Straks klar for trygdedrøftelsene. Fra venstre Bjørg Hageløkken, sentralstyret, første nestleder Liv Thun, generalsekretær Harald Olimb Norman og forbundsleder Jan Davidsen. (Foto: Trond Nedrebø)

Krever forhandlingsrett og bedre kvinne-pensjon i trygdeoppgjøret

Første runde av trygdeoppgjøret for 2018 var tirsdag morgen når organisasjonene la frem sine krav til trygdeoppgjøret. Pensjonistforbundets hovedkrav er at underreguleringen oppheves og løpende pensjon skal være gjenstand for forhandlinger i en ramme lik lønnsveksten. Pensjonistforbundet er særlig bekymret for kvinners pensjon fra folketrygden.

Pensjonistforbundet er opptatt av pensjonistenes kjøpekraft, den sosiale profilen på trygdeoppgjøret med fokus på fattigdomsbekjempelse og kjønnsutjevning.

«Det har festet seg et inntrykk av at vi i Norge ikke har råd til å regulere pensjonene i takt med lønnsutviklingen. Dette er feil. Nasjonalinntekten øker stadig. Det er denne vi fordeler mellom stat, kommune, bedriftseiere, arbeidstakere og pensjonister gjennom lønns- og trygdeoppgjørene. Regulering av pensjon dreier seg altså ikke om hva samfunnet har råd til, men om fordelingen av verdiskapingen.», skriver forbundet i sitt krav.

Det er store kjønnsforskjeller i pensjonsutbetalinger. Kvinners pensjon er 22 prosent lavere enn menns. Det er 154 000 minstepensjonister, 86 prosent av dem er kvinner. Og samlet inntekt i alderdommen viser at kvinner har 67 prosent av menns inntekt.

- Dagens reguleringsmekanisme forsterker kjønnsforskjellene. Derfor krever Pensjonistforbundet at regulering av løpende pensjon skal være gjenstand for forhandlinger med en ramme om lag på linje med lønnsveksten. Da kan vi bedre pensjonistenes kjøpekraft, samtidig som vi sikrer at oppgjørene får en sosial profil med en rettferdig fordeling, sier forbundsleder Ja Davidsen.

For lav lønnsvekst

I 2016 førte strukturelle endringer i spesielt oljerelaterte næringer til at gjennomsnittlig lønnsvekst ble 1,7 prosent, mens den generelle lønnsveksten var på 2,4 prosent. Alle organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret ber regjeringen bruke bestemmelsen om «særlige forhold» for å fastsette lønnsveksten i 2016 til 2,4 prosent. Dette kravet ble også fremmet i fjorårets trygdeoppgjør.

Samtlige organisasjoner ber også om at trygdeoppgjøret skal fremmes for Stortinget i vårsesjonen, og ikke på høsten, slik regjeringen innførte i 2016.

- Vi mener det er mest korrekt at trygdeoppgjøret skal til Stortinget om våren, understreker Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet fremmet sine krav sammen med SAKO-samarbeidet (selvstendige pensjonistorganisasjoner fra offentlig sektor samt Pensjonistforbundet) og SAFO, samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner. Et fjerde krav i trygdeoppgjøret er at uføres alderspensjon må skjermes mot levealdersjusteringen.

Del to av trygdeoppgjøret er torsdag 24. mai.

Hele kravet ligger som vedlegg til denne artikkelen.

 

0 resultater