- Et hån mot sliterne

Årets trygdeoppgjør er i havn. For fjerde året på rad taper alderspensjonister kjøpekraft. - Det er alvorlig at pensjonister taper kjøpekraft. De som har vært pensjonister fra 2015 har opplevd at pensjonen deres blir mindre og mindre verdt, sier Jan Davidsen. Pensjonistforbundet har regnet på hva det betyr for pensjonen din.

Med tap av kjøpekraft innebærer det at det er  fra den lave pensjonen neste års regulering skal skje. Og den starter altså langt under null. For en pensjon som var 250 000 kroner i 2014 har de samlede pensjonsutbetalingen i årene 2015, 2016, 2017 og 2018 blitt 24 000 kroner mindre enn den ville vært dersom pensjonen hadde fulgt prisveksten. Det er alvorlig, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Med lua i hånda?

- Pensjonistforbundet hadde fire krav i årets trygdeoppgjør. Regjeringen har valgt å ikke lytte til noen av dem. Ett av kravene våre er at Stortinget skal behandle trygdeoppgjøret i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett før sommeren på samme måten som jordbruksoppgjørene går til Stortinget. Det vil ikke regjeringen. Jeg mistenker at regjeringen vil at pensjonister må stå med lua i hånda og tigge om penger hos partiene på Stortinget når trygdeoppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet om høsten. Det er en uverdig situasjon.

- Pensjonistforbundet har begrunnet sitt krav om forhandlingsrett med behovet for å kunne se på sosiale forskjeller blant pensjonister. For eksempel er det 154 000 minstepensjonister. Av disse er 86 prosent kvinner. Når pensjon reguleres med prosent, forsterkes ulikheten over år. Det mener vi er uheldig. Dagens reguleringsmekanisme forsterker kjønnsforskjellene. Derfor krever Pensjonistforbundet at regulering av løpende pensjon skal være gjenstand for forhandlinger med en ramme om lag på linje med lønnsveksten. Da kan vi bedre pensjonistenes kjøpekraft, samtidig som vi sikrer at oppgjørene får en sosial profil med en rettferdig fordeling, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Fordeling av verdiskapning

- Det har festet seg et inntrykk av at vi i Norge ikke har råd til å regulere pensjonene i takt med lønnsutviklingen. Dette er feil. Nasjonalinntekten øker stadig. Det er denne vi fordeler mellom stat, kommune, bedriftseiere, arbeidstakere og pensjonister gjennom lønns- og trygdeoppgjørene. Regulering av pensjon dreier seg altså ikke om hva samfunnet har råd til, men om fordelingen av verdiskapingen, sier Davidsen.

Slik ble oppgjøret

Alderspensjonen øker med 2,69 prosent fra mai. Økningen kommer først på pensjonsutbetalingen i juni, men med etterbetaling for mai.

  • En pensjon på 250 000 kroner øker med 6 725 kroner fra mai.
  • En pensjon på 350 000 kroner øker med 9 415 kroner fra mai.

På årsbasis øker pensjonen med 1,92 prosent. Med regjeringens siste anslag for prisvekst på 2,1 prosent, vil årets trygdeoppgjør medføre tapt kjøpekraft for pensjonistene. Dette blir det fjerde året på rad der pensjonene reguleres lavere enn prisveksten.

  • En pensjon på 250 000 kroner i 2014 har tapt kjøpekraft tilsvarende 24 000 kroner i perioden til og med 2018.  Det betyr at dersom pensjonen hadde fulgt prisveksten, ville du fått 24 000 kroner mer i pensjon før skatt i løpet av perioden 2015-2018.
  • En pensjon på 350 000 kroner i 2014 har tapt kjøpekraft tilsvarende 34 000 kroner i perioden til og med 2018.  Det betyr at dersom pensjonen hadde fulgt prisveksten, ville du fått 34 000 kroner mer i pensjon før skatt i løpet av perioden 2015-2018.

Minstepensjonist

Satsene for minste pensjonsnivå øker med 2,87 prosent fra mai.

 - Lav sats øker fra 149 225 kroner til 153 514 kroner i året. Minstepensjon etter lav sats gjelder for minstepensjonister som er gift med en ektefelle som mottar alderspensjon høyere enn minstepensjon.

 - Ordinær sats øker fra 172 711 til 177 675 kroner. Minstepensjon etter ordinær sats gjelder når ektefellen har uføretrygd eller arbeidsinntekt over 2 G (193 766 kroner).

 - Høy sats øker fra 181 744 kroner til 186 968 kroner. Minstepensjon etter høy sats gjelder når ektefellen har inntekt under 2 G (193 766 kroner).

 - Særskilt sats for enslige øker fra 188 766 kroner til 194 192 kroner. Minstepensjon etter særskilt sats for enslige gjelder enslige minstepensjonister, og i tilfeller der ektefellen er på langtidsopphold på sykehjem eller lignende institusjon.

På årsbasis øker satsene for minstepensjon med 2,1 prosent dersom vi ser på trygdeoppgjøret isolert og holder satsøkningene fra september 2017 utenom. Med et anslag på 2,1 prosent prisvekst i 2018 innebærer dette uendret kjøpekraft for minstepensjonistene. (Med virkning fra 1. september 2017 økte minstepensjon særskilt sats for enslige med 4 000 kroner, og de resterende satsene med 1 000 kroner.)

Uføretrygdet

Uføretrygdede får en økning i uføretrygden på 3,47 prosent fra 1.mai.

  • En uføretrygd på 350 000 kroner øker med 12 145 kroner fra 1.mai

På årsbasis øker uføretrygden med 2,7 prosent. Gitt prisvekstanslaget på 2,1 prosent innebærer dette en økt kjøpekraftsutvikling på 0,6 prosent.

Grunnbeløpet

Grunnbeløpet er på 96 883 kroner fra 1.mai 2018.

 

0 resultater