Thorstein Øverland legger frem rapporten om kundenes fripoliseregnskap på landsmøtet

Forsømte fripoliser

Pensjonistforbundet har gått gjennom livselskapenes årsrapporter og gransket informasjonen og resultatene for fripolisene. Vi har utarbeidet et fripoliseregnskap for kundene, som blant annet avdekker at kjøpekraften av fripolisene ble svekket med hele 5 milliarder kroner i løpet av 2017.

Fripolisene har lenge vært et forsømt pensjonsprodukt. Resultatet er at pensjonister og fremtidige pensjonister taper kjøpekraft. Fripolisene skal gi livsvarige pensjonsutbetalinger, men livselskapene har ikke tatt hensyn til at levealderen har økt, noe som har medført at for lite penger var satt av. Regningen ble i hovedsak belastet kundene. I tillegg er det få om noen som holder et øye med livselskapenes forvaltning av fripolisene, til tross for at de ved utgangen av 2017 hadde en samlet verdi på 307 milliarder kroner.

Pensjonistforbundet har tatt det på seg som sin oppgave å gå grundig gjennom livselskapenes årsrapporter for 2017 som er lagt frem i vår. Livselskapenes årsrapporter er hovedsakelig rettet mot aksjonærene, men vi ønsker å vise et regnskap som viser resultatet for fripolisekundene. Vår vurdering av livselskapenes evne til å gi informasjon om fripolisene er vurdert slik:

  • Terningkast 6: DNB Liv og SpareBank 1 Forsikring
  • Terningkast 4: Gjensidige Pensjonsforsikring
  • Terningkast 2: Nordea Liv
  • Terningkast 1: Storebrand Liv

Andelen av overskuddet på fripolisene som går til økt pensjon varierer fra 0,05 % til 0,2 % av fripolisekapitalen. Med en prisvekst på 1,8 % i 2017 betyr dette at fripolisenes kjøpekraft ble svekket med 1,6-1,7 %, som samlet betyr om lag 5 milliarder i redusert kjøpekraft for 2017 alene.

Størsteparten av livselskapenes overskudd benyttes til tilleggsavsetninger som styrker soliditeten til selskapene, og ikke til å skrive opp pensjonsytelsene. Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det er urovekkende at også pensjonister med løpende utbetalinger fra fripolisene får styrket sine tilleggsavsetninger betydelig. I forsikringsvirksomhetsloven står det at tilleggsavsetningene skal reduseres med samme prosent som premiereserven når pensjonen utbetales, men minst ett av livselskapene øker tilleggsavsetningene på fripolisekontrakter under utbetalingsperioden.

Fripolisekundene blir ikke behandlet likt, heller ikke innad i et livselskap. Livselskapene deler inn kundene i ulike kundegrupper som får ulik avkastning. Forskjellene mellom gruppene var ikke store i 2017, men resultatene tyder på at fripoliser med lavere rentegarantier forvaltes med lavere risiko og lavere avkastning, og dermed mindre grunnlag for å oppregulere pensjonen.

Livselskapene bruker ulik rente når overskudd skal omgjøres til økte pensjonsytelser. DNB, SpareBank 1 og Gjensidige benytter samme grunnlagsrente som fripolisekontrakten for øvrig, men Storebrand benytter en rente på kun 0,5 prosent. For et beløp på 10 000 kroner som skal utbetales over 20 år vil forskjellen mellom 0,5 prosent og 4 prosent rente gi årlige utbetalinger på henholdsvis 528 kroner eller 720 kroner. Hvilken grunnlagsrente som benyttes på overskuddet som går til økt pensjon er altså av stor betydning for hvor mye pensjonen vil øke med.

Livselskapene er enten ferdig eller snart ferdig med oppreserveringen for langt liv. Vi har undersøkt hva denne enorme ekstraregningen har kostet kundene. I DNB Liv har totalregningen kommet på 9,83 milliarder, hvorav kundene har betalt 7,86 milliarder. Det kan omregnes til at pensjonsytelsene er mellom 6 og 7 prosent lavere enn de ellers ville vært. For den langt mindre fripolisebeholdningen i SpareBank 1 har regningen for kundene vært på 215 millioner, noe som tilsvarer mellom 2 og 3 prosent redusert pensjon. De øvrige selskapene, Storebrand Liv, Gjensidige Pensjonsforsikring og Nordea Liv kunne ikke gi oss nøyaktig nok informasjon om oppreserveringen.

0 resultater