Herlig å labbe gjennom gjørmehavet på bunnen av Nordsjøen når solen skinner og noen viser vei. (Foto: Magne Reigstad)

Nesten tørrskodd på havets bunn

Det er en sær opplevelse å vandre på bunnen av Nordsjøen i sandaler.

Det hersker disiplinert morgentravelhet nede ved stranda i Sahlenburg, en liten by knappe fem kilometer vest for Cuxhaven, i den tyske delstaten Niedersachsen ved Nordsjø-kysten. Herfra starter karavanene av hester i tospann med kjerrer fulle av turister, og her flokker fotfolket seg rundt guidene som skal føre dem velberget over hav til øya Neuwerk. Vi må holde farten i gruppen ellers rekker vi ikke rutebåten tilbake til Cuxhaven.

Vadehavet eller Wattenmeer kom på UNESCOs verdensarvliste i 2009, og besøkende må oppføre seg deretter. Vadehavet strekker seg 450 kilometer fra Blåvandshuk i Danmark og sørvestover til Den Helder i Nederland.

Flo og fjære bestemmer

Tidevannet styrer all aktivitet i og ved Wattenmeer. Lange tabeller er oppslått på sentrale steder. Alle som vil på tur i Wattenmeer - Vadehavet, må vite når flo og fjære inntreffer. Tidevannet følger ubønnhørlig sin egen rytme. Kuskene og hestene beregner akkurat nok tid til å snu på øya og trave trygt tilbake til fastlandet.

Hestekjerrene er malt i gilde farger og har store hjul med god fjæring. Logistikken og disiplinen i trengselen imponerer. Busser med gjester fra omkringliggende hoteller tømmer lasten og forsvinner, mens bilister finner parkering på store områder like ovenfor stranden. Wattenmeer er turistindustri i et unikt havlandskap.

Dette er det særeste turterreng vi noensinne har vandret i. Flere stiller i joggesko, noen i sandaler mens friskusene starter barbeint. Så setter 10-avgangen seg i bevegelse, temmelig presist. Kjerrene blir trukket av et solid tospann arbeidsgamper, som labber hjemmevant ut i gjørma for enda en tur/retur Neuwerk.

Vår wattenführer Kai kaller sammen vandrerne i sin gruppe, og ber følget ta med nok vann. I dag vil sola varme fra en skyfri himmel. Turen vil ta godt over tre timer, så hver person trenger minst én liter vann, forklarer han og anbefaler et siste toalettbesøk. Det er lite å gjemme seg bak for den som må midt ute i Vadehavet.

Sikkerhet

Turlederen melder avmarsj til redningsstasjonen. Han er utrustet med både radiosamband og tauverk. Det tukles ikke med sikkerheten om løypa er aldri så flat. Nordsjøen og Nordsjø-været er lunefulle saker, uansett årstid.

Havbunnen kjennes litt sleip de første prøvende stegene, men etter noen hundre meter slapper musklene av og det er bare herlig å labbe utover i endeløsheten. Det surkler og suger, og den svarte gjørma når av og til opp til anklene. Innimellom krysser vi små bekker som skyller sandalene rene. Vi er på vei ut i Nordsjøen, og her vil det på høyvann svømme småfisk og seile båter.

Kai er autorisert guide og pensjonert sjøkaptein. Nå har han fritid nok til å dyrke hobbyen sin, dyrelivet i Wattenmeer - samtidig som han får rikelig med mosjon og helsebringende sjøluft. Han henter småkryp opp fra slammet, skapninger som er usynlige for oss andre. Hobby-zoologen forklarer detaljert hvordan krabbene innretter seg når de skal sikre slekters gang midt i verdensarven.

Et paradis

Steg for steg blir Sahlenburg og fastlandet borte. Noen hundre meter på babord side følger hesteskyssen sitt eget spor i en tilsynelatende endeløs strøm. Det må bo svært mange kusker og enda flere hester på gårdene rundt Sahlenburg.

Wattenmeer er et paradis for ryttere, og vi passeres av vakre og muskuløse ekvipasjer som strekker ut i full galopp. Et godt alternativ for besøkende hestefrelste, er gruppeturer på hesteryggen.

Vi må jevnlig ty til flasken der det minker fortere enn vi liker. Vi har ennå halvannen solvarm time igjen, og i de små bekkene renner det bare saltvann. Da er det blikket vårt fanger redningen. I retning England står en traktor med ølservering på slep. Typisk tysk.

Men i det de tørste trekker et lettelsens sukk, styrer Kai følget med myndige bevegelser utenom de mobile ølkranene, mot et ca. 50 meter bredt «havstykke». Vi får endelig skylt gjørma av leggene, og Kai fører flokken opp på et høydedrag som er en lumsk sandbanke ved høyvann. Neuwerk med sine 36 fastboende og et fyrtårn, tegner seg litt etter litt tydeligere i den flortynne disen i det vi tømmer i oss resten av drikkevannet.

Båt hjemover

Vi slukker tørsten og stiller sulten ombord i rutebåten «MS Flipper» som frakter oss i sikksakk mellom sandbanker og staker tilbake til Cuxhaven. Ombord er det rikelig tilgang på både iskrem, burgere, pølser og alskens drikke.

Cuxhaven er i seg selv en artig, typisk tysk havneby, og turistkontoret forteller hvor det er enklest å komme seg til havs. Det er smart å kjøpe en pakke som omfatter guidet tur og retur med båten. Havnebyen ligger en grei dagsreise med bil fra Hirtshals eller Frederikshavn. Det er smart å krysse Elben med ferge i stedet for å kjøre via stinne køer i Hamburg.

 

0 resultater