene med en ramme som har samme vekst som lønnsutviklingen. Det handler om prioritering og fordeling. Det er også mulig i en forhandlingssituasjon å gi mer til utsatte grupper, og på den måten omfordele blant pensjonistene i enkelte år. Dette er en løsning vi kjenner godt igjen fra forhandlingene for lønnsmottakere, hvor det gjerne gis både generelle kronetillegg og lavlønnstillegg for å redusere inntektsulikheten. En slik løsning gir mest i prosent for dem som har lavest inntekt, og det kan også benyttes for å redusere økonomiske forskjeller blant pensjonistene.

 

Krav 2: Kommuneøkonomien må styrkes!

Pensjonistforbundet påpekte i våre skriftlige krav til statsbudsjettet 2021, samt i budsjetthøringene høsten 2019, at det var for stor avstand mellom oppgavene kommunene er pålagt å utføre og de statlige overføringene som skal finansiere dem. Våren 2020 har koronakrisen i tillegg påført kommunene økte utgifter og reduserte inntekter. Dessverre viser revidert nasjonalbudsjett (RNB) at regjeringen opprettholder et for stramt handlingsrom for kommunene. Det går utover det kommunale tjenestetilbudet som eldre er avhengige av.

Regjeringen påstår at kommunene kommer styrket ut og viser til at det det ble bevilget 6,5 mrd. kroner i mars 2020, at det nå bevilges om lag 5 milliarder i RNB og at kommunenes utgifter i tillegg reduseres som følge av at prisveksten og lønnsveksten blir lavere enn tidligere antatt.  Men KS anslår at merutgiftene på grunn av koronakrisen er et sted mellom 18 og 27 milliarder kroner. Pensjonistforbundet mener derfor at regjeringen i RNB ikke følger opp Stortingets vedtak fra mars i år, om å kompensere kommunene «for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett.».

Regjeringens påstand om at kommunene i RNB får tilført tilstrekkelige ressurser, samt at lovpålagte tjenester i kommunene ikke er svekket pga. koronaviruset, stemmer ikke. Tall fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet viser at eldre på sykehjem har vært særlig utsatt for smitte. Lav bemanning, mye bruk av deltid og gale prioriteringer i fordelingen av smittevernsutstyr har hatt fatale følger. Kommunene må tilføres mer penger for å kunne takle disse utfordringene.

 

Krav 3: Bedre munnhelse og billigere tannbehandling for eldre

Med økende alder vil flere eldre ha behov for hjelp til god munn- og tannpleie. Mange eldre vil også trenge omfattende tannbehandlinger, men for mange er dette så kostbart at de ikke kan prioritere det. Dette kan medføre at sykdom i munnhulen kan få konsekvenser for resten av kroppen. Det er derfor viktig at den daglige munn- og tannpleien til eldre som er på sykehjem eller pasienter i hjemmesykepleien blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det er for tiden stort press på de kommunale helsetjenestene, og eldre opplever at helsetjenester de til vanlig får, er nedprioritert eller faller bort.

Undersøkelse har tidligere vist at eldres munn- og tannhelse blir forsømt i en stressende hverdag. Nå som helsepersonell har fått mange flere oppgaver knyttet til smittevernrutiner og har krevende arbeidsdager, er vi bekymret for at dette kan føre til mangelfull munn- og tannpleie til eldre, og at deres munn- og tannhelse ikke blir godt nok ivaretatt.

Pensjonistforbundet og SAKO – organisasjonene vil understreke at forebygging er langt billigere enn behandling, og ber om at:

  • munn- og tannbehandling for eldre blir en del av en særskilt egenandelsordning
  • det avsettes økte ressurser til den offentlige tannhelsetjenesten
  • det øremerkes midler til flere kommunale tannpleiere

Samtidig er det viktig at eldre kan velge å beholde sin private tannlege inkludert Helfo-refusjoner når de kommer inn under rettighetene knyttet til C1- og C2-gruppene.

 

Krav 4: Krafttak for dem som har minst

Alle skal være garantert en anstendig pensjon i alderdommen. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene krever at satsen for minste pensjonsnivå økes årlig med sikte på å overstige fattigdomsgrensen etter EU-definisjonen. Målet er dermed at minstepensjonister skal bo i en husholdning der inntekten ikke er lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Dette er et tiltak for å redusere fattigdom og ulikhet, og vil bidra til at minstepensjonister i større grad kan ta del i goder og aktiviteter som øvrige medlemmer av samfunnet har tilgang på og anledning til.

Enslige minstepensjonister er en gruppe som er særlig økonomisk utsatt, og vi ber om at minste pensjonsnivå øker som del av en fireårs opptrappingsplan for å nå målet om å overstige fattigdomsgrensen. Fattigdomsgrensen var ifølge SSB 228 400 kroner etter skatt for enslige i 2018. Oppregulert med lønnsveksten i 2018 og 2019 og forventet lønnsvekst for 2020 fra revidert nasjonalbudsjett, vil fattigdomsgrensen utgjøre om lag 239 940 kroner i 2021. Dagens minstepensjon for enslige er på 202 818 kroner, og vil være om lag 204 044 kroner ved inngangen til 2021. Minstepensjon for enslige vil altså ligge nesten 35 900 kroner lavere enn EUs fattigdomsgrense i 2021.

Tidligere økninger i minstepensjonen har dessverre ikke kommet alle mottakere til gode. Som følge av samordningsregelverket mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon fikk 9 300 pensjonsmottakere i KLP redusert sin tjenestepensjon når satsen for minste pensjonsnivå økte fra 1. september 2019. I tillegg kommer berørte personer med pensjonsordning i SPK og andre pensjonskasser. Disse pensjonistene har altså ikke fått økt samlet pensjon fullt ut når minste pensjonsnivå øker, og i verste fall reduseres den offentlige tjenestepensjonen med et like stort beløp som økningen i folketrygden. Det er nødvendig å se på helheten av stønader enkelte av de fattigste eldre mottar, og vi krever at økt minstepensjon ikke gir reduksjon av andre ytelser.

Enslige minstepensjonister er den mest økonomisk sårbare gruppen blant pensjonistene. De økonomiske prognosene viser at minstepensjonister vil få en gjennomsnittlig reduksjon i kjøpekraften på 0,9 prosent per år de neste fire årene, med mindre de gis ekstraordinære økninger.

 

Krav 5: Eldrerådene må få opplæring og involveres mer

I våre skriftlige krav til statsbudsjettet 2021 fra høsten 2019, ba vi om å få et nasjonalt opplæringsansvar for eldrerådene. Vår erfaring da, som dessverre er bekreftet nå, var at kommunene ivaretar sitt opplæringsansvar i varierende grad. De fleste eldreråd er konstituert etter at folkevalgtopplæringen fant sted høsten 2019. De har derfor vært prisgitt kommunens økonomi og administrasjon og folkevalgtes velvilje, for å få nødvendig opplæring. Svært få kommuner har tilbudt opplæring. Mange har verken egne tilbud eller ressurser til å betale for eksterne kurs. I tillegg har koronakrisen gjort det umulig å gjennomføre kurs i 2020.

Dessverre erfarer vi også at fylkestingene og kommunestyrene ikke involverer eldrerådene i sitt arbeid med å bekjempe koronaviruset. I Pensjonistforbundets spørsmål i Sentio Research sin kommuneomnibus i april 2020, svarte kun 18 prosent at eldrerådet i deres kommune hadde vært tatt med på råd. Hele 51 prosent svarte at eldrerådet ikke hadde blitt involvert, og 31 prosent svarte «vet ikke». Disse tallene bekreftes av erfaringer i våre fylkesforeninger og lokallag. Pensjonistforbundet mener dette bryter med det demokratiske prinsippet om at de som blir berørt av et politisk vedtak, skal tas med på råd. Det er også i strid med forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre § 2.

Eldrerådene har behov for opplæring og må involveres i alle saker som angår eldre. Denne våren har de verken fått opplæring eller blitt tatt med på råd. Vi fastholder derfor vårt krav om å få et nasjonalt ansvar for opplæring av eldrerådene. Så fort smittevernhensyn tillater det, vil vi tilby eldrerådskurs over hele landet. Kursopplegget er allerede klart, men ble utsatt på grunn av koronaviruset. I mellomtiden har vi opprettet en gratis hjelpetelefon for eldrerådsmedlemmer. Vi er også i ferd med å utvikle mindre, digitale eldrerådskurs.

 

Krav 6: NAV-ombud

NAV har 19 000 ansatte og forvalter om lag 1/3 av statsbudsjettet. Hvert år mottar 2,8 millioner personer en tjeneste fra NAV, fordelt på over 60 ulike stønader og ytelser. Med en så omfattende virksomhet, er det ikke til å unngå at det kan forekomme feil. I 2018 mottok etaten derfor nesten 17 000 serviceklager. Nylig erfarte vi at mottakere av NAVs ytelser er anmeldt, dømt og fengslet på feilaktig grunnlag. Langt flere har måttet godta saksbehandling på gale premisser og mottatt krav om å betale tilbake ytelser de har krav på.

Relasjonen mellom yter og mottakerne av tjenesten er asymmetrisk. Mange føler avmakt overfor en stor og ressurssterk etat. Pensjonistforbundet har lenge kjempet for et uavhengig NAV-ombud. NAV er hovedinntektskilden til alderspensjonister, uføre og arbeidsledige. Det er av avgjørende betydning at disse innvilges nødvendige tjenester og ytelser på riktig grunnlag. Det er viktig for den enkelte, men også for NAVs omdømme og troverdighet.

Stortinget har nå vedtatt at Harberg-utvalget skal vurdere og komme med forslag til etableringen av et NAV-ombud. Pensjonistforbundet vil understreke at behovet for et NAV-ombud er omfattende og ser frem til dette forslaget.

 

Krav 7: En nasjonal digitaliseringsstrategi rettet mot eldre

Som følge av koronakrisen har samfunnet vært gjennom et kvantesprang på den digitale fronten. Møter, undervisning, sosialisering, informasjonsuthenting, kulturelle aktiviteter og ulike typer arrangementer har flyttet seg fra fysiske rom til digitale flater.

Selv om behovet for å bruke digitale flater på en del områder vil avta når samfunnet gradvis normaliseres, er det grunn til å anta at samfunnet har gjort et varig digitalt taktskifte. Dersom vi ikke lykkes med å inkludere alle i den nye digitale hverdagen, skaper vi utenforskap. 200 000 eldre er ikke brukere av internett, og av de eldre internettbrukerne er 200 000 på et svært lavt nivå. Pensjonistforbundet jobber systematisk for å løfte disse gruppene ved ulike former for digital opplæring og ved å synliggjøre hvilke muligheter som finnes på digitaliserings- og velferdsteknologifeltet.

Koronakrisen har aktualisert og forsterket Pensjonistforbundets krav gjennom flere år. De eldre må få opplæring i digitale verktøy og velferdsteknologi. Digitaliseringen av samfunnet må skje på en rettferdig måte, der alle innbyggerne inkluderes, slik at vi ikke skaper utenforskap. Pensjonistforbundet etterlyser nå en satsing på feltet, og at dette viktige arbeidet systematiseres gjennom en nasjonal digitaliseringsstrategi rettet mot eldre.  Nå er det tilfeldig hvem av de eldre som får tilgang til og behersker velferdsteknologi og digitale tjenester. Noen kommuner tar i bruk nettbrett, komp og andre kommunikasjonsverktøy på sykehjem og i hjemmetjenesten, mens andre kommuner sliter med å digitalisere trygghetsalarmen. Dette øker forskjellene blant eldre i deres mulighet til å delta i samfunnet og leve sosiale, aktive og trygge liv i eget hjem.

Skal vi lykkes med dette arbeidet, må følgende punkter være en del av digitaliseringsstrategien:

  1. Kommunen må ha plikt til å ansette en som er ansvarlig for opplæring av de eldre i digitale verktøy.
  2. Kommunene må få øremerkede midler til å etablere opplæringsprogrammer for digital kompetanseheving for eldre og andre innbyggere som har behov for det.
  3. Bredbånd i hele landet; alle landets husstander og bedrifter skal ha tilfredsstillende bredbåndskapasitet. Regjeringen bes lage en utbyggingsplan og øke statens bevilgninger til bredbåndsutbygging.
  4. Økt bruk av velferdsteknologi i kommunene og nødvendig kompetanseheving hos ansatte som trenger det.
  5. Eldre må tilbys velferdsteknologi tidligere enn i dag.
  6. Kommunene må ta i bruk universelt utformede produkter og tjenester for å sikre at de ikke-digitale eldre også er med på utviklingen
  7. Utviklingen av produkter og tjenester må skje gjennom systematisk samarbeid og brukerinvolvering, der også eldrerådene involveres gjennom hele prosessen.
  8. Det må i større gras enn i dag legges til rette for erfaringsbasert innovativ forskning, hvor forskere, kommuner, utviklere og brukere samarbeider.
  9. Også ikke-digitale eldre må få digital hjemmeoppfølging. Dette kan brukes for sykdommer som kols, blodtrykk og hjerteproblemer – men også psykisk helse. Oppfølging etter slag og forebyggende helse, gjennom for eksempel digital hjemmetrening.

 

Krav 7a: Midler til opplæring i velferdsteknologi (se også krav oversendt 27. november 2019)

Pensjonistforbundet gjennomfører en rekke kurs i velferdsteknologi landet rundt. På grunn av koronasituasjonene foregår disse kursene høsten 2020 i form av webinarer. Prosjektet «MAS - Ditt kurs og kompetansesenter» har vært delfinansiert gjennom Helsedirektoratets prosjektmidler over fire år. I 2020 har prosjektet fått midler over kap. 761 post 79, «Utprøving av teknologiske verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre».

Pensjonistforbundet mener det er tid for å overføre virksomheten fra prosjekt til et fast tilskudd over det ordinære statsbudsjettet. Pensjonistforbundet har også blitt anbefalt av Helsedirektoratet å implementere prosjektet i Pensjonistforbundets ordinære drift, og søke om midler til prosjektet over det ordinære statsbudsjettet. At prosjektet legges som en varig og fast post på statsbudsjettet, vil sikre en forutsigbarhet og trygghet for videre drift, og dermed sikre at eldre, frivillige, pårørende, politikere, brukerrepresentanter og ansatte fortsatt får en brukerrettet opplæring på feltet.

 

Krav 7b: Midler til opplæring i digitale verktøy

Pensjonistforbundet har de siste fem årene vært del av Helsedirektoratets prosjekt «Utprøving av digitale verktøy mot ensomhet», og blitt tildelt midler for å drive med digital opplæring av eldre. Vi har gjennomført en rekke kurs over hele landet, der tema har vært nybegynneropplæring på nettbrett, smarttelefon og informasjonssikkerhet.

Prosjektet er landsomfattende, og vi har mottatt midler fra den aktuelle potten blant annet på grunnlag av vår organisasjons størrelse og ryddige struktur. I opplæringen har vi tatt i bruk hele vår organisasjons lokale- og fylkesledd.  Vi rapporterer til Helsedirektoratet på økonomi, fremdrift, kvalitet og kvantitet.

Formålet med prosjektet er å bidra til å gi alle en mulighet til å beherske digitale verktøy i et samfunn som blir stadig mer digitalisert. Prosjektet skal fremme inkludering og deltakelse og forhindre utenforskap og ensomhet blant landets eldre.

Forskere fra Nasjonalt senter for e-helseforskning har fulgt prosjektet gjennom tre år. Våren 2019 leverte de sin tredje og siste erfaringsrapport. De skriver at følelsen av usikkerhet og manglende kunnskap er det som fanges opp som hinder for bruk og fortsatt bruk. Flere kursdeltakere har selv delt sin bekymring over det de mener er et økende gap mellom de som henger med i teknologisamfunnet og de som faller utenfor. En stor andel eldre kjenner på mestringsfølelsen og tilfredsstillelsen når de behersker digitale verktøy. De opplever å være inkludert i samfunnet. Alle som får mulighet til å bli digitale på en god måte, får også mulighet til å delta i samfunnet.

Pensjonistforbundet mener at det er tid for å overføre virksomheten fra prosjekt til et fast tilskudd over det ordinære statsbudsjettet. At prosjektet legges som en varig og fast post på statsbudsjettet, vil sikre forutsigbarhet og en trygghet for videre drift og dermed sikre at eldre fortsatt får en brukerrettet opplæring på feltet.

 

Krav 8: En god og trygg boligsituasjon i alderdommen

Det er en tverrpolitisk enighet om at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig – og gjerne hele livet. For å legge til rette for dette, må dagens boligmasse i langt større grad tilpasses eldres behov og endringer i funksjonsnivå. Vi kan ikke belage oss på at alle vil flytte over i lettstelte leiligheter på ett plan.

Fra 1. januar 2020 vil det tidligere øremerkede tilskuddet hos Husbanken «Tilskudd til tilpasning av bolig» innlemmes i de frie midlene til kommunene. Pensjonistforbundet er svært bekymret for at dette vil redusere omfanget av oppgraderinger og tilpasninger av boliger. Vi ber om at regjeringen følger nøye med på at kommunene fortsetter å yte tilskudd til tilpasning av boliger i forebyggende øyemed. Vi vet at det er svært få – både privatpersoner og kommuner - som har kjennskap til dagens støtteordninger for hjelpemidler og tilpasning av bolig. Pensjonistforbundet krever at det settes av midler til økt informasjonsarbeid for planlegging av egen boligsituasjon, slik at flere blir opplyst om eksisterende ordninger og kan ta grep om egen bosituasjon i tide.

Et annet viktig tilskudd som vil bidra til at flere kan bo lenge hjemme, er heistilskuddet. Dette tilskuddet må videreføres slik det er i dag, men tilskuddsmidlene må økes. I dag er det om lag 700 000 personer som bor i andre etasje eller høyere i blokker og boliger uten heis, og om lag 12 prosent av disse er over 80 år. Vi ber om at regjeringen setter av 4 milliarder kroner i tilskuddsmidler, fordelt over en 15-års periode med i overkant av 260 millioner kroner per år. Tilgjengeliggjøring av boligmassen vil på sikt føre til mindre press på sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og vil være svært besparende i helsebudsjettene.

 

Styrket bostøtte

Minstepensjonister og andre pensjonister med lav inntekt har en sårbar økonomi, og bruker en høy andel av sine inntekter på boutgifter. I 2012 hadde 56,5 prosent av bostøttemottakerne utgifter som oversteg utgiftstaket i bostøtteordningen. Denne andelen har økt gradvis og kraftig siden da, og i 2019 har 75,4 prosent av bostøttemottakerne boutgifter som overstiger boutgiftstaket. I samme periode ser vi at boutgiftene utgjør en stadig voksende andel av bostøttemottakernes inntekter, fra å utgjøre om lag halvparten av inntektene i 2012 til over tre fjerdedeler i 2019.

Pensjonistforbundet ber om at bostøtteregelverket gjennomgås omgående. Vi ber særskilt om at inntektsgrenser og utgiftstak blir justert slik at de er bedre tilpasset prisøkningen og faktiske boutgifter, med mål om å bedre levekårene til lavinntektsgrupper. Pensjonistforbundet mener at bostøtteordningen skal være et boligvirkemiddel for å sikre folk en god, sunn og verdig bosituasjon, ikke en sosialstønad, slik den har utviklet seg til å bli gjennom de siste årene.

I revidert budsjett for 2020 foreslås det en økning i bostøtten til hver enkelt bostøttemottaker/ bostøttehusstand. Videre vil flere bli omfattet av bostøtteordningen. Økningen av ytelsen og utvidelsen av ordningen gjelder kun midlertidig fra april til oktober 2020.

Norsk økonomi er i en ekstraordinær krise som følge av Covid-19. Selv om mange permitterte gradvis vil komme tilbake i arbeidslivet, er det grunn til å frykte at det vil bli krevende tider i flere år fremover, og at antall arbeidsledige vil forbli høyt. Pensjonistene er forventet å tape kjøpekraft tilsvarende 1,2 pst i gjennomsnitt i perioden 2020-2023. Kjøpekraften til enslige minstepensjonister - som har en inntekt under fattigdomsgrensen - er forventet å falle med 0,9 pst hvert år i samme periode.

Vi mener på bakgrunn av den økonomiske situasjonen at det er for tidlig å tilbakejustere bostøtte-satsene fra november måned i år, og frykter at det vil føre til at flere blir avhengige av sosialstønad.  Pensjonistforbundet ber om at den midlertidige endringen forlenges til minst å gjelde ut 2023, i påvente av at regelverket gjennomgås for å bedre levekårene til lavinntektsgruppene.


Krav 9: Eldre må få tilbud om regelmessig fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet har stor betydning for den fysiske og psykiske helsen til eldre. Forskning viser at bevegelse og mosjon forebygger og reduserer aldersrelaterte sykdommer, plager og funksjonsnedsettelser og bidrar til å opprettholde aktvitetsnivå, selvstendighet og livskvalitet i eldre år. Folkehelseinstituttet anslår at 80.000 - 100.000 personer lever med demens i Norge i dag, og at antallet vil øke i årene som kommer. Fysisk aktivitet fremheves som en viktig beskyttende faktor mot sykdommen.  

Aktiv aldring, helsefremmende- og forebyggende arbeid er begreper som gjentas i flere av regjeringens planer for eldre. I St. meld. 15 Leve hele livet skriver regjeringen at «Eldre bør få tilbud om minst en time aktivitet daglig med bakgrunn i egne interesser, ønsker og behov.»

Pensjonistforbundet ber regjeringen følge opp dette og at kommunene bevilges øremerkede midler til helsefremmende lavterskelaktiviteter for eldre i nærmiljøet. Eksempler på slike aktiviteter er gågrupper og «sterk og stødig- treningsgrupper». Pensjonistforbundet organiserer mer enn 250 000 alders- og uførepensjonister og har over 750 lokalforeninger, og ønsker å inngå en partnerskapsavtale med kommunene med mål om at det etableres helsefremmende aktiviteter for eldre i kommunene.

For å lykkes med dette arbeidet, er det avgjørende at de eldre opplever at det er en lav terskel for å delta på aktivitetene. Et eksempel på lavterskeltilbud i lokalmiljøene er Sterk og stødig, hvor de eldre kan gå til og fra treningen. Pensjonistforbundet mener at dette tilbudet bør utvides til å gjelde i alle kommuner.

Eldre er i risikogruppen for å få Covid-19, og er oppfordret av myndighetene til å ta ekstra forholdsregler for å unngå smitte. Den gradvise gjenåpningen av samfunnet er i gang. Fremover vil det bli en todelt utvikling der mange kan begynne å leve som normalt igjen, mens mange eldre vil måtte fortsette å ta forholdsregler fordi de er i risikogruppen for å bli alvorlig syke. Mange hjemmeboende eldre opprettholder sin funksjon nettopp fordi de jevnlig deltar i ulike fysiske aktivitetstilbud. Denne gruppen trenger alternativer til den vanlige aktiviteten, som de er forhindret fra å delta på på grunn av koronapandemien, for å opprettholde funksjon og selvstendighet.

For en del vil digitale løsninger være et godt alternativ, og det er for eksempel utarbeidet filmer med «Sterk og stødig»- trening for denne gruppen. Dessverre er det mange av de eldre som verken har utstyr eller som behersker digitale løsninger. For disse ville det være et godt alternativ med et tilsvarende tilbud på NRK TV. Kommunene bør derfor tilby trenings- og aktivitetsopplegg for eldre der hensynet til smittevern er godt ivaretatt.

 

Krav 10 : Like rettigheter for alle arbeidstakere

Aldersgrensene i arbeidslivet har økt, og det er ikke lenger slik at alle pensjoneres ved 67 år. Oppfordringen om at arbeidstakere bør stå lenger i arbeid er det bred enighet om.

Da må også rettighetene følge etter, slik at eldre som står i jobb får rett til blant annet sykepenger ved sykdom og dagpenger ved permittering. Koronakrisen har på kort tid medført at mange har blitt permittert og selvstendig næringsdrivende og frilansere har mistet sitt inntektsgrunnlag. Permitterte arbeidstakere over 67 år har ikke krav på dagpenger, og selvstendig næringsdrivende og frilansere over 67 år er ekskludert fra den midlertidige ordningen for inntektssikring som følge av koronautbruddet.

Dette er aldersdiskriminering og en svært urettferdig behandling av en gruppe mennesker som betaler skatter og avgifter på lik linje med øvrige arbeidstakere. At personer over 67 år har mulighet til å starte uttak av alderspensjon er ikke en unnskyldning for å svekke øvrige rettigheter. Alderspensjonen er en opptjent rettighet som skal fungere som inntektssikring for personer som ikke lenger er i jobb. Det skal ikke være en inntektssikringsordning for personer som midlertidig blir fratatt lønnsinntekter.

Et annet eksempel er retten til sykepenger som svekkes fra 67 år, og som faller helt bort ved 70 år. At arbeidstakere over 70 år ikke skal få en krone fra hverken arbeidsgiver eller NAV ved sykefravær er sterkt urimelig. Aldersgrensene for stillingsvern ble allerede i 2015 hevet til 72 år, men sykepengerettighetene har ikke fulgt etter.

I tillegg har vi den såkalte samordningsfellen i offentlig sektor. Den innebærer at offentlig ansatte arbeidstakere født mellom 1943 og 1962, som jobber utover alderen hvor de har kompensert for levealdersjusteringen, reduserer sin egenopptjente tjenestepensjon desto lenger de fortsetter i arbeid. Regelverket rammer kun noen utvalgte årskull, og rammer mer desto lenger man står i jobb.

At samordningsregelverket er utformet slik at det fjerner allerede opptjente pensjonsrettigheter, er stikk i strid med prinsippene om at det skal lønne seg å stå lenge i arbeid. Det vil måtte foretas en rettslig vurdering av om innføringen av lovendringen som medfører denne praksisen, kan være i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnlovens § 97.

Tidligere dommer fra Høyesterett fastslår at egenopptjente tjenestepensjoner har et sterkt vern mot lovendringer som medfører «særlig urimelig eller urettferdig tilbakevirkning». Før 2011 ville man fått utbetalt sin opptjente offentlige tjenestepensjon da man sluttet i sin stilling. Etter 2011 risikerer man at verdien av den opptjente tjenestepensjonen nulles helt ut, dersom man fortsetter i arbeid. Det er både urimelig og urettferdig.


Krav 11: Vold og overgrep mot eldre

Både hjemmeboende eldre og eldre i institusjoner utsettes for vold og overgrep fra personer de er i et tillitsforhold til. I tider med økt isolasjon og økt press på de kommunale helse- og omsorgstjenestene grunnet korona er det all grunn til å være ekstra bekymret for de mest sårbare og utsatte eldre.

Derfor må kommunen øke innsatsen mot hjemmeboende eldre som står i fare for å bli utsatt for vold og overgrep. På sykehjemmene må personalressursene økes betraktelig for å imøtekomme beboerens psykososiale behov i en tid med økt isolasjon, endrede rutiner, bortfall av pårørendeinnsats og overarbeidede ansatte.

Pensjonistforbundet krever at vi i Norge må få på plass et system med meldeplikt for vold og overgrep mot eldre slik de har i Sverige, samt at kommunene/ regionene må pålegges å ha «Vern for eldre», eller TryggEst.

 

0 resultater