Dårligere vilkår for eldrerådene 

Eldrerådsloven erstattes med en paragraf kommuneloven. Det kan medføre at eldrerådene får svakere rettigheter. Nye forskrifter blir avgjørende. 

Stortinget vedtok i juni å oppheve den 25 år gamle eldrerådsloven. En omfattende særlov med 9 paragrafer erstattes med en paragraf i kommuneloven med tilhørende forskrifter. Pensjonistforbundet var blant de få som protesterte da regjeringens forslag var på høring. 

- Vi har ingen garanti for at forskriftene blir like omfattende som dagens lovtekst. Derfor frykter vi at eldrerådenes rettigheter svekkes, sier generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet.

Fortsatt plikt

Det blir fortsatt pliktig for kommunene å ha eldreråd. Alle andre rettigheter for eldrerådene vil fremgå av forskrifter til den nye paragrafen. De utformes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og vil gjelde fra kommunevalget i 2019. 

I lovforslaget sto det at forskriftene vil likne på deler av den gamle eldrerådsloven. Det er likevel usikkert hvor omfattende rådenes rettigheter blir. For eksempel mener regjeringen det skal være opp til hver enkelt kommune å bestemme rådenes mandat. I verste fall betyr at eldrerådene ikke lenger skal «uttale seg om alle saker som angår eldres levekår», men kun om begrensede saksområder.

I høringsutkastet fremgår det at forskriftene fortsatt vil sikre seniororganisasjoners rett til å foreslå medlemmer. Videre skal rådene fortsatt utnevne leder og nestleder selv. Og det skal presiseres at samtlige medlemmer må være over 60 år. Pensjonistforbundet frykter likevel at forskriftene på andre områder kan bli for omtrentlige, gi kommunene for stort handlingsrom og i sum redusere rådenes muligheter for innflytelse. 

-    Vi venter i spenning på forskriftene, men et godt lovverk er i seg selv ingen garanti for gode eldreråd. Like viktig er det at rådene får tilstrekkelige sekretærhjelp og at rådsmedlemmer, folkevalgte og administrasjon får opplæring i rådenes rolle og rettigheter, sier Harald Olimb Norman.
 

0 resultater