Dette betyr statsbudsjettet 2018 for deg som er pensjonist

Vi har sett nærmere på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, og hva det det vil bety for deg som pensjonist. Dette er gjennomsnittstall, blant annet skatten er ulik avhengig av inntekt, gjeld og formue.

Trygdeoppgjøret 2018

I statsbudsjettet presenteres de ferskeste anslagene for lønnsvekst, pensjonsvekst og prisvekst. Vi har sett nærmere på hva anslagene vil bety for neste års trygdeoppgjør, dersom dagens reguleringsprinsipp med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent opprettholdes. 

For 2018 presenterer regjeringen følgende anslag:

  • Lønnsvekst: 3,0 prosent 
  • Prisvekst: 1,6 prosent

Det gir en vekst i pensjonen på: 2,2 prosent.

Med disse anslagene vil pensjonistene isolert sett få en økning i kjøpekraften på 0,6 prosent i 2018.

Pensjonsreguleringen gir dermed en svak bedring i kjøpekraften, i motsetning til utviklingen de siste tre årene hvor pensjonene har blitt regulert lavere enn prisveksten. 

Over fireårsperioden fra 2015 til og med 2018 vil en pensjonsinntekt som var 250 000 kroner i 2014 ha fått redusert sin kjøpekraft med 7 384 kroner årlig, da pensjonen har økt mindre enn prisveksten. Det meste av nedgangen kom i 2016 da kjøpekraftsnedgangen var på hele 1,8 prosent. Reduksjonen av kjøpekraft i 2015 var 0,35 prosent, i 2017 var nedgangen på 1,2 prosent, og anslagene viser altså en oppgang på 0,6 prosent for 2018.

Regjeringen har i budsjettet et anslag på kostnaden til oppregulering av alderspensjon ved trygdeoppgjøret 2018 på fem milliarder kroner.

En pensjon som var 250 000 kroner i 2014 ville ha vokst til 274 312 kroner i 2018 dersom pensjonen hadde fulgt prisveksten. Men pensjonen har blitt regulert lavere enn dette, og vil være 266 982 kroner i 2018, som er hele 7 384 kroner lavere årlig pensjon. Samlet gir dette 22 834 kroner mindre utbetalt pensjon i perioden 2015 til og med 2018, enn dersom pensjonen hadde fulgt prisutviklingen.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker fra anslagsvis 215 milliarder kroner i saldert budsjett for 2017 til 223,1 milliarder kroner i 2018. Økningen på 8,1 milliarder skyldes både regulering og at det blir flere pensjonister. Det anslås at det vil bli 24 000 flere mottakere av alderspensjon i 2018, slik at gruppen totalt blir på 929 000 personer. Omtrent 5 milliarder av økningen kommer som følge av regulering av pensjonen i 2018. Økt minstepensjon til enslige med 4 000 kroner og gifte/samboende med 1000 kroner, fra 1. september 2017, bidrar til å øke utgiftene til alderspensjon med henholdsvis 238 millioner kroner og 75 millioner kroner.

Skatt på inntekt

Alderspensjonister får i gjennomsnitt en 200-lapp i skattelette. 160 kroner av skatteletten skyldes redusert formueskatt og 40 kroner redusert skatt på pensjonsinntekten.
Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 24 til 23 prosent. For personer med gjeld betyr redusert inntektsskatt til 23 prosent at fradragene for gjeldsrenter blir noe mindre, slik at man må betale litt mer skatt.

Trinnskattesatsene øker med mellom 0,47 og 0,89 prosentenheter.

Minstefradraget for lønnsmottagere øker fra 44 til 45 prosent og minstefradraget for pensjonister holdes uendret på 31 prosent .

Øvre grense for minstefradraget justeres opp 2,2 prosent for pensjonister og opp med 3,0 prosent for lønnsmottakere, altså i takt med  henholdsvis veksten i pensjon og lønn.

Trygdeavgiften holdes uendret på 5,1 prosent for pensjonister.

Maksimalbeløpet for det særskilte skattefradraget for pensjonister holdes så å si uendret og øker med ti kroner fra 29 940 kroner til 29 950 kroner. 

Formueskatt

Innslagspunktet for formueskatten holder seg uendret på 1 480 000 kroner og satsen holdes uendret på 0,85 prosent. For personer som betaler formueskatt så foreslår regjeringen at aksjer og driftsmidler skal verdsettes til kun 80 prosent i stedet for 90 prosent av verdien. Dersom du har en aksjeformue over 1 850 000 kroner , betyr det et  skattekutt på 0,085 pst av aksjeformuen. Eksempelvis vil en person med en aksjeformue på 3 000 000 kroner, få en skattereduksjon på 3 000 000 *0,0085 prosent = 2 550 kroner. 

Skatteklasse 2

Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2. Skatteklasse 2 gir en skattefordel for ektepar hvor kun den ene jobber, eller der den ene av ektefellene har veldig lav inntekt.

Økt merverdiavgift 

Merverdiavgift lav sats økes fra 10 til 12 prosent. Det betyr økt merverdiavgift på persontransport (buss, taxi og båt), NRK-lisens, kino-billetter, hotellovernatting, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker, museer og lignende. 

Avvikling av skaffefritak for korttidsutleie av egen bolig

Tidligere har man kunne leie ut boligen sin skattefritt for inntil 20 000 kroner i året. Dette er relevant for de som har leid ut boligen i kortere perioder. Det foreslås at slik korttidsutleie skal skattlegges fra første krone.  


 

0 resultater