Egenandelstak på tannbehandling er blant kravene til statsbudsjettet for 2019.

Våre krav til statsbudsjettet 2019 

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har ni prioriterte krav til statsbudsjettet for 2019. Hovedkravet er forhandlingsrett. Kravene blir presentert for Arbeids- og sosialdepartementet 14. desember.

Med hjemmel i avtalen om drøftinger mellom Regjeringen og pensjonistenes organisasjoner fremmer Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene kravene til statsbudsjettet for 2019.

Krav 1: Forhandlingsrett for løpende pensjoner i folketrygden

Det er en demokratisk utfordring at en tredjedel av den voksne befolkningen ikke kan forhandle om sin egen inntekt. Etter at pensjonsreformen ble innført har pensjoner i folketrygden blitt regulert med lønnsvekst minus en faktor på 0,75 prosent. Målet for reformen var at pensjonen skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. De siste årene har likevel pensjonene blitt regulert lavere enn prisveksten, slik at pensjonistene har fått tapt kjøpekraft tre år på rad. Det er uheldig for pensjonistene og det undergraver tilliten til pensjonsreformen.

Vår foretrukne modell er en reell forhandlingsrett på løpende pensjoner i folketrygden. Vi er imot rigide reguleringsbestemmelser som fører til at alle pensjonister hvert år får dårligere oppgjør enn lønnsmottakere, samt bidrar til å opprettholde og forsterke sosiale forskjeller. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene ønsker ansvarlige forhandlinger innenfor en ramme gitt av frontfagene, der resultatet av oppgjøret oversendes Stortinget for endelig behandling. 

Krav 2: Krafttak for dem som har minst

Alle skal være garantert en anstendig pensjon og økonomisk trygghet i alderdommen. Det er om lag 70 000 aleneboende minstepensjonister i Norge. De har en inntekt på om lag 2 G. Det er under EUs fattigdomsgrense for enslige i 2015 på 212 000 kroner etter skatt (tilsvarende om lag 2,3 G). Med dagens skattesystem bør minste pensjonsnivå for enslige økes til om lag 2,6 G for å komme over EUs fattigdomsgrense.

Vi foreslår at satsen for minste pensjonsnivå øker årlig med 0,15 G, som del av en fireårs opptrappingsplan mot 2,6 G. Samtidig må det utarbeides ordninger som muliggjør å heve minste pensjonsnivå slik at alle minstepensjonister får full nytte av økningen.

Krav 3: Styrket kommuneøkonomi

I budsjettet for 2018 foreslo regjeringen å øke de frie inntektene til kommunene, men innrømmet samtidig at nesten hele økningen ble spist opp av demografiske endringer, pensjonsforpliktelser og nye pålagte oppgaver. 

Stadig flere oppgaver overføres til kommunene. Flere kommuner sliter med å finansiere lovpålagte og andre nødvendige oppgaver. Potensialet for effektivisering blir lavere for hvert år som går og kvaliteten på tjenestene varierer. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene mener derfor det er behov for en vesentlig styrking av kommuneøkonomien. Vi ønsker ikke at tjenestetilbudet skal være avhengig av hvor man bor. De frie inntektene må økes og kommunenes adgang til å kreve inn skatt må ikke begrenses.

Krav 4: Økt kvalitet på sykehjem

Rabatten i egenbetaling for dem som mot sin vilje deler rom på sykehjem må avvikles. Den har ikke ført til at flere bor på enerom, men gitt kommunene billige avlat for ikke å bygge ut kostbare sykehjemsplasser. Alle som får plass på sykehjem skal ha rett til enkeltrom dersom de selv ønsker det. 

Investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem kan fra 2021 kun brukes til netto tilvekst, med gradvis innføring f.o.m. 2017. Vi mener vedlikeholdsbehovet er så omfattende at tilskuddet burde kunne brukes til både vedlikehold av eksisterende plasser og etablering av nye plasser også etter 2021.

Vi er bekymret for helse- og omsorgstjenestene til pasientene i sykehjem. SSBs statistikk for ulike kvalitetsindikatorer for sykehjem viser store variasjoner mellom fylkene, mellom ulike institusjoner i samme fylke og på en og samme institusjon. Variasjonene er for store. Pasientene vet ikke hvilke eller omfanget av tjenester de kan få. De har ikke individuelle vedtak slik som brukerne av de hjemmebaserte tjenestene. Vi ønsker klarere regler for innhold og kvalitet på helse- og omsorgstjenestene i sykehjem. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene ber regjeringen vurdere om det bør innføres en ordning med enkeltvedtak på tjenester/tiltak i sykehjem som sikrer den enkelte beboeres rettigheter for tilpasset hjelp.   

Krav 5: Styrke tiltak som gjør at eldre kan bo trygt i eget hjem

Det er et mål at flere eldre bor lenger i eget hjem. Derfor må antallet tilgjengelige boliger økes. Vi savner en helhetlig boligpolitikk som benytter og forsterker de boligpolitiske instrumentene vi har for å gjøre flere boliger tilgjengelige. Disse utfordringene løses ikke av markedet alene.

Bant tiltakene som må styrkes er Husbankens rådgivningstjenester og lån- og tilskuddsordninger som bostøtte, samt NAVs hjelpemiddelsentralers rådgivnings og utlånsvirksomhet. 


Krav 6: Økt innsats for opplæring i digitale verktøy

Det er store gevinster ved å øke digitaliseringen av offentlig og privat sektor. Mange tjenester kan bli både lettere tilgjengelige, forenklet og forbedret. Men gevinstene uteblir om ikke brukerne kan ta i bruk digitale løsninger. 

Offentlig sektor har et etisk ansvar for at brukerne kan ta i bruk de digitale løsningene sektoren tilbyr, særlig der alternative tilbud opphører. Man kan ikke tvinge brukere og pasienter til å ta i bruk internett, nettbrett, sosiale medier eller velferdsteknologi, uten samtidig tilby relevant opplæring. Samtidig minner vi om at det alltid vil være noen som av ulike årsaker ikke har forutsetninger for å lære og ta i bruk digitale løsninger.
        
Tilbudet bør finansieres av det offentlige og utvikles og gjennomføres i tett samarbeid med brukerorganisasjonene. 

Krav 7: Egenandelssystem for tannbehandling 

I følge Statistisk sentralbyrå er det over 140 000 voksne som hvert år lar være å dra til tannlegen fordi de ikke har råd. God tannhelse reduserer faren for andre sykdommer og lidelser. Dårlig tannhelse kan medføre dårligere fysisk og psykisk helse og sosial isolasjon. En god offentlig tannhelseordning kan spare mange for smerte, sykdommer og store utgifter, samt redusere samfunnets utgifter til behandling av alvorlige sykdommer som oppstår på grunn av folks dårlige tenner. Det er billigere å forebygge enn å reparere. Munn og tenner bør behandles på lik linje med resten av kroppen. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene mener utgifter til tannbehandling bør inngå i et egenandelstak.

Krav 8: Flere møteplasser for eldre

Aktiv aldring og forebyggende helse er begreper som gjentas i flere av regjeringens planer for den eldre befolkningen. For å unngå ensomhet, sosial ekskludering, fremmedgjøring og redusert fysisk og psykisk helse, er det viktig at det finnes gode lokale samlingssteder for eldre.  

Pensjonistforbundet har gjennomført prosjektet Morgendagens aktivitetssenter (MAS).
Det er behov for flere møteplasser bygget på erfaringene fra MAS, med sentre som i tillegg til sosial kontakt tilbyr aktiviteter som er relevante for eldre og forebyggende for deres helse. Kurs i bruk av digitale verktøy er ett eksempel på en slik aktivitet. 

Krav 9: Egenandelen på medisiner og helsetjenester må reduseres

Av naturlige årsaker benytter eldre sykehustjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester og fastlegetilbudet i større grad enn andre. Mange er avhengige av flere medisiner for å klare seg. Pensjonister har tapt kjøpekraft tre år på råd. Samtidig har egenandelstakene økt hvert år. 
I budsjettet for 2018 foreslår regjeringen igjen en økning av egenandelstak 1 og 2, med henholdsvis 2,4 og 1,7 prosent. Egenandelene for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet og pasientreiser foreslås økt med 1,8 prosent. 
Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene er opptatt av at den enkeltes økonomi ikke skal påvirke om og hvor ofte man benytter seg av nødvendige helsetjenester. Derfor ber vi regjeringen om å redusere egenandelen for nødvendige medisiner og helsetjenester.

Dette er SAKO

I SAKO – samarbeidet deltar i tillegg til Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes
Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og 
LO-Stats pensjonistutvalg.

0 resultater