Også de som mottar pensjon fra fripoliser taper kjøpekraft, viser ny analyse fra Pensjonistforbundet. Bildet er fra demonstrasjonen foran Stortinget 6. juni. (Foto: Torbjørn Tandberg)

Milliardtap på fripolisene

Både de som i dag mottar pensjon fra fripoliser og de som skal få pensjon fra en fripolise i fremtiden, tapte mer enn 2 prosent kjøpekraft i fjor. Ved inngangen til 2018 var om lag 307 milliarder kroner plassert i fripoliser hos de fem store livselskapene. I løpet av året var kjøpekraften i disse fripolisene svekket med hele 7 milliarder kroner.

 

Pensjonistforbundet har analysert utviklingen av fripolisene i 2018 ved hjelp av livselskapenes årsrapporter. Rapporten «Kundenes fripoliseregnskap 2018» viser at det er store forskjeller i hvor stort overskudd de ulike selskapene får av fripolisekapitalen. Det betyr også at oppreguleringen av pensjonsytelsene varierer fra selskap til selskap. Den generelle utviklingen er imidlertid at kjøpekraften på fripolisene svekkes år etter år.
Konsumprisene steg ifølge SSB med 2,7 prosent i 2018, noe som er langt høyere enn pensjonsøkningen. Kjøpekraftsutviklingen ble negativ for kundene i samtlige livselskap, og varierer fra -2,0 prosent hos Gjensidige til -2,5 prosent hos Nordea Liv. Og dessverre var ikke 2018 et år som skilte seg ut nevneverdig.

Overskuddet i livselskapene varierer fra 0,39 prosent hos DNB til hele 2,53 prosent hos Gjensidige, etter at rentegaranti er innfridd og livselskapet har tatt sin del av kaken. Andelen av overskuddet som er benyttet til å skrive opp ytelsene varierer fra 6,12 prosent hos Nordea Liv til 87,18 prosent hos DNB. Gjensidiges kunder fikk best uttelling i 2018, men selskapet har en lav markedsandel, med kun 1,3 prosent av den samlede fripolisekapitalen. Storebrand og DNB har til sammen hele 84,5 prosent av markedet. Merk at overskuddet og andelen benyttet til økte pensjonsytelser er gjennomsnittsstørrelser for alle fripolisekundene i de respektive selskapene. Hvor mye pensjonsytelsene øker med vil variere individuelt, avhengig av blant annet rentegaranti og kundens alder.

Andelen av overskuddet på fripolisene som ikke er benyttet til å skrive opp pensjonsytelsene er brukt til økte tilleggsavsetninger. Tilleggsavsetninger er en bufferkonto som tilhører kunden, men som livselskapene kan benytte til å innfri den årlige rentegarantien i år hvor avkastningen ikke er tilstrekkelig. Når overskuddet benyttes til tilleggsavsetninger, fremfor økte pensjonsytelser, gir det med dagens regelverk en forsinket pensjonsutbetaling for kunden, og mellom 85-90 prosent av midlene på bufferkontoen vil aldri bli utbetalt som pensjon. Mer om dette kan leses i Pensjonistforbundets rapport «Hvem får overskuddet fra fripolisemilliardene» fra april 2019. Det pågår et arbeid i regi av Finansdepartementet med å bedre fripoliseregelverket fra og med 2020. Regelverksendringene skal være klart til kundens fordel. Pensjonistforbundet har vært i møte med departementet og bedt om at vårt krav om at tilleggsavsetningene skal omgjøres til pensjon, mens pensjonisten fortsatt lever, blir del av dette arbeidet.

Hva er en fripolise?

En fripolise er oppspart pensjon fra en jobb med ytelsespensjon i privat sektor. Man får en fripolise dersom man enten slutter på arbeidsplassen, eller arbeidsplassen endrer pensjonsordning fra ytelsespensjon til for eksempel innskuddspensjon.
Når man blir pensjonist vil fripolisen gi en årlig pensjonsutbetaling som varer livet ut. Størrelsen på fripolisen er avhengig av hvor mange år man har arbeidet, og hvilken lønn man har hatt. Pensjonen fra fripolisen reduseres reelt sett i takt med prisveksten dersom livselskapet ikke får tilstrekkelig høy avkastning i forvaltningen.

0 resultater