Generalsekretær Harald Olimb Norman (t.v.) og forbundsleder Jan Davidsen har oversendt kravene til statsbudsjettet 2021 til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Vi krever mer penger til kommunene og krafttak for minstepensjonister

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har fremmet 9 krav til statsbudsjettet for 2021. 

Pensjonistforbundet og landsomfattende pensjonistorganisasjoner i offentlig sektor samarbeider i det såkalte SAKO-utvalget. 
Pensjonistforbundet har sekretariatsfunksjonen for dette samarbeidet. Det er enighet mellom våre organisasjoner om kravene.

I SAKO-samarbeidet deltar i tillegg til Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og LO-Stats pensjonistutvalg. 

Vi har ni krav til statsbudsjettet for 2021. Vi forbeholder oss retten til å komme med tilleggskrav til budsjettet for 2021 om situasjonen skulle tilsi dette.


Krav 1: Forhandlingsrett på løpende pensjoner fra folketrygden 

Pensjonistforbundet og SAKO krever at den årlige oppreguleringen av alderspensjon under utbetaling skal være gjenstand for forhandlinger mellom partene i trygdeoppgjøret. Oppgjøret skal være innenfor en ramme gitt av frontfaget, og resultatet av forhandlingene skal umiddelbart oversendes til Stortinget for endelig behandling.
Det er en demokratisk utfordring at pensjonistene, som utgjør om lag en tredjedel av den voksne befolkningen, står uten retten til å forhandle om egen inntekt. Etter at pensjonsreformen ble innført, har pensjoner i folketrygden blitt regulert med lønnsvekst fratrukket en faktor på 0,75 prosent. Dette systemet har medført at pensjonene ble regulert lavere enn prisveksten i alle årene fra og med 2015 til og med 2018, og pensjonistenes kjøpekraft har blitt betydelig redusert som følge av dette. Det provoserer våre medlemmer kraftig at de flere år på rad får mindre å rutte med, og det undergraver tilliten til pensjonsreformen.
Vi har råd til å oppregulere pensjonene med en ramme som har samme vekst som lønnsutviklingen. Det handler om prioritering og fordeling. Det er også mulig i en forhandlingssituasjon å gi mer til utsatte grupper, og på den måten omfordele blant pensjonistene i enkelte år. Dette er en løsning vi kjenner godt igjen fra forhandlingene for lønnsmottakere, hvor det gjerne gis både generelle kronetillegg og lavlønnstillegg for å redusere inntektsulikheten. Det gir mest i prosent for dem som har lavest inntekt, og det kan også benyttes for å redusere økonomiske forskjeller blant pensjonistene. 
Vår foretrukne modell er derfor en reell forhandlingsrett på løpende pensjoner i folketrygden. Vi er imot rigide reguleringsbestemmelser som fører til at alle pensjonister hvert år får dårligere oppgjør enn lønnsmottakere, samt bidrar til å opprettholde og forsterke sosiale forskjeller. Prosentvise reguleringer fører uvilkårlig til at de med høyere pensjoner får mer i oppgjørene enn dem med lave pensjoner.

 

Krav 2: Styrket kommuneøkonomi 

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene mener at det er for stor avstand mellom oppgavene kommunene er pålagt å utføre og de statlige overføringene som skal finansiere dem. Kommunene må tilføres mer penger og ikke fratas muligheten til å kreve inn lokale skatter.
I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen å øke de frie inntektene til kommunene med 1,3 milliarder kroner. Men den reelle økningen er på kun 300 millioner kroner, pga. merkostnader knyttet til demografi og nye oppgaver. Regjeringen opprettholder dermed et svært stramt økonomisk handlingsrom, der kommunene påføres stadig flere og mer krevende oppgaver, uten at den statlige finansieringen øker tilsvarende. 
 Samtidig begrenser den kommunenes muligheter til selv å innkreve eiendomsskatt. Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig går ned fra sju til fem promille, og regjeringen tar sikte på en ytterligere reduksjon i 2021, fra fem til fire promille. Det betyr at i 2020 får 63 kommuner lavere inntekter, og i 2021 vil ytterligere 101 kommuner bli berørt. 
En for stram kommuneøkonomi vil redusere omfanget og kvaliteten på tjenestene. For eksempel medfører lav bemanning på institusjoner for eldre, at både ansatte og beboere blir mer utsatt for vold. Dårlig økonomi vil også begrense kommunenes mulighet til å gjennomføre større statlige satsinger som f.eks. Leve hele livet. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene mener kommuneøkonomien må styrkes betraktelig. 

 

Krav 3: Bedre munnhelse og billigere tannbehandling for eldre

Med økende alder, vil flere eldre ha behov for hjelp til god munn- og tannpleie. Mange eldre vil også trenge omfattende tannbehandlinger, men for mange er dette så kostbart at de ikke kan prioritere det. Dette kan medføre at sykdom i munnhulen kan få konsekvenser for resten av kroppen. Det er derfor viktig at den daglige munn- og tannpleien til eldre som er på sykehjem eller pasienter i hjemmesykepleien blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Disse gruppene har rett til gratis tannbehandling etter dagens regelverk, men mange av dem får ikke dette tilbudet.  Pensjonistforbundet og SAKO – organisasjonene vil understreke at forebygging er langt billigere enn behandling, og ber om at:
-    munn- og tannbehandling for eldre blir en del av en særskilt egenandelsordning 
-    det avsettes økte ressurser til den offentlige tannhelsetjenesten
-    det øremerkes midler til flere kommunale tannpleiere 

Samtidig er det viktig at eldre kan velge å beholde sin private tannlege inkludert Helfo-refusjoner når de kommer inn under rettighetene knyttet til C1- og C2-gruppene. 


Krav 4: Krafttak for dem som har minst 

Alle skal være garantert en anstendig pensjon i alderdommen. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene krever at satsen for minste pensjonsnivå økes årlig med sikte på å overstige fattigdomsgrensen etter EU-definisjonen. Målet er dermed at minstepensjonister skal bo i en husholdning der inntekten ikke er lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Dette er et tiltak for å redusere fattigdom og ulikhet, og vil bidra til at minstepensjonister i større grad kan ta del i goder og aktiviteter som øvrige medlemmer av samfunnet har tilgang på og anledning til. 
Enslige minstepensjonister er en gruppe som er særlig økonomisk utsatt, og vi ber om at minste pensjonsnivå øker som del av en fireårs opptrappingsplan for å nå målet om å overstige fattigdomsgrensen. Fattigdomsgrensen var ifølge SSB 221 300 kroner etter skatt for enslige i 2017. Oppregulert med lønnsveksten i 2018 og forventet lønnsvekst i 2019 og 2020 fra Nasjonalbudsjettet vil fattigdomsgrensen utgjøre om lag 243 200 kroner i 2021. Dagens minstepensjon for enslige er på 202 818 kroner, og vil være om lag 209 400 kroner ved inngangen til 2021. Minstepensjon for enslige vil altså ligge nesten 34 000 kroner lavere enn EUs fattigdomsgrense i 2021.
Tidligere økninger i minstepensjonen har dessverre ikke kommet alle mottakere til gode. Som følge av samordningsregelverket mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon fikk 9 300 pensjonsmottakere i KLP redusert sin tjenestepensjon når satsen for minste pensjonsnivå økte fra 1. september 2019. I tillegg kommer berørte personer med pensjonsordning i SPK og andre pensjonskasser. Disse pensjonistene har altså ikke fått økt samlet pensjon fullt ut når minste pensjonsnivå øker, og i verste fall reduseres den offentlige tjenestepensjonen med et like stort beløp som økningen i folketrygden. Det er nødvendig å se på helheten av stønader enkelte av de fattigste eldre mottar, og vi krever at økt minstepensjon ikke gir reduksjon av andre ytelser.

 

Krav 5: Pensjonistforbundet får et nasjonalt ansvar for opplæring av eldrerådene

Eldre er underrepresentert i kommunestyrer og fylkesting. Derfor er kommuner og fylkeskommuner pliktige til å ha eldreråd. Eldrerådsloven fra 1992 er opphørt og erstattet med § 5-12 i Kommuneloven. Nye juridiske rammebetingelser medfører et økt behov for opplæring. Uten opplæring får ikke rådene den innflytelsen lovgiver forutsetter og de eldre behøver. 
Kommunene ivaretar sitt opplæringsansvar i varierende grad. De fleste råd blir konstituert etter at folkevalgtopplæringen har funnet sted. Rådene er derfor prisgitt kommunens økonomi og administrasjon og folkevalgtes velvilje, for å få nødvendig opplæring. Svært få kommuner tilbyr opplæring. Mange har verken egne tilbud, eller ressurser til å betale for eksterne kurs. 
Pensjonistforbundet har derfor, alene og sammen med Fagakademiet, administrert, utviklet og avholdt kurs i eldrerådsarbeid over hele landet. Bare i perioden 2015 – 2019 har nesten 800 personer deltatt på våre kurs. Vi har også forfattet og distribuert Håndbok i eldrerådsarbeid. 
Vår omfattende satsning på opplæring har i hovedsak vært egenfinansiert, der vi har subsidiert mange kommuners opplæring av et lovpålagt organ. Vi har erfaring og kompetanse til å ta på oss rollen som nasjonal arrangør av opplæring av eldrerådene. Pensjonistforbundet ber derfor om at regjeringen avsetter 2 millioner kroner på statsbudsjettet 2021 til en landsdekkende opplæring av eldrerådene, og at Pensjonistforbundet får i oppgave å forvalte denne oppgaven.


Krav 6 : NAV-ombud 

NAV har 19 000 ansatte og forvalter om lag 1/3 av statsbudsjettet. Hvert år mottar 2,8 millioner personer en tjeneste fra NAV, fordelt på over 60 ulike stønader og ytelser. Med en så omfattende virksomhet, er det ikke til å unngå at det kan forekomme feil. I 2018 mottok etaten derfor nesten 17 000 serviceklager. Nylig erfarte vi at mottakere av NAVs ytelser er anmeldt, dømt og fengslet på feilaktig grunnlag. Langt flere har måttet godta saksbehandling på gale premisser og mottatt krav om å betale tilbake ytelser de har krav på.
Relasjonen mellom yter og mottakerne av tjenesten er asymmetrisk. Mange føler avmakt overfor en stor og ressurssterk etat. Pensjonistforbundet har lenge kjempet for et uavhengig NAV-ombud. NAV er hovedinntektskilden til alderspensjonister, uføre og arbeidsledige. Det er av avgjørende betydning at disse innvilges nødvendige tjenester og ytelser på riktig grunnlag. Det er viktig for den enkelte, men også for NAVs omdømme og troverdighet. 
I Granavolden-plattformen er det enighet om å «Utrede etablering av et NAV-ombud som del av de fylkesvise pasient- og brukerombudene». Senere tids hendelser har vist at behovet er omfattende. Pensjonistforbundet oppfordrer derfor regjeringen til å sette av midler i statsbudsjettet 2020 til å etablere et NAV-ombud.

 

Krav 7: Midler til opplæring i velferdsteknologi

Pensjonistforbundet har siden 2016 holdt over 1000 kurs og foredrag om velferdsteknologiens muligheter, i over 300 kommuner i Norge. Vi har lært opp over 100.000 eldre og 200 frivillige velferdsteknologiambassadører og eldrerådsrepresentanter.
Målet med Pensjonistforbundets velferdsteknologikurs er å sikre at eldre kan bo lengre i eget hjem, samt forebygge ensomhet og passivitet gjennom kunnskapsspredning, økt engasjement og frivillige deltagelse. Kursene er en viktig og nødvendig del av det Nasjonale velferdsteknologiprogrammet, og spiller en avgjørende rolle for at vi skal nå de nasjonale målene på feltet. 
Veldig mange av kommunene har ikke nådd vedtatte mål på feltet. Og enkelte kommuner er kun i startgropen. Kommunene har hverken kompetanse eller kapasitet til den brede kompetansebyggingen. Dette er et samfunnsmandat Pensjonistforbundet har tatt på alvor, og kommunene selv etterspør nå vår opplæring. Vi sitter med en uvurderlig kompetanse og en pool med foredragsholdere og brukerrepresentanter som ønsker å fortsette arbeidet med kompetansebygging i kommunene, i årene som kommer.
Prosjektet MAS - Ditt kurs og kompetansesenter har vært delfinansiert gjennom Helsedirektoratets prosjektmidler over fire år. I 2019 har prosjektet fått midler over kap.761 post 79, Utprøving av teknologiske verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre.
Pensjonistforbundet mener at det er tid for å tenke nytt og overføre virksomheten fra prosjekt til et fast tilskudd under det ordinære statsbudsjettet. Pensjonistforbundet har også blitt anbefalt av Helsedirektoratet å implementere prosjektet i Pensjonistforbundets ordinære drift, og søke om midler til prosjektet over det ordinære statsbudsjettet. Det at prosjektet legges som en varig og fast post på statsbudsjettet, vil sikre en trygghet for videre drift og dermed sikre at eldre, frivillige, pårørende, politikere, brukerrepresentanter og ansatte fortsatt får en brukerrettet opplæring på feltet.
Prosjektet har i perioden 2016-2019 hatt en ramme på 2.500.000 kroner i året. Pensjonistforbundet ber nå om at midlene innlemmes som en varig og fast post på statsbudsjettet.

 

Krav 8: En god og trygg boligsituasjon i alderdommen

Det er en tverrpolitisk enighet om at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig –og gjerne hele livet. For å legge til rette for dette, må dagens boligmasse i langt større grad tilpasses eldres behov og endringer i funksjonsnivå. Vi kan ikke belage oss på at alle vil flytte over i lettstelte leiligheter på ett plan.
Fra 1. januar 2020 vil det tidligere øremerkede tilskuddet hos Husbanken «Tilskudd til tilpasning av bolig» innlemmes i de frie midlene til kommunene. Pensjonistforbundet er svært bekymret for at dette vil redusere omfanget av oppgraderinger og tilpasninger av boliger. Vi ber om at regjeringen følger nøye med på at kommunene fortsetter å yte tilskudd til tilpasning av boliger i forebyggende øyemed. Vi vet at det er svært få –både privatpersoner og kommuner - som har kjennskap til dagens støtteordninger for hjelpemidler og tilpasning av bolig. Pensjonistforbundet krever at det settes av midler til økt informasjonsarbeid for planlegging av egen boligsituasjon, slik at flere blir opplyst om eksisterende ordninger og kan ta grep om egen bosituasjon i tide. 
Et annet viktig tilskudd som vil bidra til at flere kan bo lenge hjemme, er heistilskuddet. Dette tilskuddet må videreføres slik det er i dag, men tilskuddsmidlene må økes. I dag er det om lag 700 000 personer som bor i andre etasje eller høyere, i blokker og boliger uten heis, og om lag 12 prosent av disse er over 80 år. Vi ber om at regjeringen setter av 4 milliarder kroner i tilskuddsmidler, fordelt over en 15-års periode med i overkant av 260 millioner kroner per år. Tilgjengeliggjøring av boligmassen vil på sikt føre til mindre press på sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og vil være svært besparende i helsebudsjettene.
Styrket bostøtte
Minstepensjonister og andre pensjonister med lav inntekt har en sårbar økonomi, og bruker en høy andel av sine inntekter på boutgifter. I 2012 hadde 56,5 prosent av bostøttemottakerne utgifter som oversteg utgiftstaket i bostøtteordningen. Denne andelen har økt gradvis og kraftig siden da, og i 2019 har 75,4 prosent av bostøttemottakerne boutgifter som overstiger boutgiftstaket. I samme periode ser vi at boutgiftene utgjør en stadig voksende andel av bostøttemottakernes inntekter, fra å utgjøre om lag halvparten av inntektene i 2012 til over tre fjerdedeler i 2019. 
Pensjonistforbundet ber om at bostøtteregelverket gjennomgås omgående. Vi ber særskilt om at inntektsgrenser og utgiftstak blir justert slik at de er bedre tilpasset prisøkningen og faktiske boutgifter med mål om å bedre levekårene til lavinntektsgrupper. Pensjonistforbundet mener at bostøtteordningen skal være et boligvirkemiddel for å sikre folk en god, sunn og verdig bosituasjon, ikke en sosialstønad slik den har utviklet seg til å bli gjennom de siste årene. 

 

Krav 9: Eldre må få tilbud om regelmessig fysisk aktivitet 

Regelmessig fysisk aktivitet har stor betydning for den fysiske og psykiske helsen til eldre. Forskning viser at bevegelse og mosjonering forebygger og reduserer aldersrelaterte sykdommer, plager og funksjonsnedsettelser og bidrar til å opprettholde aktvitetsnivå, selvstendighet og livskvaliteten i eldre år. Folkehelseinstituttet anslår at mellom 80 000- 100 000 personer lever med demens i Norge i dag, og at antallet vil øke i årene som kommer. Fysisk aktivitet fremheves som en viktig beskyttende faktor mot sykdommen.  

Aktiv aldring , helsefremmende-  og forebyggende arbeid er begreper som gjentas i flere av regjeringens planer for eldre. I St. meld. 15 Leve hele livet skriver regjeringen at «Eldre bør få tilbud om minst en time aktivitet daglig med bakgrunn i egne interesser, ønsker og behov.» Pensjonistforbundet ber regjeringen følge opp dette og at kommunene bevilges øremerkede midler til helsefremmende lavterskelaktiviteter i nærmiljøet. Eksempler på slike aktiviteter er gågrupper og «sterk og stødig- treningsgrupper». Pensjonistforbundet organiserer 230 000 alders- og uførepensjonister og har over 800 lokalforeninger, og ønsker å inngå en partnerskapsavtale med kommunene med mål om at det etableres helsefremmende aktiviteter for eldre i kommunene. 

For å lykkes med dette arbeidet, er det avgjørende at de eldre opplever at det er en lav terskel for å delta på aktivitetene. Et godt tiltak er «de rosa bussene» i Oslo kommune som er et aldersvennlig transportmiddel der eldre som ønsker det kan bli kjørt fra dør til dør.  Pensjonistforbundet mener at dette tilbudet bør utvides til å gjelde i alle kommuner. 

0 resultater