Molde, Fræna og Eide får alle en netto eldrevekst på 50 prosent fram til 2030, skriver Jon Skarvøy. Foto: Per Tormod Nilsen

Hvem tenker og planlegger for din tid som syk, pleietrengende og dement?

Leder av helseutvalget, Jon Skarvøy retter i denne artikkelen søkelyset på manglende planlegging i kommunen. Spesielt tar han for seg situasjonen i kommunene Molde, Fræna og Eide, men dette er gjennomgående i de fleste kommuner.


Molde, Fræna og Eide, tre nabokommuner som alle får en netto eldrevekst på ca. 50 % fram til 2030. Å møte en behovsvekst tilsvarende halvparten av dagens antall eldre innen 2030, blir en kjempeutfordring som ikke synes å være tilstrekkelig erkjent hverken i det politiske eller administrative apparat, og langt mindre blant innbyggere og  eldre.


Behovsveksten.

Ingen av de tre kommunene har noen kjent langsiktig strategi eller plan for å takle kommende mangeårige behovsvekst. I prinsippet vil 50 % eldrevekst innebære:
50 % flere brukere enn i dag med sykehjemsbehov (korttid, langtid, avlastning).
50 % flere demente enn i dag med skjermingsbehov eller tilpasset omsorg.
50 % flere eldre enn i dag med behov for omsorgsbolig.
50 % flere eldre enn i dag med behov for hjemmesykepleie.
50 % flere eldre enn i dag med behov for praktisk hjelp i hjemmet.


Tiltak lansert for å møte behovsveksten
Bo hjemme lengst mulig når du blir syk, pleietrengende og dement.
Velferdsteknologi – digitalisering for å automatisere og robotisere produksjon og tjenester.
Mer selvbetjening - opplæring av bruker og pårørende for å avlaste kommunen.
Folkehelsetiltak – forebygge gjennom aktivisering av eldre.
Mer frivillig innsats - fra pårørende, men også andre.


Det det snakkes alt for lite om er hvordan 50 % flere med sykehjemsbehov, 50 % flere demente med skjermingsbehov, eller 50 % flere med behov for omsorgsboliger skal møtes. Behovet for tyngre helse og omsorgstjenester blir ikke borte ved å bo lengre hjemme, eller ved mangel på tjenestetilbud.


Pensjonisttidens tre faser:
1. Perioden som frisk og aktiv
2. Perioden med skrantende helse.
3. Perioden som syk, pleietrengende og dement

.
80 % av eldre er friske og aktive og mottar ingen eldretjenester fra kommunen.
10 % eldre har mer eller mindre skrantende helse, og i varierende grad avhengig av noe hjelpetjenester.
10 % eldre er syk, pleietrengende og dement, og avhengig av kommunal sykdomsbehandling, pleie og omsorgstjenester.


I periodene som frisk og aktiv, samt skrantende helse, vil vi selv ha styringen. Perioden som syk, pleietrengende og dement blir vi derimot avhengig av hva andre planlegger og bestemmer for oss.


I M og R er 8 % av eldre 67-79 år mottakere av kommunale eldretjenester (hjemmetjenester og institusjonstjenester), og 48 % av eldre over 80 år er mottakere av eldretjenester (Kostra).


Hvem tenker og planlegger eldretjenestene - egentlig. Hvem i kommunen er det som tenker og utarbeider strategier og planer for tjenestene vi eldre skal få som syk, pleietrengende og dement?
Det er i alle fall ikke de eldre. De engasjerer seg i alt for liten grad i sin situasjon som syk, skrøpelig og dement. De blir dessuten i svært liten grad spurt. Hva med pårørende? Heller ikke kommunepolitikerne er særlig aktive lengre for eldresaken. De har nærmest ramlet av, og er blitt helt avhengig av sin rådmann og administrasjonen for å mene noe. Aktørene som står igjen som tenkere og planleggere er kommunenes fagbyråkrater og budsjettøkonomene. Hvem er de?  Vet vi det? Informerer de om sin tenkning, sine strategier og planer? Kommuniserer de med de eldre?


Planlegging og etablering av eldretjenester tar lang tid. Molde har 4150 eldre over 67 år, Fræna har 1450, og Eide har 520. Innen 2030 vil Molde få 2000 flere eldre over 67 år, Fræna 730 flere, og Eide 240 flere. Innen 2030 vil Molde få 770 flere eldre over 80 år (60 % vekst), Fræna 330 flere (80 % vekst), og Eide 80 flere (47 % vekst).


Planlegging, finansiering og etablering av eldretjenester tar lang tid - flere år, og opp til fem til ti år. Planlegging vil derfor måtte foregå i en valgperiode. Utbygging og etablering i en senere periode. Med stor eldrevekst hvert år i mer enn 25 år framover, vil planlegging og etablering av nok eldretjenester bli avgjørende for om kommunens helsetjenester til syke, skrøpelige og demente eldre blir tilgjengelig i takt

0 resultater