Vil ha minstekrav i omsorgstjenestene

En ny rapport fra FAFO viser at færre eldre mottar pleie og omsorg gjennom institusjonstilbud og hjemmetjenester i dag enn for 20 år siden. Eldre diskrimineres i stor grad fordi de ikke klarer å gjøre krav på sine rettigheter. Nå krever Pensjonistforbundet et sterkere lovverk for eldre.

Rapporten «Hvordan fordele omsorg?» som nylig ble publisert av FAFO, gir et oppsiktsvekkende bilde av fordelingen av omsorg i kommune-Norge. For til tross for at antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren har økt med over 50 000 de siste 20 årene, har disse hendene hovedsakelig gått til yngre brukere. Tall viser nemlig at færre eldre over 80 år får hjelp gjennom et institusjonstilbud og i hjemmetjeneste i dag enn i 1992. Dette til tross for at gruppen har økt betraktelig i antall.

– Dette er en trend som ikke er ny, men som vi har vært vitne til en stund. Det som er så dramatisk er at politikerne og det kommunale helsevesenet ikke har klart å gjøre noe for å snu denne trenden, til tross for gjentatte advarsler, sier Harald Olimb Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet.

Forståelse av behov avgjør

Det er svært lite som skiller mellom eldre og ynger sine brukerrettigheter i loven. Derimot legges det i stor grad opp til skjønnsmessig vurdering av behov i det enkelte tilfellet. Noe som i de aller fleste tilfeller fører til at eldre brukere nedprioriteres ved ressursknapphet, viser rapporten. Forskerne peker på at dette blant annet skyldes at eldre både mangler informasjon om egne rettigheter, i mindre grad har pårørendegrupper som legger press og er fornøyd med det lille de får.

Norman i Pensjonistforbundet er klar på at han ikke ønsker å gå inn i en kamp der de eldre skal ta ressurser fra de unge brukerne.

– La meg bare få sagt en ting; det er flott at stadig flere unge mennesker får hjelp. Det er nødvendig og helt riktig. Men, det er trist at det skal gå på bekostning av de eldre.  De rettighetene som i dag er formulert i lovverket er svake for de brukerne som ikke klarer å føle dem aktivt opp. Det er også tilfellet for de svakere gruppene blant yngre brukere, sier Norman.

Skaper klasseskiller

Nå tar Pensjonistforbundet, med sine 210 000 medlemmer, til orde for at politikerne tar tak og gir klarere rettigheter til alle grupper innen pleie og omsorg.

– Vi i Pensjonistforbundet vil at eldre i Norge skal ha lovfestet rett til sykehjemsplass, og vi ønsker også at det innføres minimumskrav ved andre pleie og omsorgstjenester. På den måten slipper enkeltindivider å gjøre prioriteringer mellom to mennesker, og vi unngår å ende opp med et samfunn der de som har mest ressurser til å rope høyest er de som får hjelp fra det offentlige, sier Norman.

Eldre diskrimineres

I tillegg til å ta for seg statistikk over brukere og årsverk i pleie- og omsorgstjenester, har forskerne i FAFO-rapporten også gjort kvalitative undersøkelser i fem kommuner i Norge.  Gjennom undersøkelsene kommer det fram at det er en oppfatning om at de nye helsereformene som har gitt kommunene ansvar for langt flere brukere, først og fremst har gått utover de eldre.

De intervjuede i kommunene forteller blant annet at de opplever det som enklere å kutte i vask, hygiene og matlaging for eldre enn for yngre brukere. Særlig mener de som foretar prioriteringene i kommunene at kutt ofte går utover de eldres mulighet til aktivitet.

– Det som kommer fram er at det til yngre brukere tilstrebes å gi hjelp til et liv så likt som mulig som en frisk på samme alder, mens det til eldre er en oppfatning om at det er greit å sitte hjemme med minimum av aktivitet og pleie, sier Norman.

Han mener det er på høy tid at det kommer en diskusjon i det offentlige om hva man kan forvente av offentlige eldreomsorg. 

 

Funn fra FAFO-rapporten «Hvordan fordele omsorg?»

  • Antall årsverk i pleie- og omsorgsektoren økte fra 75 613 i 1992 til 126 227 i 2010. Det vil si at det har funnet sted en økning på 50 614 årsverk.
  • Flesteparten av årsverk som er tilført sektoren, har gått til yngre brukere
  • Institusjonstilbudet til eldre har blitt redusert. Målt per 1.000 innbyggere 80 år og eldre har et vært en nedgang fra 198 institusjonsplasser i 1992 til 141 i 2011.
  • Antall mottakere av hjemmetjenester per 1.000 innbygger i alderen 80 år og eldre har falt fra 400 i 1992 til 342 i 2011.
  • Statistikk over antall tildelte timer med hjemmepleie og praktisk bistand i 2011 viser også at samtlige brukere av hjemmetjenester i aldersgruppen under 67 år, uavhengig av bistandsnivå, lå over det gjennomsnittlige antallet tildelte timer for samtlige brukere. Dette innebærer at eldre over 80 år ble tildelt færre timer enn yngre brukere, selv om bistandsbehovet var likt.
  • Til tross for at debatten rundt en økende andel eldre vil bli en stor belastning for kommunene og pleie- og omsorgssektoren, mener kommunene selv at det er veksten av yngre brukere som vil bli vanskeligst å møte.

0 resultater