Arbeiderpartiet med eldre-dugnad på Stortinget i dag.

Spørretime-dugnad om eldre på Stortinget

Arbeiderpartiet har eldre-dugnad på Stortinget i dag og stiller en rekke spørsmål som berører eldre personers liv, fra digital kompetanse til antall deltidsansatte i helse- og omsorgstjenesten til den kulturelle spaserstokken og vold mot eldre. Og det er eldrestatsråd Åse Michaelsen som skal besvare alle.

 - Vi mener at eldrepolitikken må komme høyere på den politiske dagsorden. Det er et viktig satsningsområde for Arbeiderpartiet fremover, og med denne dugnaden i dag ønsker vi å vise at det fortsatt er mye å ta tak i. Bredden i spørsmålene våre viser også at eldre er en like sammensatt gruppe som alle andre. For oss er det viktig at eldre skal være sjef i eget liv, og det er en rettesnor i arbeidet vårt, sier eldrepolitisk talskvinne Tuva Moflag.

Dette er spørsmålene i eldre-dugnaden i Arbeiderpartiet:

Trening

Siv Henriette Jacobsen: Å være gammel er ikke en sykdom i seg selv. Undersøkelser, blant annet fra NTNU, viser at med et målrettet treningsprogram kan en 80-åring relativt lett oppnå samme muskelmasse som en 40-åring. Hvilke tiltak vil statsråden konkret sette i verk for å få til den nødvendige dreiningen i eldrepolitikken fra et ensidig fokus på omsorg og pleie til også å inkludere flere tiltak for forebygging og mestring for alle?

Demens

Tore Hagebakken: Antallet personer med en demenssykdom øker i åra framover og utgjør allerede en økonomisk utfordring for mange kommuner. Toppfinansiering av særlig ressurskrevende tjenester bortfaller når brukeren fyller 67 år. Fra da av gjelder de vanlige reglene for overføringer til kommunene, som langt fra samsvarer med de reelle utgiftene kommunene har knyttet til pasienter med særlig høyt bemanningsbehov, blant annet på grunn av utagerende adferd. Er statsråden enig i at dette utgjør en stor utfordring for mange kommuner, og hvordan vil statsråden bistå kommunene i å sikre disse menneskene et mest mulig verdig omsorgstilbud i åra framover?

Frivillighetssentraler

Anette Trettebergstuen: For mange eldre er frivilligsentralen både blitt et uformelt treffsted, et sted der en kan få praktisk hjelp, men også et sted den enkelte kan bidra med sin arbeidsinnsats og kunnskap. Til tross for utallige advarsler overførte regjeringen bevilgningene til rammetilskuddet i 2017, og nå er resultatet tydeliggjort i redusert støtte, ifølge undersøkelser fra Norges Frivilligsentraler. Vil statsråden bidra til at sentralene igjen får sin rettmessige plass i statsbudsjettet?

Forskning på eldre og LHBT

Mani Hussaini: For mange LHBT-personer innebærer det å bli eldre mye usikkerhet og frykt. Dagens eldre med LHBT+-identitet opplevde å bli sykeliggjort og kriminalisert i mange år på grunn av sin legning. Vil statsråden ta initiativ til mer forskning på eldre LHBT+-personer i Norge for å kartlegge hvilke særskilte utfordringer de opplever ved å bli eldre og hvordan hjelpetilbudet kan tilpasses denne gruppen?

Digitalisering

Tuva Moflag: Gjennom ny teknologi og digitalisering kan innbyggere få tilgang til bedre velferdsløsninger. For mange oppleves dette imidlertid som et tap, da de ikke lenger klarer å bruke tjenestene. SSB anslår at 400 000 innbyggere i Norge ikke bruker internett. Hva vil statsråden gjøre for å forhindre digitalt utenforskap i en stadig mer teknologisk og digitalisert hverdag, og støtter hun forslaget om at all skriftlig kommunikasjon med staten skal være digital innen 2025?

Ansattes lønns- og personsvilkår

Lise Christoffersen: Regjeringen sier i Jeløya-erklæringen at den vil ta i bruk konkurranse for å få bedre tjenester og en effektiv tjenesteproduksjon, og at private tilbydere bør kunne konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester på samme vilkår som offentlige virksomheter der det er fornuftig. Hva vil statsråden og regjeringen gjøre for å sikre ansattes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting og/eller privatisering av eldreomsorgstjenester i kommunene?

Den kulturelle spaserstokken

Martin Henriksen: I 2007 opprettet Stoltenberg II-regjeringen Den kulturelle spaserstokken, DKSp, som gjennom øremerkede midler ga eldre mennesker gode kulturopplevelser. I 2014 foreslo den blå-blå-regjeringen å legge ned ordningen. Etter stort press ble likevel DKSp videreført, men da uten øremerkede midler. Kan statsråden redegjøre for bruken av DKSp i dag, dvs. økonomi, antall forestillinger, geografisk nedslagsfelt m.m.?

0 resultater