Prisene økte mer enn pensjonene
for fjerde år på rad

I 2018 økte prisene mer enn pensjonene. Dermed sank pensjonistenes kjøpekraft, for fjerde år på rad.

 

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at prisene steg med 2,7 prosent i 2018. Samtidig ble pensjonene fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon oppregulert med kun 1,9 prosent. Resultatet er at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket med 0,8 prosent.

Hva betyr dette for deg?

Dersom du hadde en pensjon på 250 000 kroner i 2017, så vokste pensjonen din med 1,9 prosent til
254 750 kroner i 2018. Pensjonsutbetalingen økte altså med 4 750 kroner. I samme periode steg imidlertid prisene med 2,7 prosent, tilsvarende 6 750 kroner. Kjøpekraften ble dermed redusert med 2 000 kroner i 2018. Dersom du skulle hatt råd til å kjøpe like mye varer og tjenester i 2018 som i 2017 så måtte pensjonen ha vært 2 000 kroner høyere.
(Eksempelet ser isolert på pensjonsreguleringen fra trygdeoppgjøret, og prisveksten målt ved konsumprisindeksen. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle endringer i skatt, eller andre tillegg til pensjonen.)

Nedgang for fjerde år på rad

Vi går inn mot et trygdeoppgjør i 2019 vel vitende om at 2018 ble det fjerde året på rad hvor pensjonene ble regulert lavere enn prisveksten. Dette er nok et bevis på at dagens reguleringsmetode med en lavere vekst for pensjonistene enn lønnsmottakerne slår feil ut. Alderspensjon fra folketrygden, AFP og offentlig tjenestepensjon reguleres i tråd med den gjennomsnittlige lønnsveksten, minus 0,75 prosent.
I trygdeoppgjøret 2018 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 2,8 prosent. Etter en justering av et avvik på -0,1 prosentpoeng fra 2017, samt fratrekket på 0,75 prosent, ble pensjonene økt med kun 1,9 prosent. Lønnsmottakere fikk i gjennomsnitt en liten oppgang i kjøpekraften på 0,1 prosent, mens pensjonistene fikk en reduksjon på 0,8 prosent.
Enda verre er situasjonen for pensjonister som får pensjonsutbetaling fra fripoliser. Fripolisene har kun økt helt marginalt de seneste årene, og kjøpekraften reduseres om lag i takt med prisveksten hvert år.

Blir det bedre i 2019?

SSB anslår i sine prognoser fra desember 2018 at lønnsveksten i 2019 vil bli 3,2 prosent, og de forventer en prisvekst på 1,8 prosent. Dersom disse prognosene slår til vil pensjonsveksten i 2019 bli 2,4 prosent på årsbasis, med 2,3 prosent økning fra 1. mai. Det vil bety en bedring i kjøpekraften på 0,6 prosent, som i så fall vil være første gang siden 2014 at pensjonene øker mer enn prisveksten. Det er imidlertid 0,1 prosentpoeng lavere enn hva man ville fått dersom det ble gitt et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten.
Det er viktig å påpeke at utviklingen i 2019 er usikker og at dette kun er prognoser. Det endelige resultatet for 2019 vet vi ikke før året er over. Pensjonsreguleringen i 2019 kan også påvirkes av etterslep fra 2018, siden det skal korrigeres for eventuelle avvik mellom anslått og beregnet lønnsvekst i 2018. Disse eventuelle avvikene får vi først svaret på når Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger fram sin rapport i slutten av februar.

Fripolisene har som nevnt knapt vært oppregulert de seneste årene. Finansdepartementet har 10. januar 2019 bedt Finanstilsynet om å utarbeide lovendringsforslag for fripolisene som skal være "klart til kundenes fordel" i et forsøk på å gjøre noe med problemet. Et endringsforslag skal være ferdig innen utgangen av juni 2019, og det vil deretter sendes ut på høring. Eventuelle endringer skal etter planen gjøres gjeldende fra 2020.
 

 

0 resultater