15. mai legges revidert nasjonalregnskap frem, uken etter begynner trygdeoppgjøret.

Mener det er feil tallgrunnlag til årets trygdeoppgjør

Pensjonistforbundet og de andre organisasjonene som deltar i årets trygdeoppgjør mener tallgrunnlaget som skal legges til grunn i trygdeoppgjøret er feil. Trygdeoppgjøret er 22. og 24. mai.

Men det er først når revidert nasjonalregnskap legges frem 15. mai, der forventet lønns- og prisvekst for 2018 blir lagt fram, at vi ser hvordan resultatet av trygdeoppgjøret kan bli.

Protokolltilførsel

Trygdeoppgjøret er pensjonistenes «lønnsoppgjør» der det bestemmes hvor mye folketrygdens pensjoner skal øke. Pensjonistforbundet møter staten til drøftinger sammen med yrkesorganisasjonen, forbund for personer med nedsatt funksjonshemmede og de øvrige pensjonistorganisasjonene. 24. april møttes partene i et formøte, det såkalte «engere utvalget», for å skrive under på deler av tallgrunnlaget for trygdeoppgjøret. Samtlige organisasjoner samlet seg om en protokolltilførsel med krav om at årslønnsveksten for 2016 som skal legges til grunn i årets trygdeoppgjør blir økt med 0,7 prosentpoeng.

Fjorårets tall

Når pensjonen reguleres skal forventet lønnsvekst i 2018 legges til grunn slik den fremkommer i nasjonalbudsjettet som kommer 15.mai. I tillegg skal det justeres for avvikene mellom anslagene på lønnsveksten for 2016 og 2017 som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør og årets oppdaterte beregninger for lønnsveksten for disse årene, og vurdere om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen. Teknisk beregningsutvalg (TBU) er tallmessig tilrettelegger for trygdeoppgjøret. I engere utvalg gjennomgikk partene TBU-rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018», der årslønnsveksten er fastsatt til 1,7 prosent for 2016 og 2,3 prosent for 2017.

Lønnsvekst 2016

Når det gjelder lønnsveksten for 2016, krever organisasjonene at en lønnsvekst på 2,4 prosent i stedet for 1,7 prosent blir lagt til grunn for reguleringen av pensjonene. De viser til at det var særlige forhold i økonomien som påvirket lønnsveksten. Pensjonistforbundet og de andre organisasjonene mener at lønnsveksten i 2016 er sterkt preget av struktureffekter, der spesielt en nedgang i antall høytlønnede i petroleumsrelaterte næringer trakk ned årslønnsveksten.

Også i fjor krevde organisasjonene at lønnsveksten for 2016 skulle fastsettes til 2,4 prosent, men kravet ble avvist av regjeringen. For alderspensjonistene medførte dette at pensjonen i gjennomsnitt ble regulert omtrent 1600 kroner lavere enn den ellers ville blitt. Totalt ble det dermed utbetalt omtrent 1,5 milliarder kroner mindre til alderspensjonistene.

0 resultater