Ingvild Espelien og datteren Maja har nok å gjøre i Selbu spinneri. De har også eget utsalg i tilknytning til spinneriet. Her finnes mange spennende skatter. I tillegg til leiespinning, holder de kurs, workshops og inspirasjonskvelder.

Spinner videre på kulturarven

Med hjerte for gamle saueraser og stolt kulturarv startet Ingvild Espelien eget spinneri.

Det hele startet i 2011, med et ønske om å bevare den utrydningstruede grå trøndersauen. Ingvild Espelien (54) hadde drevet med håndspinning siden hun var 18 år, så interessen var så absolutt til stede. Med seg på laget da hun startet Selbu spinneri i Klæbu i Trøndelag, hadde hun venninnen Frida Tove Meland.

 

Fra 400 til 1200 sauer. Ingvilds håp var å øke lønnsomheten for bøndene, slik at flere ønsket å drive med disse gamle sauerasene. Hun fikk ansvaret for en bevaringsbesetning med grå trøndersau mens hun jobbet som lærer på Øya videregående skole. Den gangen var det 400 dyr igjen.

– Sist vi telte var det 1200 dyr! Det er inspirerende å se at det vi gjør faktisk virker, smiler hun.

Ulla vi får kjenne på, er myk som en drøm. Det er vanskelig å forstå at dette var en nærmest uønsket råvare. Tidligere fikk bøndene så dårlig betalt for ulla at den rett og slett ble kastet.

– Vi så for oss en stor jobb med markedsføring, men vi har vært utsolgt siden første dag. Det var helt klart et stort behov for et lite spinneri, sier Ingvild.

 

Pionerarbeid. Nå har Frida pensjonert seg, men til gjengjeld har de tre døtrene Maja, Maren og Marte valgt å gå inn i driften sammen med moren. Maja (21) er nå lærling i bedriften, og synes ikke hun kunne fått en mer inspirerende og variert jobb.

– Det beste er at jeg får lov til å være med å bestemme selv. Jeg kan styre dagen min etter hva som passer best for meg. Det er spennende at det bare er vi som holder på med akkurat dette, og så liker jeg at vi produserer alt i Norge, sier Maja.

– Det er mer enn 20 år siden det var en lærling i bransjen, så egentlig driver vi med pionerarbeid. Det finnes ingen gamle eksamener å støtte seg til, forklarer Ingvild.

 

Leiespinning. Den største delen av virksomheten består av leiespinning, der bonden leverer inn ulla, for så å få den tilbake ferdig spunnet og klar til bruk.

– Nesten alle bøndene som leverer, skal ha ulla tilbake. Nå har vi rundt 500 bønder som kunder og lang ventetid, men dette er i ferd med å endre seg. Nå utvider nemlig Selbu spinneri stort. Kapasiteten økes fem til ti ganger med nye maskiner og nye lokaler.

– Da skal vi ikke bare øke kapasiteten på leiespinningen. Vi skal ha en skikkelig, romslig butikk. Så skal vi i tillegg utvide kursvirksomheten, sier Ingvild.

 

En stor heiagjeng. Utvidelsen har vært ønsket og planlagt i mange år, men det har tatt lang tid med finansieringen. For å få på plass finansieringen, ga de folk muligheten til å bli deleiere i bedriften. Snart var aksjene lagt ut for salg, og finansieringen i boks.

– Vi føler at vi har en skikkelig heiagjeng. For dem som har kjøpt aksjer, er ikke aksjespekulanter. Det er bønder, strikkere og husflidsfolk. Og vi skal stelle godt med aksjonærene våre, lover Ingvild.

– Vi må nok arrangere en skikkelig ullfest! Vi blir jo ikke rike av å holde på med dette. Det viktigste for oss er at vi er med i et fellesskap som ønsker å ta vare på kulturarven vår, sier Ingvild.

 

Kortreist ull. Interessen for garn fra Selbu spinneri er økende. Det samme er interessen for gamle saueraser. For damene som brenner for bevaring av den gamle kulturarven, er det ingenting som er bedre. Spinneriet har økologisk godkjente ingredienser i alle vaskemidler og forurenser mindre enn en vanlig husholdning.

– Å være miljøvennlig er viktig for oss. De færreste tenker over at superwash-ulla de kjøper, har vært rundt jorda flere ganger før den havner i butikkhyllene. Tenk at vi kaster ull fra de gamle sauerasene i Norge, og kjøper ull som har vært en tur til Kina, sukker Ingvild.

 

Plantefarger. Jevnlig arrangeres åpen dag i spinneriet, hvor de blant annet inviterer folk til å være med på plantefarging. Dette garnet selger de også i butikken.

– Men det er mest for å vise folk at det går an å drive med plantefarging hjemme hos seg selv. Det er en spennende prosess, resultatet blir aldri helt det samme. Og så er det jo veldig sosialt, da. Derfor har vi også ofte strikkekafé her.

Når hun ikke utfyller en av de mange oppgavene på spinneriet, reiser Ingvild rundt i hele landet og holder kurs for både bønder og andre interesserte. Nå er de også i ferd med å lansere bok i samarbeid med Charlotte Engstad, som driver vevebedriften «Stellaria».

– Denne jobben blir i alle fall aldri kjedelig! Det er alltid nye oppgaver å ta tak i og spennende folk å samarbeide med, smiler Ingvild.

Les mer her: selbuspinneri.com

0 resultater