Regjeringen gir - men tar enda mere

Regjeringen setter av 840 millioner i øket minstefradrag for pensjonister i revidert budsjett. Samtidig som trygdeoppgjøret kan gi tap av kjøpekraft for pensjonister for tredje året på rad. – Fasiten får vi 16. mai når trygdeoppgjøret er ferdig, men det ser ikke lyst ut, sier generalsekretær Harald Olimb Norman.

I revidert budsjett har regjeringen redusert bevilgningen til alderspensjon med 2,1 milliarder kroner, grunnet redusert vekst av Grunnbeløpet. Sagt med andre ord, regjeringen hadde et høyere anslag for alderspensjon enn det Teknisk beregningsutvalg har kommer frem til. Og som trolig blir fasit når trygdeoppgjøret er ferdig, gitt at årets oppgjør følger malen fra tidligere år.

- Regjeringen tar med den ene hånden, og deler ut til de som har mest med den andre. I dette tilfellet, de med høyest pensjon får mest. Minstepensjonistene betaler lite eller ingenting i skatt på grunn av sin lave inntekt, og får dermed ikke skattelette, sier Olimb Norman.

Pensjonistforbundet har regnet grovt på tallene i revidert budsjett. Organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret har krevd at regjeringen nuller ut det negative avviket på 0,7 prosent på regulering av alderspensjon, fordi det skyldes strukturendringer. Skatteletten 840 millioner kroner som regjeringen har foreslått i revidert er ikke nok til å kompensere for det negative avviket på 0,7 prosent.

Gitt at regjeringen følger reguleringsforskriften, får pensjonistene en realnedgang i alderspensjonen på 1,1 prosent i 2017, etter en nedgang på 1,9 prosent i 2016 og 0,4 prosent i 2015. Noen pensjonister har fått noe mer gjennom andre bevilgninger til pensjonister.

- Derfor krever Pensjonistforbundet forhandlingsrett. Vi må få medinnflytelse på egen inntekt. Tredje år på rad med tap av kjøpekraft er dramatisk. Da hjelper det lite at regjeringen sukrer pillen med skattelette og kaller oss budsjettvinnere. Det er vi ikke, sier generalsekretær Harald Olimb Norman.

0 resultater