8. oktober 2018 ble Statsbudsjettet 2019 og tilhørende dokumenter lagt fram

Dette betyr statsbudsjettet 2019 for deg som er pensjonist

Vi har sett på hva regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2019 betyr for pensjonister. Alderspensjonister får samlet sett en skattelettelse på om lag 180 millioner kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig skattelettelse på om lag 200 kroner i året per person, hvorav nesten 90 prosent kan tilskrives lettelser i formuesbeskatningen.

*Denne artikkelen er oppdatert 20. november 2018 med endringer etter budsjettavtalen mellom KrF, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet.

Endringer 20. november 2018

Tirsdag kveld den 20. november ble de borgerlige partiene enige om en budsjettavtale for 2019. Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste endringene fra det opprinnelige budsjettforslaget for deg som er pensjonist.

Minstepensjonen for enslige alderspensjonister øker med 4 000 kroner fra 1.9.2019. I tillegg vil bostøtten økes for å sikre at de enslige alderspensjonistene som får økt minstepensjon ikke samtidig vil miste retten til bostøtte. Les mer ved å trykke her.

Partiene er også enige om 14 millioner til nasjonalt eldreombud, en økning på 10 millioner fra det opprinnelige budsjettforslaget. Les mer ved å trykke her.

Trinnskatten endres noe fra det tidligere budsjettforslaget ved at Innslagspunktet i trinn 4 reduseres med 28 500 kroner. Dette betyr skatteøkning for de som tjener over 950 000 i året. I tillegg fjernes 350-kronersgrensen på fritak for moms på handel fra utlandet fra 1.1.2020.

Personer med Cøliaki rammes i mindre grad ved at kuttet i støtten til glutenfri mat blir 200 millioner kroner mindre enn hva som ble foreslått i det opprinnelige budsjettet.

Det kan også nevnes at flertallet er enige om å øke taket i barnetillegget for uføre fra 95 til 99 pst. av tidligere inntekt med virkning fra 2020 og fremover.

Stortinget ber i tillegg regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett.

    Trygdeoppgjøret 2019

    De nyeste anslagene for lønns, pensjons og prisvekst blir presentert i statsbudsjettet. Nedenfor har vi undersøkt nærmere på hva anslagene vil bety for neste års trygdeoppgjør dersom dagens reguleringsprinsipp med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent opprettholdes.

    For 2019 presenterer regjeringen følgende anslag:

    •             Pensjonsvekst: 2,5 prosent

    •             Lønnsvekst: 3,25 prosent

    •             Prisvekst: 1,5 prosent

    Pensjonen anslås å øke med 2,5 prosent nominelt, og det gir en realvekst i pensjonen på 1,0 prosent (realveksten er økningen i pensjonen, justert for prisvekst).

    Med disse anslagene vil altså pensjonistene isolert sett få en økning i kjøpekraften på 1,0 prosent i 2018.Det er imidlertid viktig å være klar over at anslagene som presenteres i statsbudsjettet er usikre. Det er spesielt vanskelig å forutse prisveksten, og den kan avvike betydelig fra  anslagene.

    Alderspensjon

    Utgiftene til alderspensjon fra folketrygden øker fra 223 milliarder kroner i 2018 til 232 milliarder kroner i 2019. 5,75 milliarder kroner av økningen kommer som følge av regulering av pensjonen i 2019, resten av økningen på 9 milliarder stammer fra økning i antall pensjonister. Det anslås at det vil bli 20 000 flere mottakere av alderspensjon i 2019, slik at gruppen totalt blir på 949 000 personer.

    Skatt på pensjonsinntekt

    Satsen på selskaps- og personskatt reduseres fra 23 prosent til 22 prosent i 2019. For personer med gjeld betyr det at rentefradraget reduseres tilsvarende. Satsene i trinnskatten økes imidlertid med mellom 0,5 og 0,9 prosentenheter. Det innebærer at samlet skatt på pensjonsinntekten blir om lag uendret.

    Innslagspunktet for det særskilte skattefradraget for pensjonister er justert i takt med forventet vekst i pensjonen for enslige minstepensjonister. Skattefradraget er på maksimalt 30 000 kroner, og fullt fradrag gis til pensjonsinntekter inntil 198 200 kroner. Fradraget er tilpasset størrelsen på minste pensjonsnivå for enslige, slik at enslige minstepensjonister uten annen inntekt ikke betaler inntektsskatt.

    Maksimalbeløpet for det særskilte skattefradraget for pensjonister øker fra 29 950 i 2018 til 30 000 kroner i 2019. Skattefradraget trappes gradvis ned med 15,3 prosent per krone for pensjonsinntekter mellom 198 200 og 297 700 kroner. Det trappes ned med 6 prosent per krone, for pensjonsinntekter over 297 900 kroner. Det innebærer at fradraget vil falle helt bort for pensjonsinntekter som overstiger 543 665 kroner i 2019.

    Eksempel på utvikling i pensjonsinntekt fra 2018 til 2019

    Dersom du har en pensjonsinntekt på 250 000 kroner i 2018 blir skatten 19 930 kroner, og inntekt etter skatt blir dermed 230 070 kroner.

    I 2019 forventes pensjonen å øke med 2,5 prosent til 256 250 kroner. Skatten i 2019 blir da 20 205 kroner, og inntekt etter skatt blir 236 045 kroner.

    *I eksempelet er det ikke tatt med eventuelt fradrag for gjeld, eiendomsskatt, eller skatt på formue. Det er kun sett på endringene i skatt på pensjonsinntekt, og lagt inn statsbudsjettets anslag på regulering av pensjonen. Husk også at prisene er forventet å øke med 1,5 prosent i 2019 sammenlignet med 2018, noe som betyr at pengene er noe mindre verdt i 2019 enn i 2018.

    Skatt på eiendom

    I budsjettet foreslås det å redusere maksimal sats for eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom fra 7 til 5 promille. Eiendomsskattegrunnlaget skal ikke kunne overstige 70 prosent av markedsverdien. Forslaget er planlagt å innføres med virkning fra og med 2020.

    Skatt på formue

    Formuesskatten foreslås redusert for personer som eier aksjer. Dette gjøres gjennom at verdsettelsesrabatten for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld øker fra 20 til 25 prosent. Rabatten ble innført med 10 prosent i 2017 og økte til 20 prosent i 2018. Det betyr at personer som betaler formuesskatt og som eier aksjer vil få redusert verdien av aksjene fra 80 til 75 prosent når ligningsverdien på formuen skal fastsettes.

    Bunnfradraget i formuesskatten øker fra 1 480 000 i 2018 til 1 500 000 kroner i 2019 (3 millioner for ektepar). Det er en økning på kun 1,4 prosent.

    Avgifter

    Regjeringen foreslår å redusere elavgiften med ett øre per kWh ut fra prisjustert sats. Med et gjennomsnittlig strømforbruk på omtrent 16 000 kWh per husholdning, gir det 160 kroner redusert avgift per husholdning i året.

    Regjeringen foreslår også å reversere økningen i sjokolade- og sukkervareavgiften tilbake til prisjustert nivå for 2017. Dette betyr i sum både billigere strøm og godterier. For brus og saft foreslås ingen endringer i avgiften, noe som betyr at de økte avgiftene som ble innført i 2018 opprettholdes. 

    Har du Cøliaki?

    Regjeringen foreslår å redusere grunnstønaden til personer med ekstrautgifter til et glutenfritt kosthold som følge av sykdommen cøliaki. Grunnstønaden foreslås endret fra sats 4 til sats 1 for denne gruppen, noe som innebærer at stønaden reduseres med om lag 16 000 kroner i året, fra 24 252 kroner til 8 232 kroner. For personer som mottar grunnstønad med non-cøliaki så faller stønaden helt bort. Endringen er anslått å gi en samlet innsparing på 410 millioner kroner. Regjeringen begrunner reduksjonen i grunnstønad med at ekstrautgiftene med å ha et glutenfritt kosthold er lavere enn stønaden som gis.

    Utvikling i pensjonistenes kjøpekraft

    Vekstanslagene for 2019 står i sterk kontrast til utviklingen de siste fire årene fra 2015 til og med 2018, hvor pensjonene har blitt regulert lavere enn prisveksten. Til tross for utsikter til høyere vekst i 2019, vil det ikke dekke inn reduksjonen i pensjonistenes kjøpekraft de seneste årene.

    Over femårsperioden fra 2015 til og med 2019 vil en pensjonsinntekt som var 250 000 kroner i 2014 ha økt til 272 503 kroner. Hadde pensjonen fulgt prisveksten ville pensjonen ha vokst til 280 068 kroner i 2019. Pensjonen er altså 7 565 kroner lavere i 2019, enn om den hadde fulgt prisveksten i denne perioden. Når prisveksten har vært høyere enn reguleringen av pensjonene, betyr det at du får kjøpt færre varer og tjenester for din pensjonsinntekt i 2019 enn i 2014.

    I dette eksempelet innebærer det om lag 33 000 kroner mindre samlet pensjon i perioden 2015 til og med 2019, enn dersom pensjonen hadde fulgt prisutviklingen.

    *Alle tall i eksempelet er før skatt, og det er ikke tatt hensyn til eventuelle andre ekstraordinære økninger som enkelte pensjonister kan ha mottatt i perioden 2015 – 2019.

    0 resultater