Steinar Barstad  mener helsetjenesten bør slutte å bruke begrepet "skrøpelige eldre" før det går mer politikk i det. (Foto: Trond H. Nedrebø)

De skrøpelige 

Ved å slå sammen en hel gruppe mennesker og kalle dem skrøpelige eldre, står helsevesenet i fare for å stigmatisere den eldre del av befolkningen.

Helsetjenesten bør slutte å bruke begrepet «skrøpelige eldre» før det går mer politikk i det. Det er flere grunner til det:

1. Skrøpelig er et begrep som gir assosiasjoner til noe som er i så dårlig forfatning at det snart er modent for skraphaugen. Ordboka lister opp synonymer som kassabel, falleferdig, utrangert, kondemnabel, ubrukelig og til nedfalls, eller karaktersvak, holdningsløs og med frynset rykte. Tidligere sa vi «gammal og skrøpelig» som om det var nærmest synonyme begreper. «De nye eldre» vil ikke finne seg i det. Det er et mer nyansert bilde vi tegner av oss selv.

2. Skrøpelig har tidligere blitt brukt for å beskrive andre grupper i befolkningen. I Ibsens Peer Gynt står det at «Kvinderne, – det er en skrøbelig slægt!». I dag er det ikke lenger kvinnene, men de eldre som skal beskrives som skrøpelige. Å snakke om skrøpelige kvinner, skrøpelige barn eller skrøpelige voksne fortoner seg for de fleste av oss som uakseptabelt. Skal vi bruke betegnelsen skrøpelig på de eldre, må vi også kunne bruke det om andre.

3. Ingen er sin egen diagnose eller funksjonsnedsettelse. Det er noe vi har. De seinere årene er vi derfor blitt nøye med å si personer med demens eller med et rusproblem. I stedet for å karakterisere en hel befolkningsgruppe som skrøpelige, bør helsetjenesten beskrive den enkeltes problemer, funksjonstap og diagnoser og behandle dem individuelt. Akkurat slik de gjør ellers.

 

Bakgrunnen for begrepet «skrøpelige eldre», er norske medisinske fagmiljøers forsøk på å oversette det engelske ordet frail eller frailty, som brukes i geriatrisk litteratur. I den nye helse- og sykehusplanen beskrives skrøpelighet som en tilstand med redusert muskelstyrke, utilsiktet vekttap og redusert motstandskraft mot sykdom. Det er faglig uenighet både om den engelske definisjonen og om den norske oversettelsen.

Etter min oppfatning er «skrøpelige eldre» en skrøpelig oversettelse. Jeg er enig med den norske geriateren Torgeir Bruun Wyller som har forsøkt å lansere «sårbar» som et alternativ, forutsatt at det brukes for å beskrive enkeltmenneskers tilstand.

Til forskjell fra andre skal skrøpelige eldre i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen være en av de fire viktigste målgruppene for de nye helsefellesskapene som skal etableres mellom helseforetak og kommuner.

 

Helse- og sykehusplanen peker på at skrøpelige eldre allerede i dag utgjør majoriteten av utskrivningsklare pasienter fra sykehus, og at denne situasjonen vil forverres når eldre over 80 år nesten vil dobles frem mot 2035. Planen argumenterer på denne bakgrunn for at spesialisthelsetjenesten må understøtte den kommunale helse- og omsorgstjenesten ved ambulante tjenester eller virtuelle løsninger, slik at eldre skrøpelige pasienter i større grad får sin hjelp i kommunen.

Dette reiser spørsmålet om skrøpelige eldre ikke skal ha rett til samme medisinske spesialisttjenestetilbud som «yngre skrøpelige», når de trenger det som aller mest. Det vil vel egentlig være i strid med grunnlaget for hele vår helse- og sosiallovgivning, der alle i utgangspunktet skal behandles likt uavhengig av alder, kjønn, økonomi eller geografi. Det er naivt å tro at dagens fastlegekorps med virtuell bistand fra spesialisthelsetjenesten, skal bli i stand til å gi et raskt økende antall eldre med sammensatte diagnoser og problemer et medisinsk tilbud som er likeverdig med det sykehusene kan tilby.

 

0 resultater