Venterommet på Rovos Rail Station. (Foto: Inge Fosselie)

På skinner i Sør-Afrika

Det nypussede damplokomotivet står og puster lett. Snart skal det trekke 19 vogner med 62 gjester og en stor stab av gårde.

Det er noe eget, noe opprinnelig ved å reise med tog. Du kjenner på forventningene, særlig når du skal ombord i «Pride of Africa», luksustoget hos Rovos Rail. To døgn, 1600 kilometer over sørafrikanske høysletter fra Pretoria og ned mot kysten, til Cape Town langt der sør. Damplokomotivet trekker vognene bare de første fem kilometerne, så overtar to elektriske lokomotiver.

 

Suite, ikke kupé

Rohan Vos har ropt oss opp og vertinne Danielle følger oss til vår suite i en vel 100 år gammel Pullman-vogn, restaurert til tidsriktig standard. Hver vogn har fire suiter med plass til åtte passasjerer. Ikke rart toget er langt, rundt 500 meter. Vi sjekker inventaret, åpner de store vinduene/persiennene, men lukker dem igjen.

Da Rohan Voss orienterte om reisen inne på stasjonen, ga han følgende råd: - Når dere ikke er i suitene, lukk persiennene. Gjør dere ikke det, er shoppingen i gang!

Det er ikke mulig å komme inn på toget utenfra, for alle dørhåndtak stjålet. Det er ingen WiFi ombord - Rovos Rail vil ikke ha det.

 

Sørover!

Toget siger langsomt ut fra Rovos Rail Station inn mot det sentrale jernbanenettet sørover fra Pretoria. Det må tas hensyn til annen trafikk, og i rushtiden er det mange lokaltog.

Etter hvert går det i stor hastighet over slettene ned mot Johannesburg. Vi tangerer byen nær OR Tambo International, kjempeflyplassen med forbindelse til hele verden. Like etter bryter det løs et kraftig skybrudd med torden og lyn, strømmen går og vi blir stående, men hva gjør det…

Snart ruller vi over gullfeltene i Witwatersrand, et slags rev av spennende geologi som strekker seg øst-vest i 1800 meters høyde, verdens størset gullfelt og selve kilden til 40 prosent av alt gullet i verden. Den sørafrikanske valutaen – Rand – er oppkalt etter dette revet.

 

Big Hole

Tidlig morgen på høysletten, snart er vi i Kimberley. Nå er det ikke lenger snakk om gull, men diamanter! Vi stiger av toget på den atmosfæriske, svale og luftige jernbanestasjonen.

Kort tid etter sitter vi i en gammel buss og peser i 40 pluss! Frank, en profesjonell guide, er med oss. Han kan hele historien om diamantgruvene og The Big Hole, verdens største hull i jorden. Vi skal selvsagt se hullet. Først går turen gjennom det sikrede hvelvet hvor de feteste diamantene ligger, blant annet den største klumpen på 16,7 gram eller 83,50 karat.

I 1866 ble den første diamanten funnet på en liten høyde. Så kom diamantrushet, tusenvis av mennesker gravde, høyden forsvant og ble etter hvert til Big Hole, som er 240 meter dypt. Gruvedriften opphørte i 2006.

Varmen er kvelende på vei tilbake til den atmosfæriske stasjonen og lunsj om bord i toget. Togvertinnene venter oss med kjølige, våte servietter og en liten skvett bobler. Livet leker!

 

Til fots i ørkenen

Snart passerer vi Oranje River og begynner på ørkenen Karoo. Flat, gold og spennende. Mørket kommer, men vi ruller videre på historisk grunn.

På 1800-tallet kom «trekkerne» fra Cape-provinsen til høysletten for å utforske innlandet rundt elvene Oranje og Vaal. De visste at dette var veien til de store rikdommene lengre nord. De tenkte jordbruk og visste ingen ting om rikdommene jorden skjulte.

Like etter frokost stanser toget midt ute i det golde, litt ugjestmilde terrenget. Vi er bare fem kilometer unna Matjiesfontein. Her blir vi tilbudt en spasertur frem til den historiske byen, som ble bygget av europeiske kolonister på slutten av 1800-tallet. Vi er rundt 30 som legger i vei med vannflaske og gode sko i sval og deilig luft i tusen meters høyde. Forfriskende!

 

Matjiesfontein

Etter noen kilometer på en grov grusvei i et ørkenaktig landskap, møtes vi av en oase av grønne trær som hegner om den lille byen, nokså nøyaktig som den ble bygget for mer enn hundre år siden.

Opprinnelig var det et stoppested for toget, så begynte folk å reise dit for å nyte det helsebringende klimaet. Det ble solgt forfriskninger til passasjerene på passerende tog, og så vokste det etter hvert frem en liten by.

I dag er byen et levende museum: Du kan fremdeles bo på The Lord Milner Hotel og vandre rundt i byen med de godt vedlikeholdte bygningene i viktoriansk arkitektur og en gatebelysning av støpejernslamper fra London.

Vi glir tilbake i tiden, men blir vekket av et høflig støt fra lokomotivet – det er tid for avgang. Vi skal ned fra høysletten til havet, og skal ankomme Cape Town klokka 18:00 hvis vi er heldige.

 

Vinlandet

Gjennom Klein Karoo, trange pass og lange tunneler – og så kommer vi ut i frodige Hex River Valley ned mot Worcester. Den brede dalen rommer flere hundre vingårder som står for fjerdeparten av Sør-Afrikas vinproduksjon. Toget stopper i Worcester, her ligger de kjente brandydestilleriene som er vel verd et besøk. Men vi ruller videre…

Det brer seg en viss uro i toget, kofferter settes ut i korridorene og folk samler seg på den åpne plattformen bakerst i toget. Vi nærmere oss reisens slutt og passerer noen av townshipene på slettene utenfor byen. Etter hvert dukker selve signaturen i Cape Town opp, Table Mountain, som rager 1000 meter over byen. «Duken ligger på bordet», men i morgen kan det være klarvær og god sikt.

For to dager siden ønsket Rohan Vos oss god tur i Pretoria. Han lovet at Rovos skulle gjøre alt for å være fremme i rute klokka 18:00. Vi ruller inn til Platform 24 «bang on time» – og blir møtt av Rohan og hele Rovos-staben som ønsker velkommen til Cape Town.




 

FAKTA

Rovos Rail

 

En vill idé og en mulighet inntraff samtidig. I 1985 kjøpte Rohan Vos sin første jernbanevogn. På en auksjon året etter kjøpte han to gamle passasjervogner til. Planen var å restaurere dem og henge seg på ordinære tog rundt om i Sør-Afrika og ta familien med på tur.

 

Etter ett år skjønte han at han måtte være selvforsynt med trekkraft og kjøpte et gammelt lokomotiv som ble bygd om og satt i trafikk. Så kom ideen om å drive et veterantog i luksusklassen på forretningsmessig basis. Etter mange forhandlinger fikk Rohan tillatelse fra det nasjonale jernbaneselskapet til å selge billetter, selskapet Rovos Rail var et faktum.

 

Et lokomotiv og syv vogner, det første hele togsettet, ble lansert 29. april 1989. Det viste seg snart at det var både risikabelt og nervepirrende å drive toget. Når passasjertallet er mindre enn det man trenger for å gå i balanse, blir det vanskelig.

 

Etter hvert solgte han alt han eide av virksomheter som kunne finansiere drømmen. Han investerte i aksjer i et offentlig selskap, og banken fikk aksjene som sikkerhet. Men selskapet gikk konkurs og aksjene ble verdiløse.

 

Redningen kom i London i 1993. På London World Travel Show møtte Rohan Vos den kjente turoperatøren Philip Morrell. Sammen klekket de ut en plan for en togreise fra Cape Town til Victoria Falls. Kort etter at reisen var annonsert i The Sunday Telegraph, var fire fulle tog booket.

 

Konkursen ble slått på målstreken og alt begynte å gå riktig vei. Bare et år senere kjøpte Rohan Vos 38 overflødige vogner fra det sørafrikanske jernbaneselskapet. Siden har han aldri sett seg tilbake.

0 resultater