Vår historie

Pensjonistforbundet ble stiftet i 1951 for å kjempe for alderspensjonister og trygdedes kår. Forbundet brøt ut av Alderstrygdedes og pensjonisters landsforbund, fordi de mente det ble for mye kos og hygge på møtene.

1. august 1951 ble Norsk forbund for trygdede og pensjonister stiftet i Moss. I 1965 skiftet forbundet navn til Norsk Pensjonistforbundet, og i 2012 til Pensjonistforbundet.

Den første formannen i Norsk forbund for trygdede og pensjonister het Ludvig Hansen og var fra Sarpsborg. Formålet med forbundet var å organisere alle alderstrygdede, pensjonister og sjømannspensjonister og ivareta deres sosiale og økonomiske interesser. Dessuten skulle de ivareta «de invalides», uføretrygdedes og morstrygdedes interesser. Målet var å samle all trygd under staten, med en pensjonsalder på 65 år for menn og 60 år for kvinner.

Østfold-basert

Det var lokalforeninger fra Oslo, Vestfold og Østfold som sto i spissen for opprøret som førte til dannelsen av det nye Pensjonistforbundet. Og i mange år lå forbundskontoret i Sarpsborg. Opp på 60 og 70-tallet var «flytting av kontoret til Oslo en gjenganger» på landsmøtene. I 1974 ble det satt ned et utvalg som skulle utrede flytting. På landsmøte i 1977 varte debatten om flytting i en og en halv dag. Avstemmingen viste 118 mot flytting og 100 for. Tre år senere ble flytting til Oslo vedtatt. Kontoret åpnet 1. mars 1982 i Samfunnshuset i Oslo.

Lokalforeninger

Pensjonistforbundet er bygget opp rundt lokale foreninger som er tilsluttet forbundet sentralt. Noen av lokalforeningene har utspring fra fagforeninger og noen er geografiske foreninger. Alle foreninger er tilknyttet et fylkeslag. Som medlem kan du være direkte knyttet til Pensjonistforbundet, du kan være medlem av et fylkes- og lokallag eller du kan være kollektivt medlem gjennom Fagforbundet.

En av pionerene innen Pensjonistforbundet var Jack Johnsen fra Oslo. I Birkelunden står en byste av Johnsen, med påskriften «reist av pensjonister i 1984». Jack Johnsen startet sitt engasjement blant en 10-12 pensjonister som møttes på en benk i Birkelunden. Etter hvert fikk de låne en hvilebrakke til sine sammenkomster. I 1937 telte gruppen 18 personer og de etablerte foreningen «Venner i Bjerkelunden». Foreningen gikk med i Pensjonistforbundet da det ble stiftet. Den eksisterte som lokalforening helt i 2012.

Jack Johnsen var blant de som brøt ut av landslaget for å dannet Pensjonistforbundet i 1951. Han ble en viktig støttespiller for etableringen av de mange lokallag som finnes i og rundt Oslo. Han døde i 1961, 76 år gammel.

Bladet Pensjonisten

Noe av det første det nystiftede forbundet gjorde var å etablere et «meddelelsesblad», et medlemsblad. Bladet fikk navnet «Pensjonisten». Det kom en gang i måneden med en abonnementspris på 2 kroner i året, eller 0,20 kroner i løssalg. Det var på fire side A4, med unntak av julenummeret som hadde åtte sider. Første redaktør var Bjarne Nygård med bakgrunn fra Sarpsborg Arbeiderblad.

Pensjonistforbundet har fortsatt medlemsbladet «Pensjonisten» som viktigste organ for medlemmene. Bladet kommer med sju nummer i året i et opplag på 180 000 eksemplarer. Hvert nummer er på ca. 100 sider og redaktøren i dag heter Trond Halvard Nedrebø.

Kampen for levelig pensjon

En av de viktigste tiltakene regjeringen Nygaardsvold innførte i 1936 var lov om alderstrygd. Men den statlige trygden var lav, og mange kommuner hadde ingen kommunale tilskudd. Derfor var alderstrygdens grunnsatser noe av det første det nye forbundet tok opp med sosialminister Aaslaug Aasland etter stiftelsesmøte i 1951.

På landsmøte i 1955 var det to saker som opptok delegatene, behovsprøvingen av alderstrygd og hevingen av minstesatsene. Landsmøtet vedtok at det viktigste var å øke minstesatsene. Ser vi på vedtakene fra Pensjonistforbundets landsmøte i 2015 60 år etter, så satte landsmøtet heving av minstepensjonen til et levelig nivå opp som den viktigste saken.

Behovsprøvingen ble for øvrig fjernet i 1957. Og I 1967 kom lov om folketrygd, der pensjonen skulle være to-tredeler av lønn ved full opptjening. Dette var også en viktig kampsak for Pensjonistforbundet. I forbindelse med innføringen av folketrygden, lagde Sosialdepartementet en storstilt informasjonskampanje. Der het det: «Ordningen vil – når den er fullt utbygget – og alders – og uførepensjoner som for personer med midlere arbeidsinntekt vil utgjøre om lag to-tredeler av inntekten.» Slik har det ikke blitt.

Honnørrabatt

En annen viktig kampsak for det nye forbundet var billettmoderasjon for trygdede. I september 1957 besluttet Samferdselsdepartementet i innføre en prøveordning de kalte «Halvbillett» for reiser med jernbanen. Billettene kunne bare utstedes til første eller andre klasse, for fram og tilbakereiser på avstander på minst 50 kilometer. Etter ble dette en fast ordning for både jernbane, buss, båt og ferger under navnet honnørbillett. Og ektefelle fikk også honnørbillett ved reise sammen med uføretrygdet eller alderspensjonist.

Minstepensjon og forhandlingsrett

Fra forbundets protokoller er heving av minstepensjon og forhandlingsrett to gjengangere. Dette er fortsatt noen av de viktigste kampsakene for dagens Pensjonistforbund, etter at forbundet mistet en lenge tilkjempet rett til å forhandle pensjon i 2011 i forbindelse med pensjonsreformen. Pensjonistforbundet fikk forhandlingsrett sammen med FFO og Handikapforbundet i 1979.

I 1976 er Pensjonistforbundet representert i «Pensjonsutredningsutvalget», det såkalte Leveraasutvalget som utreder minstepensjon i folketrygden. Utvalget går inn for å løfte kjøpekraften av minstepensjonen med 41 prosent fra 1977 til 1982.

Organisasjonen

Pensjonistforbundet startet med at 31 delegater fra 18 lokalforeninger forlot landsmøtet til Landslaget for pensjonister og trygdede i Trondheim. Den nye organisasjonen vokste jevnt og trutt, og da det ble besluttet å flytte hovedkontoret fra Sarpsborg til Oslo har organisasjonen 80.000 medlemmer. I dag ligger medlemstallet på 210.000 medlemmer, hvorav ca. 100.000 medlemmer er kollektive medlemmer innmeldt fra Fagforbundet. Det var i 15. mars 2000 at Kommuneforbundets 60.000 pensjonerte medlemmer ble kollektivt innmeldt i Pensjonistforbundet.

Forbundsledere i Pensjonistforbundet 1951 – 2015

Ludvik Hansen, Sarpsborg, 1951 – 1959, Karl Onsager, Sarpsborg, 1959 – 1965, Karl M. Johansen, Moss, 1965 – 1969, Olav Strandås, Skjeberg, 1969 – 1974, Karl Hansen, Fredrikstad, 1974 – 1977, Johan H. Olsen, Østfold, 1977-1979, Leon K. Hasle, Rjukan, 1979-1980, Olav Bratlie, Oslo, 1980 – 1986, Eivind Strømmen, Oslo, 1986, Juel Edvardsen, Østfold, 1986 – 1988, Eigil Liane, Telemark, 1988 – 1989, Einar Strand, Oslo,1989 – 2003, Kjell Samuelsen, Østfold, 2003 – 2004, Sidsel Bauck, Oslo, 2004- 2005, Mons Sandnes 2005 – 2007, Møre og Romsdal, Harry Jørgensen, Vestfold, 2007 – 2009, Borge Rørvik, Møre og Romsdal, 2009 – 2015, Jan Davidsen, Hordaland, 2015 - .

 

Forbundsleder og styre

Jan Davidsen, Hordaland, ble i 2015 valgt til forbundsleder. Med seg i styret har han Liv Thun, Nord-Trøndelag som første nestleder og Ragnhild M. Hagen, Oslo, som andre nestleder. Styremedlemmer er Terje Olav Aasterud, Buskerud, Oddbjørg Morseth, Hedmark, Bjørg Hageløkken, Hedmark (Fagforbundet) og Rolv Skirbekk, Hedmark (Fagforbundet). Sigmund Renshus, Nordland og Svenn Manum, Rogaland er henholdsvis første og andre vara til styret.

Generalsekretær er Harald Olimb Norman.

Kilde: Boken "Verdighet deltakelse omsorg Norsk Pensjonistforbundet i 50 år" og ansatte ved kontoret.

 

0 resultater